«Ikke møtt»-gebyr doblet på fire år: – Kan sette pasienter i fare

I 2019 kostet det 702 kroner å ikke møte til legetime.

I 2020 økte «ikke møtt»-gebyret til 1053 kroner.

I 2023 øker det til ytterligere 1500 kroner.

Enkel hoderegning viser at dette er mer enn en dobling på fire år.

Det får flere til å reagere.

Vil ta med saken til Stortinget

Forrige uke sendte Bjørn-Erik Heiberg et motkrav til den private røntgenklinikken Evidia i Bodø etter de avlyste timen hans ti minutter før avtalen.

Etter problemstillingen ble tatt opp, har han fått mye støtte. Heiberg forteller at mange har tatt kontakt.

– Jeg er ikke overrasket, men jeg blir enda mer innstilt på å få gjort noe. Dette må vi få en slutt på.

Det svarer Heiberg på spørsmål knyttet til forslaget om å øke gebyret.

– Dette går utover de svakeste og det er de jeg er ute etter å hjelpe, sier han.

Dette bør løftes, mener Heiberg, som forteller at han har vært i kontakt med et politisk parti. Nå håper han saken hans vil bli tatt opp på Stortinget.

– Det er rett og slett forkastelig.

Heiberg mener de som er syke og trenger tjenesten mest, vil bli enda mer belastet som følge av gebyrøkningen. Det er Ukom enige i.

Etterlyser evaluering

– Det er ingen som har klart å vise at «ikke møtt»-gebyret fungerer som det skal, sier direktør i Ukom, Pål Iden.

Ukom er Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, en etat underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.

Tidligere i år publiserte de en rapport hvor de så på hvilken effekt «ikke møtt»-gebyret har på helsehjelpen som pasienter mottar.

Han sier at en stor andel av de som ikke møter opp til legetimer, er gjengangere. Ofte er det pasienter med dårlig funksjon som ender med å få flere gebyrer som over tid bygger seg opp til en større gjeld.

Noe som kan være belastende for sårbare pasienter, mener Iden.

– Jeg tror ikke det er et gebyr som vil motivere disse pasientene til å klare å møte opp.

– Tvert imot tror jeg gebyret kan sette pasienter i fare for å takke nei til viktig helsehjelp.

Ukom etterlyser dermed en evaluering av hele ordningen for å se hva den fører til av positive og negative effekter for pasientene, behandlingen og styringen på sykehusene, opplyser Iden.

– Er det feil å øke nivået på gebyret før det er gjort en grundig evaluering?

– Det er en politisk prioritering og avgjørelse, det skal ikke jeg legge meg bort i.

Problem at folk ikke møter opp

Karl Kristian Bekeng (Ap) er statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet. Han forsvarer økningen av gebyret.

– Det er en kjempeutfordring i vår felles helsetjeneste at så mange ikke møter. Det påvirker ventetider og belaster andre pasienter.

Det er mer enn 370. 000 konsultasjoner som ble registrert som ikke møtt i 2019, ifølge Bekeng.

– Det tilsvarer i underkant av 1500 ubrukte konsultasjoner daglig.

– Men hvorfor skal dere øke gebyret når Ukom sier at det går såpas mye utover pasientene?

– De tilfellene som Ukom har trukket frem som særlig problematiske, er en del rus- og psykisk helsepasienter som har hatt utfordringer med å holde orden på egen økonomi.

– Det vil være naturlig med en evaluering av ordningen. Og se på om det finnes måter de uheldige sideeffektene av gebyret ikke rammer pasienter.

Rapporten kom to uker før statsbudsjettet skulle bestemmes. Det ble derfor ikke tatt hensyn til i denne runden.

Han påpeker at gebyret innen psykisk helse og rusfeltet ikke er økt, og at det er lavt sammenlignet med det somatiske feltet.

– De fleste som får gebyret, er folk som i utgangspunktet burde møtt til timen sin, og som eventuelt burde ha meldt at de ikke kunne møte.

Arbeiderpartiet har ikke satt en dato for når en eventuell evaluering vil skje. Men er klar på at det var riktig å øke gebyret i dette statsbudsjettet.

I sitt alternative budsjett foreslår Høyre å øke gebyret ytterligere til 1875 kroner.