Etter at kommunene først fikk medhold i tingretten i Oslo, endte konklusjonen i lagmannsretten annerledes.
Konklusjonen ble at grunneiere skal betale eiendomsskatt for grunnen kraftlinjene står på.
Bekymring i departementet
Det har ført til sterke reaksjoner både blant grunneiere og politikere. Terje Aasland (Ap), som er leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget, vil endre loven slik at grunneier ikke kan sitte igjen med den økonomiske belastningen:
Nå har protestene nådd Olje- og energidepartementet. Statssekretær Amund Vik (Ap) uttrykker bekymring for at dommen kan bremse framdriften av det grønne skiftet.
– Regjeringen er opptatt av å forsterke kapasiteten i strømnettet i hele landet, slik at den fornybare kraften kommer fram dit det er behov for den. Da er det viktig at det ikke oppstår unødige hindre.
Dommen i Borgarting lagmannsrett er anket til Høyesterett. Regjeringen vil vente på avgjørelsen i Høyesteret før de gjør en endelig vurdering av om det er behov for lovendring.
– I og med at saken nå ligger i rettsapparatet, kan det være grunn til å avvente avklaringer der, sier Vik.
– Hvem skal betale?
De tre kommunene som ble stevnet av Statnett skriver i en felles uttalelse til NRK at heller ikke de har ikke noe ønske om å skrive ut eiendomsskatt på grunneierne.
Også Statnett mener det er helt urimelig at grunneiere skal skattes for kraftlinjene. De mener det er kommunene selv som sitter på løsningen.
– De kan snu i denne saken og ikke regne grunnen inn i skattegrunnlaget, uttalte kommunikasjonsdirektør Henrik Glette i Statnett, til NRK onsdag.
Men så enkelt er det ikke, ifølge ordførerne Gerd Helen Bø i Suldal, Ola Nordal i Ås og Asbjørn Birkeland i Sauda.
– Statnett hevder at det er den enkelte kommune som selv har valgt å innføre eiendomsskatt. Kommunene kan ikke velge om tomtegrunn skal med i takstgrunnlaget. At tomtegrunn skal med, fremgår av eiendomsskattelovens paragraf 4. Det var Statnett innforstått med i rettssaken, skriver ordførerne.
De reagerer også på at Statnett onsdag uttalte til NRK at noen kommuner bestemte seg for å inkludere marka i skattegrunnlaget etter en dom i Høyesterett i 2017.
Det er ikke riktig, ifølge ordførerne. De skriver at spørsmålet om Statnett skulle betale eiendomsskatt også for grunn, var tema også i rettssaken i Høyesterett.
– Statnett trakk imidlertid den gang spørsmålet. De ba uttrykkelig om at Høyesterett ikke skulle ta stilling til hvem som skulle betale for grunn. Etter dette aksepterte Statnett skriftlig overfor kommunene og KS at selskapet aksepterte å betale skatt for grunn. Dette la kommunene til grunn for sin klagebehandling, skriver ordførerne.
Og legger til:
– Det nye er ikke at grunn skal med, men at lagmannsretten - under tvil og i motsetning til tingretten kom til at det er grunneier og ikke Statnett som er skattedebitor. Dette spørsmålet har kommunene anket til Høyesterett.
Ordførerne mener kommunene har loven på sin side når de mener Statnett må ta denne skattebelastningen.
– Det er ingen ting i veien for at Statnett erkjenner at de skal betale skatt på grunn – som loven sier skal med i grunnlaget. Det er det eneste praktiske. Skal skatten fordeles på grunneierne vil det måtte skje en fordeling på flere tusen grunneiere. At det er Statnett som bør svare skatt samsvarer med en langvarig praksis.
Statnett: – Åpenbart uenige
Statnett holder fast på at det er kommunene som sitter med løsningen på det betente spørsmålet om eiendomsskatt.
– Her er vi åpenbart uenig med kommunene om både fakta, juss og historikk. Så det får bli opp til den videre rettsbehandlingen å vurdere.
Så er det likevel grunn til å minne om at det er kommunene og ikke Statnett som skriver ut skatten som nå pålegges grunneierne.
Det er med andre ord åpenbart at de også sitter på en løsning på den situasjonen, sier kommunikasjonsdirektør Henrik Glette.