– Jeg fikk nei, for jeg går under gruppen «ung og i etableringsfasen», så derfor er jeg ikke målgruppen, sier Nora Eik.
Hun er utdannet helsefagarbeider, og flytta til Bodø da hun fikk fast jobb på et sykehjem.
Nora Eik (21) håper hun en dag kan få eie egen bolig, der hun kan male og gjøre som hun vil. I dag er inntekta for lav, og det er vanskelig å spare med høye leiepriser.
Foto: Beth Mørch Pettersen / NRKI dag bruker hun halve lønna si på husleie. Hver måned betaler hun 13.500 kroner for å leie leilighet og betale for en parkeringsplass.
Det er en midlertidig løsning, til sommeren skal hun flytte til noe billigere, men drømmen er å kunne eie sitt eget.
For selv om inntekta i dag dekker husleia, regningene og andre utgifter, så tjener hun ikke nok til å få boliglån i en privat bank.
– Jeg har jo ikke fått spart opp så mye på grunn av høye leiepriser. Skulle jeg ha spart i tillegg, så måtte jeg nesten ha levd på luft og kjærlighet, sier hun
– Siden jeg er alene og kun har ei inntekt, som ikke er så veldig høy, så blir det for usikkert for dem, forteller Nora.
Derfor hadde hun et tynt håp om at startlån kunne være veien inn til et trygt hjem.
Færre unge får startlån
Et slikt lån kan gis til dem som ikke får lån i de private bankene.
Det er ofte et rimeligere lån og du kan få lengre tid på å betale tilbake pengene.
Før var unge blant dem som var prioritert i denne ordninga.
Regiondirektør Therese Hoseth Blomsø i Husbanken bekrefter at de deler ut mer penger, men til færre.
Foto: Beth Mørch Pettersen / NRK– De var en målgruppe for startlån tidligere, men politikerne har bestemt at nå har vi andre målgrupper. Det er de som er økonomiske vanskeligstilte som skal hjelpes, sier regiondirektør Therese Hoseth Blomsø i Husbanken.
De definerer økonomisk vanskeligstilte som personer som vil ha problemer i lang tid fremover med å kunne kjøpe seg en bolig. For å få innvilget lån må de som søker ha forsøkt å spare så mye som de kan og kunne betale faste utgifter.
I fjor ble det betalt ut over 11,8 milliarder kroner i startlån fra Husbanken gjennom kommunene. Målet er å sikre at flere kan kjøpe seg sin egen bolig. Over halvparten var barnefamilier.
Men selv om staten låner ut mer penger enn før, er det langt færre som får. Størst nedgang er det blant de unge.
I 2012 ga Husbanken nærmere 2200 lån til personer under 24 år, slik at de fikk kjøpe sitt aller første hjem.
Åtte år senere var det kun rundt 380 i denne aldersgruppa som fikk samme hjelpa. Den største grunnen til avslag er at de ikke regnes som «økonomisk vanskeligstilt».
Også blant dem som er mellom 25 og 34 har det vært en stor nedgang, der er antallet som får lån blitt halvert.
– Hvis det skal endres på, så må politikerne ta tak i det, sier Blomsø.
Vil gi unge rimelige lån
Flere politiske partier har tatt til orde for at flere unge bør få mer hjelp fra Husbanken. Blant disse er Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sv, Rødt, Miljøpartiet de grønne og Venstre.
For tendensen viser at det er færre unge som eier sitt eget hjem. Særlig blant dem som har lav inntekt og de med lavere utdanning. Ifølge nye beregninger er det nesten 1 million nordmenn som nå leier boligen sin.
Men forslaget om å endre startlånsordninga støttes ikke av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H).
Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup mener de må se på andre løsninger for å gjøre det mulig for flere unge å eie.
Foto: Mette Ballovara / NRK– Nei, jeg tror det er en dårlig ide å prioritere vekk vanskeligstilte, for å prioritere opp unge mennesker som har utsikter til å spare mer, og kunne ha en god inntekt, som over tid gjør det mulig for dem å komme inn på boligmarkedet.
Men stortingsrepresentant Karin Andersen fra Sv reagerer på svaret til Astrup.
– Vi har ikke foreslått å ta fra de vanskeligstilte, vi har foreslått å lage en egen startlånsordning for de som har betalingsevne men mangler egenkapital, det vil si «foreldrebanken» i ryggen. Og vi har foreslått egne økte bevilgninger til dette, skriver hun.
Billigere utenfor de største byene
Astrup sier mange må belage seg på å spare en stund. Han peker på andre løsninger.
– Vi vet selvfølgelig at det er mange unge som har utfordringer med å komme seg inn på boligmarkedet. Og en av de tingene vi jobber med er å legge til rette for at flere kan komme seg inn på nye måter, for eksempel gjennom leie til eie-ordninger. Der man kan kjøpe en andel i en bolig, og gradvis kjøpe seg opp og bli selveier, foreslår Astrup.
For 21 år gamle Nora kan det være en mulighet. For Bodø er en av byene her til lands der prisene har økt mest de siste ti årene.
– Det blir jo veldig vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet. Også blir det jo slik at vi leier leilighet til høyere leiepris enn det du kunne ha betalt på et lån. Det syns jeg er litt trist.
Til sommeren skal hun og hunden «Nino» flytte sørover. Nora har fått jobb på et sykehjem i Mosjøen.
Der er også husprisene lavere, kanskje er det mulig å finne et litt billigere krypinn der.
25/5: Saken er oppdatert med kommentar fra Svs Karin Andersen, som presiserer at deres forslag ikke går ut på å prioritere unge framfor vanskeligstilte. Vi har også lagt til at Sp og MDG også ønsker å styrke startlånsordningen for å hjelpe unge inn på boligmarkedet.
Hvor har du råd til å kjøpe bolig?
Boligkalkulatoren er utarbeidet av NRK i samarbeid med boligportalen VIRDI
Boligkalkulatoren er nå utdatert og derfor ikke tilgjengelig.
Dette vil politikerne gjøre for boligtaperne:
Høyre (H)
Mari Holm Lønseth, stortingsrepresentant
Det er dessverre slik at vi ser at den terskelen for å komme seg inn på boligmarkedet er for høy mange steder, særlig for unge. Jeg tror at det aller viktigste vi må gjøre for at flere kan kjøpe seg bolig, er å bygge boliger.
Og vi må sørge for å ha boliger som unge ønsker å flytte inn i. Så jeg mener at vi også må sørge for at det bygges flere boliger, som er små og passelig.
Også må vi sørge for at det blir billigere og raskere å bygge, slik at vi får boligprisene ned. Det er noe av det viktigste vi folkevalgte kan gjøre for å hjelpe folk inn på boligmarkedet.
Jeg mener også vi må gjennomgå de tekniske kravene som er stilt til bolig. Mens Høyre har sittet i regjering har vi fjernet tekniske krav, som har sørget for at byggekostnadene på en leilighet for eksempel har kunnet gått ned med bortimot 100.000 kroner. Vi har for eksempel lempet på kravet om innvendig bod.
Arbeiderpartiet (Ap)
Øystein Mathisen, stortingskandidat fra Nordland
To av de viktigste tingene vi må gjøre er å bygge flere boliger. Det bidrar forhåpentligvis til å ta ned både leie- og boligprisene.
Også må vi lage ordninger slik at det er mulig for unge å komme inn på boligmarkedet. I dag er man enten avhengig av å ha foreldre som stiller opp.
Vi må satse på Husbanken. Og det Husbanken sammen med kommunene kan bidra med, er startlån. Det kan gjøre at unge som ikke har foreldre som kan bidra med egenkapital eller annen økonomisk hjelp, får støtte.
Da må vi øke rammene til Husbanken og muligheten de har til å låne ut.
Det er også en ganske stor risiko å bygge bolig i distriktene. For med en gang du setter nøkkelen i døra, så vil ikke boligen øke i verdi, slik som den ofte gjør i byene.
Der ønsker vi å komme med økonomiske tiltak, slik at det blir bygd flere boliger også utenfor byene. Det er veldig stort fokus på Oslo, men vi er opptatt av at det er utfordringer også dersom du ønsker å realisere boligdrømmen din i Vevelstad eller Gildeskål eller i kommunene utenfor de store byene.
Senterpartiet (Sp)
Sandra Borch, stortingsrepresentant
Det er ingen tvil om at situasjonen for unge folk er blitt vanskelig. Vi må forbedre situasjonen for førstegangsetablerere, og innsatsen der må intensiveres.
Og det vi har sagt er at vi må styrke husbankens virkemidler her. Og vi ønsker at det skal bli mulig å spare mer i BSU. Og kanskje også lenger.
Også er det modellen leie til eie, som funker i enkelte byer i dag, men den er ikke så utbredt i Nord-Norge i dag. Så det kan være tiltak som får unge inn på boligmarkedet.
Det handler også om å forenkle plan og bygningsloven slik at planprossesene går raskere. Og at færre byggetiltak blir søknadspliktig. For nå er det et enormt byråkrati rundt boligbygging som er svært tidkrevende. Vi vil endre bygningsloven slik at kommunene kan få en raskere saksgang i planprosessene.
Fremskrittspartiet (Frp)
Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant
Kommunenene må inn og regulere mer areal til boliger. Særlig i randsonene av storbyene.
På Grünerløkka kommer det nok til å være ganske dyrt uansett, men for oss som ikke trenger å bo midt i byen, så kan det bygges flere gode og romslige boliger som gjør at vi førstegangskjøpere kan få kjøpt oss boliger.
Boliglånsforskriften er ganske rigid på dette med femten prosent egenkapital. Når man er ung og på leiemarkedet er det vanskelig å spare seg opp til femten prosent egenkapital.
Derfor bør man se på ordninger som er litt mer fleksibel, for eksempel at man binder renta for en viss periode, det bør gi en viss slakk på egenkapitalkravet.
Vi mener også BSUordninga bør styrkes, i dag er maksbeløpet der 300.000 kroner, men hvis det skal være femten prosent egenkapital, så har man råd til å kjøpe en bolig til 2 millioner kroner og det er ganske få boliger som ligger ute til en så rimelig pris.
Så hvis man sparer litt mer, så har man mulighet til å komme opp til det som er det reelle egenkapitalkravet.
Sosialistisk venstreparti (Sv)
Kari-Elisabeth Kaski, stortingsrepresentant
Sv vil gjøre det enklere for førstegangskjøpere å komme inn i boligmarkedet.
Det handler om å bruke Husbanken, som tilbyr startlån. Det SV har foreslått er at også Husbanken skal tilby startlån til folk som har betalingsevne, som kan betale på et lån, men som ikke har egenkapitalen.
Det handler om å ha flere leie til eie prosjekter.
Og det handler om å tilrettelegge for en ikke-kommersiell boligsektor. En tredje boligsektor. Som man kan bo i og også spart seg opp nok penger til å komme seg inn i boligmarkedet og eie sin egen bolig.
Også er det jo grunnleggende urettferdig at dersom du er så heldig å ha foreldre som har penger, som kan hjelpe deg inn, så skal du få enda flere goder og ta del i det som handler om prisvekst og statlig subsidiering hvis du eier din egen bolig.
Mens de som står utenfor må betale leie, i et kommersielt leiemarked. Og de sliter med å få spart opp nok penger til å kjøpe seg inn mange steder er det egentlig umulig, for prisveksten på boligmarkedet er så stor.
Så her trengs det store grep, sånn at boligmarkedet alene ikke blir en stor driver for økt ulikhet i Norge.
Rødt (R)
Bjørnar Moxnes, partileder og stortingsrepresentant
Det viktigste er å bygge ut en ikke-kommersiell-boligsektor. Vi må ha en boligpolitikk som sikrer at vanlige lønnsmottakere, helsefagarbeidere, rørleggere, barnehageansatte, at de har råd til å kjøpe seg bolig, om det så er i Bodø sentrum.
Det vil si at det ikke er noen som skal ha profitt eller fortjeneste på boligene, men at man bygger ut boliger for kjøp og salg. Der du har en regulering av prisen, hvor du sikrer at folk som ikke har masse arv, også kan få kjøpt seg en bolig i pressområdene.
Vi må stille med gunstige lån fra Husbanken og vi sikrer at boligbyggelagene står for omsetningen av disse boligene. Det er i tråd med hele formålet med Husbanken, at folk skal få en bolig de kan eie til en overkommelig pris, også i de store byene der det er et press på prisene.
Miljøpartiet de grønne (Mdg)
Ask Ibsen Lindal, stortingskandidat
Vi har pekt på flere konkrete ting som vi mener det bør jobbes med, flere modeller av det som kalles den tredje boligsektor. Det må henge sammen med en videre utbygging. Det kan være offentlige eller ideelle leie til eie-prosjekter. Vi har jo boligbyggelagene i dag.
Vi ønsker å utvide adgangen til startlån fra Husbanken til å omfatte flere unge i etableringsfasen og barnefamilier som har behov for bolig.
Og dette er omstridt, men vi har tatt til orde for å fjerne skattefradrag på gjeldsrentene for boliglån. Det er så utrolig ulønnsomt å leie kontra det å eie, så derfor er vi alle fanget i den karusellen om at vi må inn på boligmarkedet, ellers havner vi i en fattigdomsfelle, det er jo den historien vi lever med i dag.
Det som er det skumleste med at myndighetene skal blande seg inn, er konsekvensene for boligmarkedet. Dersom renta stiger, eller du får en utflatning eller fall i boligmarkedet så er det unge førstegangskjøpere som nettopp har kjøpt som tar støyten.
Vi må se på konsekvensene, men det vi ikke må gjøre er å gjøre er slakke opp og gjøre det enklere for unge å få lån med å gjøre noe med egenkapitalskravet eller fem gangerregelen. Spør du meg burde vi støtta forslaget om å kutte fra fem til fire og en halv gang inntekt.
Når vi er i den situasjonen at så stor del av økonmoien og mye av gjelda vår er knytta opp mot bolig, så er det en ganske skummel situasjon egentlig. Det er der vi kjenner det først dersom økonomien begynner å skjelve.
Venstre (V)
Even Aronsen, statssekretær og stortingskandidat
Noe av det første vi må gjøre er å bremse den prisveksten som vi har sett i boligmarkedet og gjøre det enklere for unge mennesker, som meg for eksempel, å kjøpe mitt eget hjem.
Det skal være mindre lønnsomt å investere i sekundær og fritidsboliger, men mer lønnsomt å investere i en oppstartsbedrift gjennom at du kan få skattefradrag for det for eksempel. Slik at vi får tatt vekk disse «bolighaiene».
For å gjøre det enklere å få sin første bolig så vil vi fjerne egenkapitalkravet for førstegangskjøpere, slik at de som ikke har egenkapital til å kjøpe sin første bolig, får mulighet til det.
Vi vil gi Husbanken en tilstrekkelig ramme for startlån, og det skjer ved å øke helheten, så mer kan gå til startlån. Ved å øke andelen som går til startlån, så vil flere unge kunne benytte seg av det.
Kristelig Folkeparti (Krf)
Tore Storhaug, stortingsrepresentant
Vi vil tilpasse boliglånsforskriften for å gjøre det mulig for flere førstegangskjøpere å eie bolig, for eksempel ved å senke krav til betjeningsevne hvis førstegangskjøpere inngår langsiktig fastrenteavtale.
Øke takten i boligbyggingen, blant annet ved å forenkle og effektivisere byggeprosesser, slik at kommunenes behandling og godkjenning av byggeklare tomter ikke virker unødvendig fordyrende eller tidkrevende.
Gi incentiver og tilpasse lovverk slik at boligbyggere stimuleres til å ta i bruk alternative boligkjøpsmodeller, og gjennom plan- og bygningsloven gi kommuner med sterk boligprisvekst hjemmel til å stille krav om at en andel på inntil 20 prosent av boligene i nye boligprosjekter skal tilbys gjennom alternative boligkjøpsmodeller.
Fortsette å forenkle og modernisere regelverk og fjerne unødvendige krav og pålegg i lover og forskrifter som forsinker og fordyrer boligbyggingen.
Og så har vi i regjering endra startlånsordningen fra å omfatte mange flere unge tidligere til nå å konsentrere seg om mennesker unge/innvandrere etc. som forventes å ha problemer med å komme seg inn på boligmarkedet den ordinære vegen.