– Jeg liker å jobbe. Jeg liker ikke bare å sitte og drømme, sier Feda Hussain Amiri.
På Coop Prix i Storgata i Bodø sørger Amiri for at yoghurt-hyllene bugner over når NRK er på besøk.
– Det er viktig at det ser fint ut i hyllene, sier han.
Amiri har flyktet til Norge fra Afghanistan. Han har som mange innvandrere og flyktninger, slitt med å få seg arbeid.
Men nå kommer stadig flere flyktninger ut i utdanning og jobb. Det viser ferske tall fra kunnskapsdepartementet.
Av dem som avsluttet introduksjonsprogrammet i fjor, gikk over halvparten direkte til jobb eller utdanning.
– Jeg liker å jobbe her. Jeg liker at jeg kan bestemme selv hva jeg kan gjøre, sier Feda Hussain Amiri.
Foto: Ole Marius Rørstad / NRKBeste på ti år
Nyankomne innvandrere som er bosatt i en kommune har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet.
Blant dem som avsluttet programmet i 2018, gikk 55 prosent direkte over i arbeid eller utdanning.
– Tallene er de beste på ti år, og viser at flere får mulighet til å ta en utdanning og sikre seg varig arbeid, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) i en pressemelding.
Økningen skyldes at flere har gått over til videregående opplæring enn tidligere år, skriver kunnskapsdepartementet.
– Må stille krav
Men det er stadig stor variasjon i resultatene mellom kommunene, viser tallene som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) årlig samler inn.
– Det er viktig at flere kommer i jobb, slik at de kan forsørge seg selv og sine, sier Høyre-statsråd, Jan Tore Sanner.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixI flere kommuner som blant annet Moss, Sandefjord og Bærum, går 7 av 10 direkte ut i jobb eller utdanning. I andre kommuner er det bare 3 av 10 som kommer videre.
– Derfor er det viktig at vi fortsetter å stille krav, både til kommunene og den enkelte, sier Sanner.
– For å sikre bedre integrering vil vi også styre bosetting slik at flere kommer til kommuner med gode resultater i integreringsarbeidet, fortsetter han.
- Se fylkestallene i bunnen av artikkelen.
Positive erfaringer
Amiri har jobbet på «Prix-en» i et halvt år, på jobblæring via Nav. Han har bodd i Nord-Norge i ni år.
– Men jeg er ikke helt god i norsk. Da hjelper det å jobbe her. Sjefen og kollegene mine sier hele tiden: «Feda, hvis du lurer på noe, spør! Ikke tenk så mye», sier Amiri.
Og sjefen hans er Arnhild Moen. Hun har ansatt flere innvandrere og flyktninger i butikken i Storgata i Bodø.
– Utfordringen er språket. Det kan bli noen misforståelser. Men de er faktisk ikke farlige. Det tror jeg at veldig mange tenker. Det er de ikke, sier butikksjef Arnhild Moen.
Foto: Ole Marius Rørstad / NRKButikksjefen sier de i hovedtrekk bare har positive erfaringer.
– Selvfølgelig er det litt arbeid, men i hovedsak er det positivt. Jeg mener vi lærer like mye som de lærer, av andre kulturer, sier Moen, som skryter av Amiri.
– Han er en flott gutt, flink til å jobbe og møter i rett tid. Det er aldri noe tull med ham, sier hun.
Flere kvinner må i arbeid
Både menn og kvinner gjør det ifølge tallene bedre, men mennene rykker litt ifra, sier kunnskapsministeren.
– Derfor må vi følge opp integreringsstrategien og forsterke arbeidsrettede tiltak for kvinner, og åpne for samarbeid med sosiale entreprenører for å få flere i jobb, sier Sanner.
I Bodø håper Amiri at innsatsen hos Coop Prix skal gi ham jobb etter opplæringen er over, 2. august.
– Vi får se! Det er to-tre stykk som skal flytte, så jeg har kanskje en kjangs, smiler han.
Sjekk også tallene for din enkelte kommune hos IMDi her.
– Feda gjør det aller meste av butikkarbeid. Han fyller inn varer, rydder, og de siste ukene har vi lært ham litt opp i kassa. Han gjør egentlig alt, sier butikksjef Moen.
Foto: Ole Marius Rørstad / NRK
