De kan være både vakre og dødelige – men ikke så mystiske som du tror

De vakre krystallene oppstår spontant i naturen.

Og snøkrystaller har inspirert strikkemønster og julepynt rundt om i det ganske land.

Et symbol på individualitet og skjørhet. Noe magisk.

Men det meste kan forklares med kjemi:

Hvordan dannes iskrystaller?

Enkelt forklart: Du trenger vann og minusgrader.

Litt mer avansert:

Krystallene dannes fra fuktig luft som blir kaldere og kaldere og til slutt er miljøet gunstig nok til å skape de første kimene.

Men det å danne den første lille krystallen er ofte vanskelig.

Vannmolekylene trenger en slags «mal» for hvordan de skal organisere seg.

De trenger andre molekyler, andre partikler, de kan feste seg på for å vokse.

– I realiteten dannes de på møkk, støvkorn og andre forurensninger i lufta, forklarer professor i kjemi ved Universitetet i Oslo, Ola Nilsen.

Etter hvert kan de knekke av og bli blåst oppover. Og slik kan «støvkrystallene» hjelpe nye snøkrystaller å bli til.

Men snøkrystaller dannes lettest på allerede eksisterende snø. Snø hjelper snø.

Hvorfor varierer snøkrystaller i form?

De kan opptre som vakre stjerner, «vanlig» snø og slaps.

Selv om du synes de varierer, har de en generell form. Heksagonal. Seks kanter.

De er heksagonale fordi det er den mest energimessige gunstige formen for vann å krystallisere seg i vårt miljø.

Men på sin dans på vei ned til bakken, vil iskrystallene vokse seg forskjellige.

Det vil si: Alle snøkrystaller er like i bunn, men på grunn av variasjoner i luftfuktighet og temperatur på vei ned til bakken, så vil de variere i utseende.

Betyr det at alle snøflak er unike?

Både ja og nei.

Det kommer an på hvilke briller du har på.

– Om du er så nøye at du sier at alle vannmolekylene skal sitte på samme sted. Da vil de aldri være like, sier Nilsen.

Til og med ikke i laboratorium, under svært kontrollerte forhold, vil man klare å skape helt like eksempler.

Til tross for at de kan se like ut for det blotte øyet.

– På samme måte som to tvillinger aldri er helt like, vil to snøkrystaller heller aldri være helt like.

Hva er det beste været for å se snøkrystaller?

For at krystallene skal bli store og fine, trenger man stabilt vær.

– Vind og nedbør vil ødelegge de krystallene som er kommet. Det ideelle er vindstille og ikke for mye nedbør, sier meteorolog Matilda Hallerstig.

Plussgrader vil selvsagt også ødelegge iskrystallene

Er isroser det samme som snøkrystaller?

Du har kanskje sett det som forgreininger av is på bilruta di?

Isroser er kanskje det eneste som blomstrer på vinteren.

Men egentlig er det bare snøkrystaller som har fått litt mer tid på seg til å vokse.

– Om du titter nøye på den har de også sekskantet form, sier Nilsen.

Men sekskantene er satt sammen på en fraktalform, og har ingen begrensninger i tid.

Altså, hvor lang tid de bruker på vei ned fra himmelen.

Så de fortsetter å vokse.

– De kan dulte inn i hverandre så de ikke lenger sees på som sekskanter. Du ser heller på det som en arm som vokser. Ofte vokser krystallene i ripene på ruta.

Er alle snøkrystaller symmetriske?

Vi mennesker er opptatt av symmetri. Det som er symmetrisk, blir ofte sett på som vakkert.

Når du ser på bilder av snøkrystaller er det den ene av 100 som vises fram. Den aller mest symmetriske.

De aller fleste snøkrystaller er nemlig ikke like bemerkelsesverdig.

Jo mindre en snøkrystaller er, desto mer symmetrisk og fin er den.

– Når den er så liten og snurrer rundt vil kantene få samme miljø med tanke på temperatur og luftfuktighet, forklarer professoren.

Men når du ser på de snøkrystallene på jakka di vil størsteparten ikke være like fin. Nok til at du børster de vekk uten å tenke over det.

– Hjernen din er så selektiv at den velger bort de som ikke er symmetriske. Du tenker at den er ødelagt eller at det har skjedd noe med den, men det har ikke nødvendigvis det.

Men snøkrystaller kan være farlig?

Ja. Begravde krystaller kan faktisk være livsfarlig.

Iskrystaller kan nemlig danne svake lag i snøen. Det gir skredfare.

– Når det er tørt og fint skarelag, og du får du masse iskrystaller på overflaten av snøen, er det kjempevakkert, sier meteorologen.

Men senere når det kommer snø oppå det igjen, kan krystallene «revne» eller «falle» som et korthus.

– Det kan føre til skredfare senere i sesongen dersom du får sånne krystaller begravet.

Disse iskrystallene har et spesielt navn: Bergkrystaller. Og for å unngå skredfare kan du grave en snøprofil for å se etter krystallene.

Eksperter i denne saken:

• Professor i kjemi ved Universitetet i Oslo, Ola Nilsen.
• Meteorolog Matilda Hallerstig ved værvarslingen i Tromsø.