Det er hos amerikanske Texas Monthly at nordmenns bruk av «texas» har blitt slått opp i form av en nettartikkel. Nettavisen viser blant annet til en artikkel hos NRK i Troms, der en ivrig fisker bruker uttrykket «Det var helt texas!» etter å ha sett en sverdfisk.
Daniel Gusfre Ims, seksjonssjef i seksjon for språkrøkt og språkrådgivning i Språkrådet forteller at uttrykket har røtter langt tilbake i tid.
– Det med å bruke «texas» om ville tilstander, har vi gjort lenge. Ordet finnes ikke i Bokmålsordboka eller Nynorskordboka, men i Norsk Ordbok over nynorsk og dialekter er ordet med.
Her vises det til en litterær kilde fra 1957. I Vegard Vigerust bok «Guten som ville kjøpe Norsk Rikskringkasting» står det: «ville han laga enda meir texas i bygda?».
– Her har det opprinnelige stedsnavnet Texas fått en annen betydning. Ordet brukes allerede her for å si noe ville tilstander, eller uro og bråk.
Ville vesten
Daniel Ims, seksjonssjef i Språkrådet.
Foto: SpråkrådetSeksjonssjefen mener det er nærliggende å tro at ordet kom til norsk gjennom populærkulturen med westernbøker og -filmer.
– Dette har igjen med en oppfatning av Det ville vesten å gjøre, og de ville tilstandene under ekspansjonen vestover i USA på 1800-tallet.
– Har du andre eksempler?
– Det nærmeste jeg kommer på i farten, er «hawaii», for eksempel i «hawaiifotball». Det blir også brukt om noe ukontrollerte tilstander, men ikke like ville tilstander som de som er helt texas.
Vanlig å hente ord fra engelsk
I Texas, og også på sosiale medier, vekker altså vår bruk av ordet oppsikt. Daniel Gusfre Ims forteller avslutningsvis at de fleste lånord i norsk nå kommer direkte eller indirekte fra engelsk.
– En del også fra svensk, men ikke i like stor grad. Historisk sett har vi også hentet inn mange ord fra tysk og latin, sier Ims.
