Slik oppstod uttrykket «helt texas» i språket vårt

«Det var helt texas», stod det i en artikkel hos NRK i juli. Det fikk amerikanerne til å reagere.

Skjermdump fra den amerikanske nettsiden

Skjermdump fra den amerikanske artikkelen.

Foto: Skjermdump

Det er hos amerikanske Texas Monthly at nordmenns bruk av «texas» har blitt slått opp i form av en nettartikkel. Nettavisen viser blant annet til en artikkel hos NRK i Troms, der en ivrig fisker bruker uttrykket «Det var helt texas!» etter å ha sett en sverdfisk.

We saw the screen capture from Tumblr float around social media this weekend and were initially skeptical. But, lo and behold, the evidence has convinced us that this is really an accepted part of Norwegian slang.

Texas Monthly

Daniel Gusfre Ims, seksjonssjef i seksjon for språkrøkt og språkrådgivning i Språkrådet forteller at uttrykket har røtter langt tilbake i tid.

– Det med å bruke «texas» om ville tilstander, har vi gjort lenge. Ordet finnes ikke i Bokmålsordboka eller Nynorskordboka, men i Norsk Ordbok over nynorsk og dialekter er ordet med.

Her vises det til en litterær kilde fra 1957. I Vegard Vigerust bok «Guten som ville kjøpe Norsk Rikskringkasting» står det: «ville han laga enda meir texas i bygda?».

– Her har det opprinnelige stedsnavnet Texas fått en annen betydning. Ordet brukes allerede her for å si noe ville tilstander, eller uro og bråk.

Ville vesten

Daniel Ims

Daniel Ims, seksjonssjef i Språkrådet.

Foto: Språkrådet

Seksjonssjefen mener det er nærliggende å tro at ordet kom til norsk gjennom populærkulturen med westernbøker og -filmer.

– Dette har igjen med en oppfatning av Det ville vesten å gjøre, og de ville tilstandene under ekspansjonen vestover i USA på 1800-tallet.

– Har du andre eksempler?

– Det nærmeste jeg kommer på i farten, er «hawaii», for eksempel i «hawaiifotball». Det blir også brukt om noe ukontrollerte tilstander, men ikke like ville tilstander som de som er helt texas.

Vanlig å hente ord fra engelsk

I Texas, og også på sosiale medier, vekker altså vår bruk av ordet oppsikt. Daniel Gusfre Ims forteller avslutningsvis at de fleste lånord i norsk nå kommer direkte eller indirekte fra engelsk.

– En del også fra svensk, men ikke i like stor grad. Historisk sett har vi også hentet inn mange ord fra tysk og latin, sier Ims.