De fleste i Norge har overvekt eller fedme.
15 prosent av alle nordmenn sliter med irritabel tarm.
For Benjamin Frantzen (32) gikk det så langt at han ble sengeliggende.
– Det ble lange kvelder på jobb og mye festing. Jeg slet med store smerter i ryggen, tarmen og psyken.
– Jeg var nødt til å gjøre noe.
Siden har han ikke sett seg tilbake – og mener det er lite som skal til for å få et bedre liv.
Fikk samme råd i årevis
Benjamin smiler og ler. Til tross for at han har løpt en kupert løype i Bodømarka er han knapt andpusten.
– Det blir mellom fem og ti mil i uka, sier den spreke 32-åringen.
Men slik var det ikke for to år siden. Baderomsvekta viste godt over 100 kilo, ryggen verket og tarmsmertene var tidvis uutholdelige.
– Det gikk utover psyken. En periode var jeg langt nede og sykemeldt et helt år.
Gjennom 20-årene var han støtt og stadig hos legen på grunn av tarmsmertene.
– Jeg fikk vite at jeg hadde såkalt IBS, eller irritabel tarmsyndrom. Men det var vanskelig å finne ut hvorfor.
Han legger til:
– Rådet var alltid at jeg skulle ta meg en tur i skog og mark. Legene slår alltid fast at det er det lureste, sier Frantzen spøkende.
Begynte i det små – nytt liv i ekspressfart
Selv om rådet alltid var det samme gikk tiden før Benjamin tok det på alvor. Ti år med smerter ble imidlertid til slutt nok.
– Jeg begynte med en eller to styrkeøkter i uka. Det ble raskt endring. Humøret ble bedre og jeg hadde mer energi.
– Rådet jeg hadde fått i årevis hjalp. Rett og slett.
Litt ble raskt mer.
Plutselig løp han heller en ekstra runde i nabolaget enn rett på Burger King for å få seg en stor meny.
Nå er 30 kilo borte. Og alkohol er historie.
– Jeg tåler det ikke. Jeg blir skikkelig syk. Da har jeg funnet ut at jeg heller kutter det ut.
– Hvor mye betyr alt dette for kropp og sjel?
– Alt har blitt veldig mye lettere. Det er tungt å være i dårlig form, svarer Benjamin og legger til:
– Jeg bruker å spøke med at jeg ikke tåler å slappe av. Det stemmer nesten, for jeg blir dårlig om jeg ikke trener.
Påvirker barnet i lang tid
At Benjamin løper raskere og føler seg bedre er vel og bra for ham.
Men i sommer ble han også far for første gang. Benjamin understreker at det er litt mer utfordrende å få trent, men at det er fullt gjennomførbart.
Og at den nybakte faren fortsetter treningen kan være viktig for flere enn ham.
– Eplet faller ikke langt fra stammen.
Det sier forsker Vegar Rangul ved NTNU.
Han har forsket på sammenhengen mellom foreldres og barns aktivitetsnivå og forklarer at hvordan foreldrene oppfører seg påvirker barna.
Også hvor aktive de er.
– Et barn adopterer ofte den adferden de nærmeste har. Ser barnet at det er naturlig å være fysisk aktive så blir de ofte det selv.
– Barnet gjør ofte som foreldrene.
Rangul understreker at dette også gjelder andre aspekter i livet. Ber du barnet ditt legge bort telefonen, men selv trykker videre, vil det være hjelpe lite på adferden.
– Hvis du ønsker at barnet ditt skal være aktiv gjennom oppvekst, og videre i livet, hva er de viktigste faktorene?
– Det er to hovedfaktorer som påvirker; at foreldrene er aktive og at barna deltar i organisert idrett.
– Om det ikke slår ut med en gang ser vi at det kan påvirke barnet senere i livet når det vokser opp.