Skremmer vekk rovdyrene

- Vi håper at den ordninga har en skadereduserende effekt. Det er vanskelig å si hva som hadde skjedd hvis vi ikke hadde gått med hundene her, sier Bjørnar Hansen.

Hansen er en av åtte sauegjetere i Hattfjelldal og Grane. De to kommunene er de eneste i Nordland som årlig får støtte fra Fylkesmannen til å ansette sauegjetere. Tre netter i uka går han med vokterhund over store områder i Susendal og Hatten-området. I Hattfjelldal er det over 15.000 sauer. Hansen har for 2.000 av dem.

- Det blir mye gåing og mange kilometer på en natt.

Du blir ikke lei av all gåingen da?

-Neida. jeg er personlig veldig glad i å gå ute i skog og mark. så det synes jeg er fint, sier Hansen.

Gitt resultater

All gåinga til Bjørnar Hansen og resten av saugjeterne i Hattfjelldal og Grane har vist seg å ha en positiv effekt. Området er et av de mest rovdyrutsatte i Nordland, med både bjørn, gaupe, jerv og ørn. Siden gjeterordninga ble innført i 1993, er tallet på sau tredoblet i området. Samtidig er tapene av sau stabilisert, og i prosent lavere her enn gjennomsnittet er for Nordland.

- Det høres ut som et veldig bra prosjekt, sier leder i Rovviltnemnda i Nordland, Ann Hege Lervåg.

Lervåg forteller Rovviltnemnda er for alle ordninger som kan gjøre at tapet av sau går ned. Tapstallene for Hattfjelldal i 2008 var litt over sju prosent. For Nordland samlet var tapene nærmere åtte prosent. Forskjellen er altså tilsynelatende ikke enorm, men enkelte områder i Nordland har opplevd sauetap på hele tredve prosent. Det viser at den tradisjonelle metoden fortsatt fungerer.

Oppfordrer andre

Lervåg frykter store sauetap i Nordland også i sommer, og ser gjerne at flere kommuner legger til rette for bruk av gjetere.

Er det her noe som rovviltnemnda og myndighetene burde vurdert andre plasser?

- Det er noe vi absolutt bør gjøre. Hvis det er beiteområder rundt omkring i Nordland som har lyst til å prøve det, så er det en mulighet for å ta kontakt med oss så vi kan se hva vi kan gjøre, sier Lervåg.