Ingen vil betale for å lyse opp skoleveien: – Dette er ikke forsvarlig

I flere tiår har det vært lys langs veien i den lille jordbruksbygda Kjeldebotn i Narvik kommune.

Men noe har skjedd.

Etter at Nordland fylkeskommune overtok ansvaret for vedlikehold av veien, har lyspære etter lyspære slukket. Veien blir mørkere og mørkere. Ingen kommer for å skifte dem.

For fylkeskommunen tok kun over ansvaret for veien. Lysene eies av kommunen. En problemstilling vi finner igjen flere steder.

– Våre barn venter på skolebussen ved veien. Det er ikke en forsvarlig begynnelse på skolehverdagen, sier Karl Robert Hauge.

Han er irritert.

– Det er ingen tvil om at det er lettere å kutte i distriktene og bygdene, enn hva det er i store byer. Vi er færre folk, og ikke så synlig i det daglige. Det er lettere å kutte i utkantstrøkene, for dette er noe de ikke ser til daglig, sier han.

Ektefellen, Inger Larsen, er enig.

– Jeg syns det er veldig skummelt. Mange ganger følger vi ungene til bussen, med hodelykt og refleksvest.

Venter i mørket

Ved en rekke busstopp langs veien står det hver dag barn og venter på bussen til skolen.

Kun de seks første som går på bussen venter på et opplyst busstopp. Forskjellen?

Det er en kommunal vei. Her har kommunen ansvaret, og de har montert nye ledlys.

Jøran Kåringen Bakkemoen er rådgiver for veiforvaltning i Nordland fylkeskommune. Han sier fylkeskommunen kun sørger for belysning langs veiene der det er nødvendig av trafikksikkerhetsmessige årsaker.

– Det er dermed ikke tatt hensyn til turisme, annen næring eller trivselsbelysing, sier han.

Forskning viser at veilys i gjennomsnitt reduserer tallet på personskadeulykker i mørket med 21 prosent, og tallet på ulykker med drepte og hardt skadde med 49 prosent, ifølge Transportøkonomisk Institutt (TØI).

– Hva tenker du om at skoleelever her må stå i mørket å vente på bussen?

– Rent teknisk er det ikke krav om belysning av holdeplasser hvis de ikke er en del av for eksempel en gang- og sykkelvei. Rundt i Nordland finnes det mange hundre steder der skolebarn venter på bussen uten at det er belysning ved holdeplassen, sier han.

Bakkemoen i fylkeskommunen er tydelig på at det bare er den trafikksikkerhetsmessige nytten av veilys som vurderes.

Først hadde kommunen sagt seg villig til å overta noen av lysene langs skoleveien. Men siden skolen i bygda er lagt ned, mener de at det ikke er nødvendig.

– Hva må til for at det skal komme lys her?

– Det må nesten kommunen svare på.

Så hva svarer kommunen?

Overtok 18 av 350 lys

Trond Solberg, enhetsleder for vei og park i Narvik kommune, sier at de er tydelige på at det er veieieren som har ansvar for at gatelysene langs sine respektive veier.

Kommunen har bedt at Nordland fylkeskommune overtar 350 lys langs fylkesveiene.

Fylkeskommunen har kun sagt ja til å overta 18. Og det er noe av problemet.

Kommunen vil ikke betale for å lyse opp fylkeskommunale veier, og fylkeskommunen vil ikke overta ansvaret for eksisterende lysanlegg på nettopp fylkeskommunale veier.

– Det som er trist her, er at det er innbyggerne rundt omkring som blir den som lider for uenigheten. Det er mange kommuner som har slått av gatelysene på fylkesveiene, siden de mener det er fylkeskommunens ansvar.

– Men hvis dette var en kommunal vei, ville det ha vært lys her da?

– Det kan jeg ikke svare på. Dette er en diskusjon som pågår over store deler av landet. Men det Narvik kommune er i gang med å gjøre nå, mens vi venter på en avklaring, er å ta en egen vurdering av trafikksikkerheten på fylkeskommunale veier hvor vi står som eier av gatelys. Og vurderer om vi må gjøre noe. Det skal vi også gjøre her. Hva utfallet blir, er for tidlig å si.

Kirsti Kierulf, er administrerende direktør i Norsk kommunalteknisk forening. Hun forteller at dette er en vanlig problemstilling.

Samme utfordring flere steder

– Egentlig er det veieiers ansvar å sørge for tilstrekkelig trafikksikkerhet. Det inkluderer veilys. Men en veistrekning eies gjerne av flere, oftest både fylkeskommune og kommune. Derfor har det vært praksis flere steder at partene inngår egne avtaler for hvem som har ansvar for forskjellige sider ved driften av veiene, som for eksempel lysene, sier hun.

Kierulf trekker frem sammenslåingen av Vest- og Aust-Agder, der en av fylkeskommunene hadde tydelige avtaler med kommunene, mens den andre fylkeskommunen ikke hadde det.

I forbindels emed sammenslåingen ble det diskusjoner om hvem som skulle sørge for lys langs veiene.

– Og i mange tilfeller har ingen av partene penger til dette.

I tillegg jobbes det nå med å bytte til LED-pærer i veilysene i Norge. Dette er et kostbart arbeid, som skaper nye diskusjoner om hvem som skal ta regninga.

Men ifølge Kirsti Kierulf er dette et arbeid som til syvende og sist vil gagne både kommune og fylkeskommune.

– Det er et slags kinderegg. Ledlys bruker mye mindre energi, så strømutgiftene vil gå ned. Ny teknologi, som sensorstyrte veilys, vil også sørge for lys langs veiene når det er trafikk der. Og økt trafikksikkerhet kommer oss alle til gode, sier hun.

Kirsti Kierulf i Norsk kommunalteknisk forening forteller at denne type diskusjoner kan ta tid å løse. Hun anbefaler partene å sette seg ned sammen for å bli enige om hvordan de skal fordele ansvaret.

– Det vil lønne seg. Å sørge for å lyse opp veiene med ledlys er kanskje et av de beste klimatiltakene de kan gjøre. Det spare masse strøm, i tillegg til å være et flott bidrag til økt trafikksikkerhet.