Tomine (12) fikk det faren aldri fikk

Tomine Jenssen er 12 år og går i 7. klasse på Leirfjord barne- og ungdomsskole på Helgeland.

Hun elsker å tegne, og er glad i skolen.

Men på skolen har hun en del utfordringer.

Tomine har dysleksi og ADHD. Det påvirker alle aspekter av livet hennes.

– ADHD er at du har litt vansker med alt. Det kan være vanskelig å fokusere, hjernen din er sånn «poff!». Også har jeg veldig masse energi, og det er litt vanskelig å sove, sier Tomine.

Faren har noe av den samme energien og uroligheten, men fikk aldri tilrettelagt undervisning.

– Det betyr alt, sier han om hjelpen datteren hans nå får.

– Jeg visste hva ting var, men jeg forsto det ikke

Inne i klasserommet står pultene plassert slik som i de fleste klasserom: To og to sammen, på rekke og rad.

Bakerst, ved vinduet, sitter Tomine Jenssen.

Det hun liker best med skolen, er de som sitter rundt henne. Å være med vennene sine.

Likevel er ikke trivsel på skolen en selvfølge for henne.

– Det er litt vanskelig å konsentrere seg, på grunn av diagnosen min.

I sommer flyttet familien til Leirfjord fra en nabokommune for å få en miljøforandring, og for å slippe daglig pendling med ferge.

Da Tomine begynte på ny skole, ble hverdagen mye lettere.

Før fikk hun lov til å tegne, eller gjøre lettere mattestykker i et annet rom, mens de andre elevene lærte noe nytt i klasserommet.

Da hun kom til Leirfjord var Tomine god i pluss, men resten av matematikken fikk hun ikke til.

– Jeg visste hva ting var, men jeg forsto det ikke.

– Hvorfor forstår du det nå?

– Fordi jeg får det forklart, og jeg får prøve.

– Hvordan føltes det da du plutselig fikk til ting du ikke forsto før?

– Da følte jeg meg smart.

NRK har vært i kontakt med Tomines tidligere skole, som ikke ønsker å kommentere saken.

Stor glede at barna har det bra på skolen

Hjemme på kjøkkenet sitter familien.

Turid og Raymond Jenssen er foreldrene til Tomine og lillesøsteren Victoria.

– Det er vår jobb å sørge for at barna våre får en god og trygg oppvekst, sier faren.

– Så er det godt for oss at når vi sender dem på skolen, vet vi at de får utbytte av den tida de har der, legger moren til.

På Leirfjord barne- og ungdomsskole har barna fått tilrettelagt undervisning servert på sølvfat.

Blant annet ble familien med en gang introdusert for et skriveprogram som skulle hjelpe barn med dysleksi.

Men for Turid og Raymond har kravene lærerne stiller til Tomine vært viktige.

– Det er viktig at de stiller rett mengde krav. For at du skal kjenne på mestring må du også plages litt, men det handler om balanse mellom mestring og motstand.

Dette handler om ens selvbilde. Det har faren til Tomine selv erfart.

Dro inn til byen og spurte om hjelp

– Man blir gående rundt å føle seg dum, helt til man finner ut at man ikke er det.

Faren til Tomine, Raymond Jenssen, hadde store utfordringer da han gikk på skolen på 80-tallet. Han var urolig og mestret ikke det faglige.

Raymond fikk ingen tilrettelagt undervisning.

Da Raymond var omtrent like gammel som datteren er nå, dro han til byen for selv å be om tilrettelagt undervisning.

Han fikk nei.

Raymond kunne blant annet ikke snakke engelsk før godt inn i voksenårene.

– Det er fælt at man skal leve halve livet og tro at man er dum. Så viser det seg at jeg ikke var det. Det er ganske grufullt.

Først i voksen alder opplevde Raymond mestring på skolebenken, og nå er han utdannet sjøkaptein. Nå har han et helt annet selvbilde enn han hadde da.

– Jeg vet i dag at jeg ikke var dum. Jeg trengte bare litt ekstra hjelp til å forstå.

– Skulle du ønske du fikk samme oppfølging på skolen som Tomine får?

– Ja. Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært i dag om jeg hadde gått ut av ungdomsskolen med karakterer sånn som de andre.

Leksefri

Og foreldrene har vært bekymret for Tomine sin videre utdanning.

Men nå ser de flere muligheter for datteren sin.

– Utdannelse i dag er såpass viktig. Det må alle ha hvis man skal klare å overleve i dette samfunnet. Blir du stående igjen på perrongen når toget går, kan du få problemer.

Tomine har ADHD, dette gjør ikke at hun er mindre smart enn de andre elevene, men at hun blant annet trenger mindre arbeid, forklarer moren.

Tomine har ikke lekser. Når hun er på skolen bruker hun mye av seg selv, så når hun kommer hjem er hun veldig sliten. Da vil hun som regel være for seg selv og koble helt ut.

– Og å da skulle begynne med lekser, det har vi hatt dårlig erfaring med. Det var er stor kamp hver gang.

Leirfjord barne- og ungdomsskole har møtt foreldrene godt, men det betyr ikke at alt på den tidligere skolen var feil.

– Jeg mener ikke alt som er gjort før er feil, men noen ganger tror jeg det er sunt å bli sett med nye øyne.

Hovedpersonen i Tomines mestring er kontaktlærer Johanne.

Forventer lik arbeidsinnsats

– Vi har hatt veldig tydelige forventninger til Tomine fra dag én. Etter at vi ble kjent med henne, har vi satt forventninger til hva vi viste at hun kunne klare, sier Olsen.

Det faglige løftet foreldrene forteller om, handler blant annet om en blanding av relasjonsbygging og klare forventninger.

Det kontaktlæreren er helt klar på er at hun forventer lik arbeidsinnsats fra Tomine som hun forventer av resten av klassen.

– Når vi er på skolen så er vi her for å lære. Tegning kan man gjøre på et annet tidspunkt, eller avtale når det er en tid for det.

På prøvene kan lærerne ta bort noen av spørsmålene fra Tomine sine prøver.

– Fagstoffet må ikke bli for vanskelig slik at det dreper motivasjonen. Det må være en balanse som gjør at hun har noe å strekke seg etter, men heller ikke at det blir for vanskelig slik at hun aldri møter noe hun kan.

Et av grepene til Olsen er å skrive opp dagsplanen på tavla slik at alle elevene kan se hva som skjer den dagen.

Dette er for at barna som mister konsentrasjonen, lett kan vite hva resten av klassen driver med.

Men krav og forventninger kan kun fungere hvis læreren har god relasjon til elevene.

– Jeg tenker relasjonen er utrolig viktig. Elevene må være motivert til å lære av deg, hvis ikke kommer du ingen vei.

Det læreren gjør er helt på linje med hva ADHD Norge anbefaler.

– Det som passer for elever med ADHD, passer for alle elever.

Nina Holmen, fagsjef i ADHD Norge sier barn med ADHD ikke har noen automatiske krav til spesialundervisning på skolen, men at alle elever har krav om tilrettelagt undervisning.

ADHD Norge har laget en Lærer-guide som gir råd om hvordan de kan tilrettelegge for disse elevene.

– Det er klar og tydelig struktur, hjelp til påminning, god relasjon, gi tillit og gi realistiske forventninger til eleven. Dette er noe lærerne kan klare innenfor den ordinære opplæringen, sier Holmen.

Hun erfarer at dette er noe som ikke alle skoler får til, men at generelle tilpasninger som passer for elever med ADHD, passer for alle elever.

– Det gjør det bedre for hele klassen, fordi det er struktur, orden og system og det er bra for alle.

Hun understreker likevel at det å tilpasse til alle elevers behov, spesielt elever med komplekse sammensetninger av læreforskjeller, er resurskrevende.

– Jeg ønsker å få frem at mange lærere gjør en god jobb og ønsker det beste for sine elever, men det er blitt mye å håndtere for læreren alene. I komplekse saker trenger lærerne hjelp, sier Holm.