Fjerner krav om skjørt, beige strømpebukse og høye hæler

– Vi liker jo å tenke at vi er ganske moderne i 2021, men likevel er det mye som henger igjen fra gammelt av, sier Hella.

I fjor var hun vernepliktig i Sjøforsvaret, nærmere bestemt ved Madla. I sommer ble hun valgt til hovedtillitsvalgt.

Selv bruker hun vanlige uniformsbukser når hun er i tjeneste. Men blant lederne deres har det vært et krav til at kvinner skal gå i skjørt ved «formelle og representative anledninger».

Det vil si når de blant annet har oppstillinger, bytter ut sjefer, er på besøk i utlandet eller får besøk.

Først i høst droppa Sjøforsvaret kravet om at de måtte gå i skjørt.

«Jeg får en ekstremt umilitær gange ...»

Reglene om kleskoden i forsvaret har vært mye diskutert blant de ansatte.

– Forsvarets endringer viser at de tar mangfold på alvor og ønsker individuelle forskjeller velkommen. Dette er en god start, sier Nina Grimeland.

Hun er orlogskaptein og leder for Militært kvinnelig nettverk (MKN). De har jobbet for at sjøforsvaret skal la sine ansatte velge det som passer dem.

Når reglene blir offisielt endret fra nyttår, er det første gang siden 2013, skriver Forsvarets Forum. Det var de som omtalte saken først.

Under kan du se bilder av uniformer for kvinner og menn i Sjøforsvaret, som følger reglene fra 2013.

Men kravene om at kvinner skal gå i skjørt, ha hæler på skoene og beige strømpebukse passer ikke alle.

Sjøforsvaret svarer at de jobber for å tilpasse klærne. Men de understreker at uniformen er en viktig del av historien og kulturen til forsvaret.

– Uniformen representerer staten, den autoritet Forsvaret er gitt og forsvarsansatte er opplært til å bære den med verdighet, skriver Arild Edinsen, som er sjefsmester Sjøforsvaret.

– Hvorfor er vi kommet til 2021 før denne endringen kommer (burde ikke dette kommet for lenge siden)?

– Endringen har kommet etter forslag spilt inn i de formelle kanalene vi har i Sjøforsvaret. Det er denne måten endringene blir gjort. De vurderes opp imot funksjonalitet, tradisjon og behovet for å endre tradisjon i forhold til samfunnsutvikling, lovverk etc., skriver Edinsen.

Ba om kjønnsnøytrale uniformer

Nina Grimeland i Militært kvinnelig nettverk hadde et ønske om at Sjøforsvaret skulle strekke seg enda lenger

– Vi anbefalte et kjønnsnøytralt reglement, men det tar nok noe tid før Forsvaret som organisasjon er modne for dette. Forsvaret har ikke åpnet opp for menn i skjørt og pumps, sier Grimeland.

Hun påpeker at det viktigste er at uniformen fungerer og at de som bruker den kan gjøre oppgavene sine på en god og sikker måte.

Hun vil ikke at tradisjoner skal vike, men at de skal vise mangfold. Det gjør de ved å la folk som jobber i forsvaret får beholde sin identitet knytta til kultur, religion, kjønnsidentitet og alder.

– Gjennom å åpne opp for et mer nøytralt reglement, ivaretar Sjøforsvaret dette.

Menn i skjørt?

Sjefsmester Arild Edinsen i Sjøforsvaret skriver at det er viktig for dem at alle blir hørt, og føler seg inkludert. Også menn som ønsker å bruke skjørt.

– Jeg har ikke opplevd dette enda, men Sjøforsvaret respekterer enhver ansatt sin legning. Dersom dette blir en sak vi måtte ta stilling til, vil vi selvfølgelig finne løsninger.

– Når det gjelder å få dette inn i uniformsbestemmelsene etc., ser jeg det som naturlig at en slik diskusjon tas opp på Forsvars-nivå, skriver Edinsen.

Tror flere kvinner vil vurdere sjøforsvaret

Hovedtillitsvalgt Frida Sofie Træland Hella mener at små ting som valg av hæler, skjørt og farge på strømpebukser er viktig.

– Endringer handler om å følge med i tiden. Det er på ingen måte farlig å gjøre det, så jeg synes det er utrolig bra at de viser at de kan omstille seg i takt med samfunnet.

– Og det tror jeg øker rekrutteringssjansen deres for å få flere kvinner til sjøs, sier hun.