Ny studie: Felles soverom i Forsvaret bedrer menns holdninger til kvinner

Mannlige rekrutter som bor og jobber med kvinner, blir mer positive til likestilling. Men effekten kan være kortvarig, viser ny forskning.

Vernepliktige

Håkon Bentz (til venstre), Benjamin Erichsen og Vilde Audiau er vernepliktige i Garnison Sør-Varanger. De mener kjønn er irrelevant i Forsvaret.

Foto: Kristin Humstad / NRK

– Det er tydelig at man kan endre holdninger. Men vi ser at holdningene går tilbake etter en stund, sier én av forskerne bak studien, Andreas Kotsadam fra Frischsenteret.

Det er seks år siden Stortinget vedtok verneplikt for begge kjønn i Norge. Kvinner født etter 1997 fikk «tvungen» førstegangstjeneste i Forsvaret, på lik linje med menn.

Nå har forskere fra Sverige, USA og Norge sett på hvilke holdninger mannlige rekrutter har til kjønn og likestilling.

I et eksperiment har forskergruppen funnet ut hvordan det preger mannlige soldater å tjenestegjøre sammen med kvinner. De ønsket å se på om det er mulig å endre en dominerende gruppes innstilling til en minoritet ved å tilbringe tid sammen.

Ifølge studien var de mannlige deltakerne som delte rom med kvinner, mer positive til likestilling enn de som ikke gjorde det. De fikk også bedre holdninger til det motsatte kjønn.

Likte «Morten» mer enn «Ida»

Norge er ett av få land i verden som har allmenn militærtjeneste for begge kjønn. Andre land med samme ordning er for eksempel Israel, Nord-Korea og Malaysia.

Studien av 500 norske rekrutter fra Brigade Nord gir derfor et unikt innblikk.

Det er forskning.no som omtalte studien først.

I eksperimentet ble menn «utsatt» for kvinner, altså: de delte rom med kvinner i Forsvaret i åtte uker. De jobbet også tett sammen. Før, under og etter målte forskerne både holdninger og trivselen hos mennene.

Resultatet viste en merkbar forskjell mellom de som bodde på rom med kvinner og de som var i rene mannegrupper. Rekruttene som delte gruppe med kvinner fikk bedre holdninger til likestilling generelt og ble mer positivt innstilt kjønnsdelte grupper i Forsvaret.

I et av eksperimentene ble deltakerne presentert for to laglederkandidater. Disse hadde helt like kvalifikasjoner, bare at den ene het Morten og den andre Ida.

Ifølge forskeren ble Morten likt best. Men, de som hadde bodd og jobbet tett med kvinner, diskriminerte mindre også her.

Pauline Tveit og Sverre Jervell, rekrutter i Brigade Nord

Pauline Tveit og Sverre Jervell er glad for at de får være en del av samme lag.

Foto: Malin Straumsnes / NRK

Bekymret for den «militære følelsen»

I tillegg til å se på holdningsendringer og atferd, så forskerne på hvor godt soldatene gjorde det i jobben, og på trivsel.

– Vi så ingen forskjeller på trivselen til soldatene, eller på hvor bra de presterte, sier Kotsadam.

Han forteller at dette har vært en bekymring blant annet i USA. Der har det vært en slags myte om at mannlige soldater mister den «militære følelsen» sammen med kvinner. Ifølge forskeren samsvarer ikke dette med deres studie.

– Det er tydelig at man kan endre holdninger. Men vi ser at holdningene fort går tilbake.

For et halvt år etter at rekruttperioden var over, viste det seg at de mannlige soldatene som hadde endret holdninger da de bodde og jobba i lag med kvinner, hadde falt tilbake til gamle tankesett.

Kotsadam sier det er vanskelig å vite hvorfor holdningsendringen kun er kortvarig. Men det er noe de skal forske mer på.

Vernepliktige

Håkon Bentz (til venstre), Benjamin Erichsen og Vilde Audiau er vernepliktige i Garnison Sør-Varanger. De mener kjønn er irrelevant i Forsvaret.

Foto: Kristin Humstad / NRK

Ser bare fordeler

Pauline Tvedt er rekrutt i Brigade Nord i Indre Troms. Hun mener det ikke er forskjeller mellom kvinner og menn i Forsvaret.

– Alle gjør de samme oppgavene og alle kler seg likt. Man får bidra like mye, uavhengig av om man er jente eller gutt, sier hun.

Sverre Jervell er helt enig i at de sammen blir et godt lag.

– Det er bare fordeler med kvinner i Forsvaret. Det er vel så mange kapable kvinner som menn og man stiller de samme kravene til begge, sier han.

Litt lenger nord og øst, i garnisonen i Sør-Varanger, tjenestegjør Håkon Bentz, Benjamin Erichsen og Vilde Audiau. De mener kjønn ikke har noen betydning i Forsvaret.

– Vi har en profesjonalitet der vi ser bort fra kjønn. Når jeg er på rom eller tjenestegjør sammen med jenter, tenker jeg ikke over det. Vi er her for å løse et oppdrag, sier Bentz.

– Det er naturlig at både menn og kvinner tjenestegjør i Forsvaret, siden vi beskytter hele Norge. Hvor god jobb man gjør, går ikke på kjønn, men på hva man gjør som individ, mener Erichsen

Vilde Audiau sier hun ikke tenker over at hun er kvinne i Forsvaret.

– Det handler om hvilke kvaliteter du har. Det er jo ikke unormalt at kvinner og menn gjør det samme og har de samme kravene, sier hun.

– Mer fokus på kjønn før

Sjefen for Sambandsbataljonen, oberstløytnant Marte Burchardt, startet i Forsvaret for 25 år siden, lenge før verneplikten for kvinner ble innført.

– Det var nok mer fokus på kjønn før, fordi vi ikke var så mange. Men den største forskjellen er nok at det var frivillig da jeg begynte, sier hun.

 Oberstløytnant Marte Burchardt

Oberstløytnant Marte Burchardt ser på kvalifikasjoner før hun ser kjønn.

Foto: Malin Straumsnes / NRK

Burchardt mener verneplikten kan skape bedre holdninger hos den enkelte.

– Våre ansatte er selektert på kjerneverdiene respekt, ansvar og mot. Det er ikke nødvendigvis de som kommer inn på førstegangstjeneste. Der får vi inn et gjennomsnitt av befolkningen. Men det å være her og bo sammen med mange med forskjellig bakgrunn kan være med å bidra til at man får større forståelse for mangfold og ulike personligheter. Men at man kan endre synet på likestilling gjennom tolv måneder, er jeg ikke helt overbevist om, sier hun.