Sintef: – Regjeringen misforstår fundamentalt

Regjeringen mener det er for dyrt å satse på hydrogen akkurat nå. – Helt feil, sier markedsdirektør for Sintef, som mener en etablert hydrogenindustri kan være på plass om bare noen få år.

Rolls-Royce har levert mye utstyr til gassfergene

Hvis SV får det som de vil skal Lofotfergene gå på hydrogen fra 2024. Dette kan være starten på en nasjonal hydrogensatsing. Men frem til nå har regjeringa sagt nei.

Foto: Sigurd Steinum / NRK

Mens et utvalg med representanter fra Ap, Sp, SV og MDG mener Norge bør gå inn for storskala hydrogenproduksjon , mener regjeringen kostnadene må ned før det kan satses.

– En fundamental misforståelse i regjeringa og det offentlige virkemiddelapparat, mener markedsdirektør for Sintef, Steffen Møller-Holst.

Markedsdirektør for SINTEF, Steffen Møller-Holst

Markedsdirektør for Sintef, Steffen Møller-Holst, mener regjeringa burde satse mer på hydrogenindustrien. Sånn som strategien er lagt opp nå vil Norge bli akterutseilt av de større europeiske nasjonene – selv om vi har bedre forutsetninger.

Foto: SINTEF

Møller-Holst jobber til daglig for Sintef, Skandinavias største uavhengige forskningsinstitutt som har mer enn 30 års erfaring innen hydrogenteknologi.

Han peker på at det er direkte misvisende når regjeringen i deres beskjedne hydrogensatsing argumenterer med at teknologiene er umodne.

Regjeringen: – For høye kostnader

Regjeringen la i starten av juni frem en ny nasjonal hydrogenstrategi.

Til denne var det store forventninger.

SV-politiker Lars Haltbrekken forventa å få klarsignal til oppdriften av hydrogenferger til Lofoten , og dermed oppstart av den gamle hydrogenfabrikken i Glomfjord.

Dette skulle være starten på en storskala hydrogensatsing.

Lars Haltbrekken

Stortingsrepresentant for SV og medlem av energi- og miljøkomiteen, Lars Haltbrekken, vil at Lofotfergene skal være startskuddet for en norsk hydrogensatsing. Han har nå utfordret samferdselsministeren for å få fortgang i saken.

Foto: Åsa Maria Mikkelsen

Drømmen ble imidlertid knust da regjeringen sa det blir for dyrt å satse på hydrogen akkurat nå.

– Hvis dette skal bli en stor eksportsuksess og et stort industrieventyr, så er vi helt avhengige av å få kostnadene ned, sa klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) til NTB.

Vil heller satse på pilotprosjekter

I en e-post til NRK skriver politisk rådgiver for Olje- og energidepartementet, Erlend Jordal, at produksjonen må bli billigere og at transporten må moderniseres før det kan satses stort.

Han mener derfor pilot- og demonstrasjonsprosjekter er den beste løsningen for å jobbe seg mot en storskala hydrogenindustri.

– Dette vil føre til bruk av hydrogen som energibærer innenfor nye anvendelsesområder og teknologiutvikling som vil kunne påvirke tilbudssiden gjennom reduserte produksjonskostnader, og etterspørselssiden gjennom nye marked, sier Jordal.

Samme pris som avgiftsfri diesel

– Dette er en av de svakeste bitene av hydrogenstrategien, sier Møller-Holst om manglende fokus på en mer konkurransedyktig hydrogenteknologi.

Han mener regjeringen må satse mer på risikovillig kapital og økt produksjonsvolum enn pilotprosjektene de la frem under pressekonferansen.

– I liten skala er alt dyrt, sier han.

Kanskje du husker når du hadde solcellepanel på hytta for tredve år siden - det var svindyrt. Men så fikk man opp produksjonsvolumet og nå er solenergi billigere enn fossil energi i 75% av verdens energimarkeder.

Markedsdirektør for SINTEF, Steffen Møller-Holst

Og det er nettopp derfor vi må opp i skala.

– Hvis man produserer åtte tonn hydrogen per dag blir prisen for hydrogen den samme som for avgiftsfri diesel, sier Møller-Holst.

Dette mener han er mulig om allerede fem år.

Støtte i startfasen er nok

Regjeringen mener videre at det økonomiske ansvaret for å drive utviklingen ligger hos industrien.

Møller-Holt støtter utsagnet, men sier det trengs et offentlig/privat samarbeid i oppstartsfasen.

Han mener fem år med intensivt offentlig/privat samarbeid og solid støtte fra staten vil være nok til å etablere en god infrastruktur for hydrogen som drivstoff i Norge.

– Deretter vil volumet være høyt nok til at det ikke lenger er behov for subsidier, sier Møller-Holst.

– Markedet ordner ikke dette alene, det har historien allerede vist oss. Det er dette regjeringa dessverre ikke har forstått, tilføyer han.

Utslippsfritt innen 2050

EU har som mål om å bli utslippsfri innen 2050.

Dette har fått flere av de europeiske stornasjonene til å satse stort på hydrogen.

– Norge kommer med småpenger til hydrogen i forhold til det nasjoner som Tyskland, Nederland og Portugal legger på bordet, sier Møller-Holst.

Likevel har Norge mye bedre forutsetninger, med verdens største elektrolyseprodusent, fornybare kilder, og ikke minst naturgass som kan omdannes til hydrogen og eksporteres.

– Sånn som den norske hydrogenstrategien nå er utformet, vil den føre til at Norge blir akterutseilt, sier Møller-Holst.

Betydelig verdiskaping og mange arbeidsplasser vil da gå tapt, tilføyer han.