Den selverklærte mosjonisten Sigurd Elvebakk Herrera er bedre enn de fleste på ski.
Han er likevel milevis unna å kunne representere Norge i et mesterskap.
Sigurd har derimot én sjanse som de fleste mosjonister ikke har. Han har nemlig to statsborgerskap.
Han er født i Norge, men hans far er fra Chile. Det gir han muligheten til å representere farens hjemland.
Med det håper han å stå på startstreken sammen med verdens største skistjerner i Trondheim neste år, under ski-VM.
- Aller først skal Sigurd Herrera delta i det lokale langløpet Marcialonga Arctic Ski Race på hjemmebane i Bodø 9.mars. Skirennet sendes direkte på NRK1 fra klokka 11.50.
Hører hjemme på Bestemorenga
Sigurd Herrera trener mot veien til VM-sprinten på Bestemorenga i Bodø.
Mellom livet som småbarnsfar og lærer har NRK fått være med på en av Sigurds syv økter i uka.
– Da er du ferdig med økta, hvordan kjennes det?
– Bra, jeg trodde det skulle bli tyngre for jeg følte meg så redusert i går, men jeg sov bra i natt.
Ingen ting er overlatt til tilfeldighetene når Sigurd trener. Han må nemlig kutte avstanden til skistjernene drastisk.
Tolv måneder før VM starter anslår han at det skiller 30 sekunder mellom han og Johannes Klæbo.
– Jeg må knappe det ned brutalt hvis jeg skal bli topp 30.
For om Sigurd skulle kvalifisere seg til VM-sprinten håper han å kunne være med å kjempe om en plass i finalene. Da må han være blant de 30 beste i prologen.
Men fremdeles er den største hindringen hans å få lov til å stå på startstreken, som kan være en utfordring stor nok i seg selv.
Reiser til andre verdensdeler
For at VM-drømmen skal oppfylles må Sigurd komme seg høyere på rankinglisten.
Men det kan være problematisk:
For i Skandinavia er det svært høyt nivå på utøverne. Derfor blir Sigurd nødt til å se utover grensene for å få bedret sin egen ranking.
– Jeg kan ikke stille i noen renn i Norge eller i Skandinavia, for da blir jeg rett og slett knust og får juling. Jeg er ikke i nærheten av nivået til de andre nordmennene og svenskene som satser langrenn.
VM-drømmen blir altså ikke bare en fysisk test. Han må også forholde seg til lommeboken.
– Jeg er nødt til å finne skirenn i Øst-Europa, Chile og Latin-Amerika der konkurransen er såpass overkommelig at jeg kan komme så høyt på resultatlista. Da får jeg de punktene som trengs. Så det krever en del reising, og det er det som blir utfordringen utover treningen.
Sigurd har ikke finregnet på hvor dyrt det blir, men konkluderer:
– Det er dyrt å reise og det er dyrt å ta fri fra jobb. Så det blir en utfordring.
Rett strategi
NRKs langrennskommentator Jann Post mener at hvis Sigurd kan forbedre seg litt i løpet av de neste tolv månedene så har han absolutt noe å gjøre i VM-sprinten.
Han forteller at 30 sekunder treigere enn Johannes Klæbo i en sprint faktisk ikke er så ille.
– Det høres kanskje mye ut, men da går det fort på ski. Det kan jo folk bare prøve selv.
I VM-sprinten anslår Post at man må være mellom ti og tolv sekunder bak vinneren av prologen for å komme blant de 30 beste.
I jakten på FIS-punkter mener Post at Sigurd velger rett strategi med å ikke stille til start i nasjonale renn.
– I Øst-Europa kan nivået være ganske høyt, men i Sør-Amerika har ikke nivået vært så veldig høyt.
Post synes det er viktig for skisporten at den når ut til store deler av verden.
– Jeg synes det er gøy at folk blir motivert og prøver å komme seg til VM, og avhengig av nivået man starter på så er det en ganske tøft jobb, forteller Post.
Og om Sigurd klarer å nå VM har hovedpersonen følgende å si:
– Ting må klaffe, jeg må ha litt flaks og jeg må være god. Det er mye som må gå rett vei, men nå skal jeg prøve og da kan jeg i hvert fall ikke skylde på at jeg ikke prøvde.