Hvis vi sier heks, tenker du kanskje på 15–1600 tallets hekseforfølgelse og påfølgende bålbrenning. Eller kanskje Harry Potter eller Roal Dahls Heksene?
De fleste forbinder hekser og heksekunst med fantasiverden, noe eldgammelt, eller overtroisk.
Men ikke alle.
En internasjonal trend brer om seg, og flere og flere kvinner (og menn, ja; mennesker generelt) kaller seg hekser.
Sandra Nystad Johansen (22) fra Fredrikstad og Nelly Alapnes (23) fra Sørreisa er to av dem.
Tror pandemien har ført til selvbevissthet
Sandra forklarer at dette er en pågående trend som har blomstret under pandemien.
– Jeg tror flere har hatt mer tid til å reflektere, og fått behov for en dypere kontakt med seg selv. Mange kvinner har kanskje skjønt at de ønsker å ta mer grep om sitt eget liv. Heksekraft har mange verktøy til akkurat dette, sier hun til Helgemorgen i NRK.
Så vel som å være en måte å utfolde sin kreativitet på, minner det litt om andre praksiser for personlig utvikling, spiritualitet; som for eksempel i de fleste religioner, yoga, meditasjon, og så videre.
– Jeg vil rette energien min bevisst mot det jeg ønsker å oppnå hver dag, forklarer Sandra.
På TikTok går dette blant annet under WitchTok og crystaltok. Her fra en meksikansk gutt:
Aviser og magasiner som VG, The Atlantic, Wired, og Cnet, omtaler også denne trenden. Wired skriver:
For Nelly Alapnes betyr det å være heks å ta kontroll over eget liv:
– Jeg vil egentlig bare oppnå å være glad i meg selv og andre. Ting som høres veldig basic ut for noen, er ikke det for alle.
– Jeg har alltid tulla med at hadde jeg vært født for mange hundre år siden, hadde jeg blitt brent på bålet. Men da jeg for alvor begynte å lese om heksekunst på videregående, føltes alt riktig.
– Tenker du at du har evner andre ikke har? Spør programleder Sigrid Agnethe Hansen til Sandra.
– Nei, det tror jeg ikke. Eller, noen er kanskje født med dypere kontakt med seg selv, men det er ikke umulig for andre å oppnå, svarer hun.
Synes du vi bør være mer åpne for spirituelle praksiser (som hekseri) i dagens samfunn?
Ikke den første heksebølgen
Historiker ved Unitersitet i Tromsø (UiT), Rune Blix Hagen, sier at også han har merket seg den internasjonale trenden, og hva den handler om:
– Det virker som dette handler om selvstendighet, stolthet, egenskap og kraft, sier han.
Hagen merker den voksende bølgen over hele verden.
– Jeg opplever det sterkt i mitt virke som historiker, at det er økende interesse for trolldom og hekseri innenfor musikk, film, teater, og ikke minst litteraturen. Vi har opplagt en ny heksebølge på gang.
Emneknaggen #witchesofinstagram har 8 millioner innlegg. #witchtok på TikTok har 767,5 millioner visninger, så her er det en viss interesse.
Rune Blix Hagen fra Bodø er førsteamanuensis emeritus i blant annet trolldom og hekseri ved UiT i Tromsø.
Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRKHan tror, akkurat som Sandra og Nelly, at pandemien har ført til en oppblomstring av selvbevissthet.
Og dette er ikke den første heksebølgen: den forrige var på slutten av 90-tallet, spesielt i Oslo og Bergen, ifølge historikeren.
– Men det er forskjell på disse to bevegelsene. Det virker som den første var bedre organisert. Nå er det veldig individuelt hvordan de praktiserer sin heksekunst, og mye handler om å bli kjent med seg selv. Før møttes de i grupper og tilba naturen og hadde sine ritualer. Særlig i Bergen, forklarer Hagen.
Bergen-bevegelsen var sterkt knyttet til en amerikansk bølge som kalles wicca-kulturen.
Den er ganske stor, særlig i USA, Tyskland og England.