Ofret lærerstilling og ansatte Stian i stedet: – Et vellykket grep

Den nye satsingen skal hindre at elever faller fra. Og allerede etter få uker merker skolen effekten av ansettelsen.

– Jeg kan jobbe med de som har det som før kaltes skolevegring. Det er ikke slik at man kan dytte de inn i en situasjon. Man må ta steg for steg, og det er det jeg jobber med her, sier Olsen.

På papiret er Olsen ansatt som såkalt tiltakskoordinator. Arbeidsoppgavene kan variere fra å hente elever på morgenen, til å ta en ekstra prat med elever som har det vanskelig.

Rektor Ketil Monssen tok en risiko og ofret ei lærerstilling for å få til den nye funksjonen på skolen, men mener selv det er verdt det.

– Vi ser at vi har flere elever som trenger hjelp, og vi føler vi ikke strekker godt nok til. Det er lærerens forbannelse, forteller Monsen.

Men så langt sier han det ser ut som et vellykket grep å ansette Olsen.

Reagerer på ansvarsområder

Oda Elise Strandås er lærer på Hauknes barneskole i Mo i Rana.

Hun er en av flere lærere som har kjent på det Monssen snakker om og reagerer på ansvaret hun mener samfunnet legger på lærerne.

I tillegg til å være lærer, er hun ansvarlig for barnas psykiske helse og barneoppdragelse, føler hun.

Strandås publiserte forrige uke et innlegg på Facebook for å uttrykke sin frustrasjon.

Og mange lærere støttet utsagnene hennes.

Kjente mye av presset etter streiken

På tirsdag i forrige uke ble lærerstreiken avsluttet, etter å ha vart siden før sommerferien.

Arbeids- og inkluderingsminister, Marte Mjøs Persen, trakk spesielt frem den enkelte elevs psykiske helse i begrunnelsen til tvungen lønnsnemnd.

Strandås sitter igjen med ett spørsmål etter avgjørelsen.

– Skal elevenes psykiske helse ligge på lærernes skuldre?

Hun mener lærerne ikke har kompetansen til det.

– Vi lærere skjønner hvor viktig vi er for elevene, men det er likevel ikke vårt ansvar, sier hun.

Hun etterlyser de andre etatene som også skal ta vare på ungene.

– Det virker som om hele samfunnet kollapser når ungene ikke er på skolen, sier Strandås.

Flere med psykiske plager

De siste to årene har det vært flere og mer alvorlige henvendelser til hjelpeapparatet. Det viser en rapport som kom tidligere i år fra Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten.

Den viser at også at stadig yngre barn har psykiske plager.

Alvorlig byrde å legge på lærerne

Utdanningspolitisk talsperson i SV, Freddy André Øvstegård, sier seg enig med Strandås.

– Det er en alvorlig byrde å legge på lærerne, sier han.

Fylkene, kommunene, Stortinget og regjeringen mener han er ansvarlig for at barn og unge får et skikkelig psykisk helsetilbud.

– Det er ikke lærernes ansvar, og vi har full forståelse for at det er frustrerende, sier han.

Kobler på andre instanser

Statssekretær i utdanningsdepartementet, Halvard Hølleland (Ap), anerkjenner at mange lærere føler et krysspress fra både staten, kommunen og foreldrene

Det vil regjeringen gjøre noe med.

– I 2022 har vi kraftig styrket kommunebudsjettene, og vi har satt i gang både en tillitsreform i skolen og opprydning i rapporterings- og dokumentasjonskrav.

Han mener skolen er den beste arenaen for å fange opp unge som sliter.

– Skolene har en viktig rolle i å se elevene og koble på andre instanser når det er behov for det.

– Lærere er ikke utdannet til eller har ansvar for helsefaglig oppfølging av elevene, men så lenge elevene ikke er på skolen, er det vanskeligere å fange opp og følge opp elevenes helseutfordringer.

– Skal ikke behandle

Sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, Marit Himle Pedersen, forteller at mange lærere kjenner seg igjen i uttalelsene til Strandås.

Hun mener lærere skal fange opp de elevene med vansker, for å sende de til fagpersoner med den rette kompetansen.

– Vi skal ikke behandle barn med utfordringer, sier hun.

Det er de enkelte kommunene som sitter på ressurser som helsesykepleiere, psykologer og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).

– Er det lett for dere å få tak i riktig hjelp til elever med vansker?

– Vi opplever ikke alltid at det er enkelt. Ofte blir skolene sittende med utfordringer som for eksempel skolevegring.

Hun forventer at det nå blir satt inn tiltak for å hjelpe barn og unge.

– Det tar en landsby å oppdra et barn. Én instans kan ikke gjøre dette helt alene, sier hun.

– Måtte ta bekymringsmeldinger på alvor

I en e-post til NRK forsvarer utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Elise Waagen, tvungen lønnsnemnd.

– Konsekvensene ville blitt mer alvorlige jo lenger streiken hadde vart. Vi var kommet til et punkt hvor de samlede samfunnsmessige konsekvensene ble alvorlige.

Waagen sier dette viser hvor viktig lærerne, skolen og teamet rundt elevene er.