Jarl (31) lå skadd i fjellet i 14 timer: – Evig takknemlig for å få hjelp

Det er kun gått noen dager siden den dramatiske redningsaksjonen som toppet nyhetsbildet lørdag.

Mens NRK snakker med Jarl Gåsvær sitter han inne i et mørkt rom. Han er fortsatt svimmel, og tar seg til hodet.

Med hjernerystelse skal han unngå mye lys og lyd.

– Jeg er hoven i halve skalpen, sier han til NRK.

– Jeg har et ganske langt sår som går omtrent hele veien inn til skallen, som måtte renskes opp og sys da jeg kom til sykehuset, legger Gåsvær til.

Til vanlig jobber han som fastlege i Svolvær. På fritiden er han en ivrig klatrer, og frivillig i Svolvær alpine redningsgruppe.

Det er de som rykker ut når folk trenger hjelp i fjellet.

For fem dager siden han ble liggende hardt skadet da han skulle berge to turister ned fra Vågakallen i Lofoten.

– Det siste jeg husker er at førstemann av de to blir sendt oppover til de andre redningsmennene.

– Når det først skulle komme en stein og den skulle ned mot oss, så kunne det jo nesten ikke ha gått bedre.

– Den mest krevende redningsaksjonen

Flere av de som var involvert i redningsaksjonen har kalt det den mest krevende redningsaksjonen de har vært med på.

Særlig når en av deres egne ble hardt skadet. Flere mener at det kunne gått langt verre.

– Det er den mest komplekse aksjonen jeg har vært med på, fortalte lederen for Svolvær alpine redningsgruppe, Bjørn Kirkhaug, til NRK mandag.

De to turistene hadde bedt om hjelp. Toppen av Vågakallen ligger 943 meter over havet, og er et landemerke som ligger like nord for fiskeværet Henningsvær.

Turen er anbefalt for erfarne og aktive turgåere. På solskinnsdager skal utsikten være ekstraordinær.

Men denne lørdagen lå det et tungt skydekke over fjellet. Det var dårlig sikt og en kald vind i fjellet.

De to turistene hadde forvillet seg ned på det som er ei rute for klatrere.

De var kalde og våte da Jarl og redningsgruppa endelig fant dem.

Hjelmen berget ham

Selv husker han ikke steinen som traff. Han rappellerte ned til turistene, mens to fra redningsgruppa stod på toppen og begynte å dra opp den første turisten.

Men han husker ikke at de ropte «STEIN». Det er slik klatrere varsler hverandre om farer.

Steinen på mellom ti og 20 kilo unngikk så vidt mannen som hang i tauet. Men like nedenfor stod Jarl og en kvinne.

Han husker heller ikke at han skal ha dyttet henne inn mot berget og brukt kroppen sin til å beskytte kvinnen.

– Den må jo ha truffet helt perfekt, på rett person, på den som hadde hjelm, sier Gåsvær.

Han ble liggende i et halvt døgn på fjellhylla før helikopteret kunne fly inn i området og ta ham til sykehus.

– Det var en kjip plass å ligge. Det var dårlig vær, dårlig sikt og sånn, men jeg var aldri bekymret for at de ikke skulle få meg ut.

Klatreren roser redningsfolkene fra Norske alpine redningsgrupper (NARG) og 330-skvadronen.

Vil fortsette som redningsklatrer

– Så evig takknemlig for å både få hjelp av dem og være en del av den gjengen. Både helikopter og redningsmenn var helt på topp. Akkurat som jeg forventa og håpet. Fjorten timer er lenge, men det føltes greit underveis.

– Skal du fortsette i Svolvær alpine redningsgruppe?

– Absolutt, det her har ingenting å si for min tilværelse i verken fjellet eller redningsgruppe. Dette er et komma. Det vil alltid være folk som setter seg fast og jeg er en ivrig klatrer selv.

I ettertid har han fått en hilsen fra turistene som ble reddet. Det synes han er hyggelig.

– Jeg er med i NARG hovedsakelig for å redde andre klatrere. Men oftest er det nok slik at det er en litt annen gruppe mennesker som trenger hjelp, det føles meningsfylt uansett, sier Jarl.