Dyttet turist unna steinsprang – ble selv truffet i hodet og alvorlig skadet

Høyt oppe i fjellet Vågakallen i Lofoten lå en fjellklatrer hardt skadd lørdag. Han fikk smertelig erfare risikoen ved det å være med å redde andre.

Han var en av tre klatrere fra Svolvær Alpine redningsgruppe som hadde blitt sendt til fjellet for å berge en kvinne og en mann hadde gått seg fast, mens tjukk tåke hang over fjellet. Redningsgruppa består av frivillige klatrere som rykker ut når noen trenger hjelp.

De var kalde og våte, og redningsgruppa var i ferd med å heise dem opp etter tur. En klatrer stod på fjellhyllen, mens to stod lenger opp for å berge de to turistene. De hadde rensket fjellsiden så godt de kunne på vei ned, for å unngå steinsprang.

Men redningsaksjonen ble høydramatisk da en stein som er anslått til å være mellom 10 og 20 kilo likevel løsnet i fjellsida.

Redningsklatrerne på toppen rakk bare å rope «stein».

Turisten som de heiste opp, unnslapp så vidt, før steinen suste rett ned mot fjellklatreren og den kvinnelige turisten under.

– Steinen rikosjetterer ned mens de heiser den ene personen opp, og treffer den ene klatreren i hodet, så hjelmen blir knust, forteller Sveinung Bertnes Råheim i Bodø Alpine Redningsgruppe.

Han var en av klatrerne som ble flydd over til Lofoten etter at de fikk beskjed om at redningsaksjonen hadde tatt en dramatisk vending.

Steinen, som var anslått å veie mellom 10–20 kilo, traff klatreren med stor kraft. Den knuste hjelmen, og lagde en grov flenge i hodet på klatreren.

Det skjedde etter at han først hadde dyttet den kvinnelige turisten i sikkerhet.

– Hun hadde ikke hjelm. Det hadde ingen av de to som skulle reddes, forteller Råheim.

Ti frivillige redningsklatrerne fra Svolvær og Bodø deltok i aksjonen.
Kollegene tror den kjappe manøveren da steinen kom kan ha reddet livet til turisten.

– Han har pressa seg selv og pasienten inn mot fjellet for å unngå steinen, og han har stått ytterst selv og beskyttet pasienten, sier Råheim.

NRK har i dag snakket med redningsklatreren og det står etter forholdene bra til.

Ble liggende i et halvt døgn

Klatreren skal ha prøvd å dykke unna, men det var ikke nok. Det var da redningsaksjonen tok en helt annen vending.

Det skulle gå over et halvt døgn før de fikk berget ham ned fra fjellet

– Da forandrer forutsetningen seg veldig. De er på en plass uten flyvær og med en skadet klatrer, forklarer lederen for Svolvær alpine redningsgruppe (SARG), Bjørn Kirkhaug.

Været gjør at alle blir kald og våt. En ny aksjon, i aksjonen, ble iverksatt.

– Det er den mest komplekse aksjonen jeg har vært med på, sier Kirkhaug.

Ifølge Kirkhaug tar det normalt sett tre timer å ta seg opp fjellet. Klatrerne hadde også med seg mye tungt utstyr. Det ble derfor en langsom aksjon, men fjellet ble etter hvert fylt opp med folk, utstyr og mat.

– Vi skjønner at dette blir en krevende aksjon. Været er usikkert, så vi må planlegge hva som skjer hvis værmeldingen ikke treffer og det tar lang tid.

På dette tidspunktet var klatrerens tilstand uavklart. Men de andre klatrerne klarte å holde ham varm. Etter hvert kom det redningspersonell med medisinsk kompetanse. Det ble en helt annen ro på skadestedet, forklarer Kirkhaug.

Men tåken som lå over skadestedet gjorde situasjonen likevel prekær. De kan ikke bruke helikopter:

– I tillegg så mangler vi oversikt. Sikten var nede i åtte meter til slutt og da klarer du ikke å ha oversikt over hva du firer deg nedi i eller klatrer bort i.

– Ingen skal ligge igjen

Det tok over fjorten timer før de fikk berget den klatreren. Mens de frivillige redningsgruppene sørget for førstehjelp på stedet, måtte redningshelikopteret vente til været ble bedre.

– Jeg har vært med noen år på dette her, og det er blant de mest krevende aksjonene i fjellet jeg har vært med på, sier major og fartøysjef Fredrik Jomaas ved 330-skvadronen.

Det var en guffen følelse for de profesjonelle livredderne.

– Ingen skal selvfølgelig ligge igjen, alle skal hjem, denne gangen strakk det ut i tid, og det var litt i overkant spennende, sier kollega og redningsmann Lars Oven Pettersen.

De roser de alpine redningsgruppene, som hadde med seg telt, primus, varmetepper og fikk holdt pasienten varm.

– Jeg er veldig imponert over hvordan klatrerne klarer å yte bistand hvor det måtte være og når det måtte være. I denne aksjonen har de gjort en fantastisk innsats, sier Jomaas.

Etter hendelsen har mange reagert på den risikoen redningsgruppen utsettes for under slike aksjoner. Men ifølge Kirkhaug er det ikke noe grunnlag for å si at de tar unødvendig risiko.

– Når vi henter folk, tenker vi at vi har den kompetansen som skal til. Og så får vi aldri risikoen ned på null, men sånn er det å være utendørs.

Det at en av klatrerne ble truffet av stein, var ren og skjær uflaks, understreker Kirkhaug.

– Veldig mange av de som reagerer har ikke nok kunnskap om fjellet til å skjønne hva som er dumdristig. Det er forståelig at folk reagerer, men folk vil ikke dø. Folk vil ikke ta risiko som gjør at de vil dø. Det ligger i folks natur, sier han.