Hver dag forsvinner flere hundre tonn oksygen, som vi som lever på jorda er helt avhengig av, rett ut i verdensrommet. I dag skytes det opp fire raketter fra Andøya og Svalbard, som skal forsøke å gi oss svar på hvorfor det skjer.
Lenge trodde forskerne at oksygenet var for tungt til å kunne stikke av fra jorda.
– Jorda er tross alt beskyttet av et magnetfelt som er med på å holde atomer og molekyler på plass rundt jorda, forteller avdelingsleder Kolbjørn Blix i Space Systems ved Andøya Space Senter.
Men det er mye mer oksygen rett utenfor jordas atmosfære enn det burde være. Og man vet nå at oksygenet lekker ut i rommet gjennom to traktformede hull i nord og sør på kloden.
Norske forskere ved Andøya Space Center og Universitetet i Oslo skal sammen med NASA, JAXA og flere amerikanske universiteter sende opp fire raketter, som skal gi ny og banebrytende kunnskap om det som kalles verdensrommet «problemområder».
To kløfter i jordas magnetfelt gir stadig uønskede hendelser på jorda. En av disse kløftene befinner seg like over Svalbard. Her lekker deler av jordas atmosfære ut i rommet, samtidig som solpartikler og stråling trenger inn.
I disse kløftene skjer mye av det samme som skjedde på Mars. Den røde planeten mangler nemlig magnetfelt, og solvind med ladede partikler har blåst planetens atmosfære ut i rommet. På jorden har vi heldigvis et sterkt magnetfelt.
Vindforhold avgjør oppskytingstidspunkt
Rakettene skytes i dag opp fra Andøya og ny Ålesund på Svalbard, med 120 sekunders mellomrom. Det er ikke bestemt nøyaktig når. Årsaken er at forskerne må vente på riktige værforhold. Det bør ikke være for sterk vind når rakettene skytes opp.
Det finnes mange teorier om hvorfor jordas atmosfære lekker ut i rommet. Nå får man kanskje svaret.
– Rakettene skal prøve å finne ut om det som skjer på dagsiden av jordkloden, det vi si den delen av jordas magnetfelt som vender mot sola, er den samme prosessen som skjer i den delen av jordas magnetfelt som er på nattsiden, sier Kolbjørn Blix.
Sett fra verdensrommet er de to magnetfeltene helt forskjellig.
– Man kan tenke seg at vi putter jordkloden inn i en ballong. Så tar man tak i ballongen i den delen man blåser luft inn i, og drar den langt ut bakover slik at den blir rund framme og veldig spiss bak. Slik ser jordas magnetfelt ut dersom du ser den fra siden, forklarer Blix.
Kortslutter og blir til nordlys
Sola sender ut en konstant strøm av ladete partikler. Dette er solvinden, som farer ut fra sola med en hastighet på cirka 1,5 millioner kilometer i timen. Jo flere slike partikler som slynges mot jorda, jo lengre blir halen på jordas magnetfelt på nattsiden.
– Plutselig skjer det en kortslutning. Det sendes masse energi inn mot jorda, som må følge magnetfeltet som da går inn i jorda over Svalbard og over Sydpolen. Da produseres det masse nordlys, forklarer Blix.
I denne prosessen får vi ikke bare nordlys. Den magnetiske omkoblingen gir også en produksjon av varme og energi oppe i den øverste delen av jordatmosfæren.
Det er i denne prosessen at oksygenatomene og oksygenmolekylene vi er så avhengige av forsvinner ut i verdensrommet. Faktisk så mye som flere hundre tonn i døgnet.
– Bør vi være bekymret for at det skal bli tomt for oksygen på jorda?
– Nei. Jorda produserer kontinuerlig ny oksygen fra planter. Og selv om vi ikke hadde kunnet fylle på med ny oksygen, hadde det fortsatt gått en milliard år før det var tomt.