Hopp til innhold

Her lekker jordas atmosfære ut i rommet – NASA og forskere vil forsøke å finne ut hvorfor

Neste uke skal norske forskere i samarbeid med NASA sende opp fire raketter for å få kunnskap til å forutsi overraskelser fra verdensrommets problemområder.

Lekkende atmosfære

Både i nord og i sør lekker atmosfæren ut i rommet, og andre ting kommer inn. Nå skal norske forskere i samarbeid med NASA forsøke å finne ut hvorfor.

Foto: ILLUSTRASJON: Trond Abrahamsen / Andøya Space Center

To kløfter i jordas magnetfelt gir stadig uønskede hendelser på jorden, én av disse kløftene befinner seg like over Svalbard. Her lekker deler av jordas atmosfære ut i rommet, samtidig som solpartikler, stråling og andre ting trenger inn.

– Jordas magnetfelt har ei kløft både over Svalbard og over Antarktis. I disse kløftene kan ladede partikler fra sola komme uhindret inn i jordas atmosfære, sier avdelingsleder for Space Systems ved Andøya Space Center, Kolbjørn Blix.

Og det er ikke bare tunneler fra rommet og inn til jorda dette er snakk om, for jordas atmosfære lekker også ut i rommet.

– Atmosfæren ligger ikke stille. Vi har trykkbølger som vandrer rundt jorda i takt med sola. Disse bølgene skyver atmosfæren ut gjennom disse kløftene som ei fontene.

blix_kolbjorn

Avdelingsleder for Space Systems ved Andøya Space Center, Kolbjørn Blix

Foto: Andøya Space Center

I disse kløftene, som kalles cusp, skjer mye av det samme som hendte med Mars, grunnet fravær av magnetfelt. Her har solvind med ladede partikler har blåst planetens atmosfære ut i rommet. På jorden har vi heldigvis et sterkt magnetfelt.

Lekkende atmosfære

Nåde på jordas nordlige og sørlige halvdel finner man de spesielle traktformede hullene i magnetfeltet.

Foto: ILLUSTRASJON: Trond Abrahamsen / Andøya Space Center

– Derfor vil vi sammen med NASA, JAXA, Universitetet i Oslo og en hel rekke amerikanske universiteter finne ut hva som skjer i magnetfeltkløfta over Svalbard, og hvorfor, sier Blix.

Et unikt forskningssamarbeid

Når nordlyset danser på himmelen, er det ladede partikler fra sola som lader opp gasser i jordas atmosfære – og danner plasma. Når disse gassene varmes opp, strømmer lufta oppover og lufttettheten øker.

Nordlys ved Gammelhjem på Sørøya

Nordlyset er definitivt et vakkert skue, men for dem som sender opp satellitter kan det også skape utfordringer. Nordlyset skaper nemlig varme som senker farten på satellittene og gir de kortere levetid.

Foto: Torje Bjellaas / NRK

– Det fungerer som en brems på farten til satellitten og reduserer banehøyden dens. Dette er noe av det som skal forskes på, forklarer Blix.

I tillegg kan ladede partikler slå inn på navigasjonssystemer så ofte som fra hver dag til annenhver dag.

– De kan ikke varsles, noe som er en utfordring for alle som er avhengig av å kunne bruke radio eller navigasjonssystem i lufta, på sjøen eller på land, sier han.

Håper å kunne skape varslingssystem for plasma-skyer

Rakettoppskytingen som etter planen skal skje fra Andøy og Svalbard neste uke, er det største vitenskapelige rakettprosjektet NASA har deltatt i.

Forskningsprosjektet, som har fått navnet «Grand Challenge Initiative (GCI) – CUSP project», ble initiert av Andøya Space Center og Universitetet i Oslo. Prosjektet er et samarbeid mellom England, Canada, Norge, USA og Japan. Målsettingen er å om mulig sørge for et varslingssystem for disse plasma-skyene.

Andøya rakettskytefelt

Andøya Space Center samarbeider ofte med NASA. Nå skal de delta i en stor forskning om nordlys.

Foto: Kolbjørn Dahle / Andøya Space Center

– Det er i dag ikke mulig å varsle når disse gasskyene kommer. Vi håper at vi gjennom forskningsprosjektet skal kunne få mer grunnkunnskap om kløfta i magnetfeltet og på den måten kunne forutsi når det skjer, slik at vi er forberedt.

Prosjektet har vært planlagt i seks år. Snart skal de skyte opp de fire første av totalt tolv raketter som skal skytes opp i løpet av de to neste årene.

Rakettforskning, Grand Challenge
Foto: Andøya Space Center