Hopp til innhold

Iris er en av ytterst få i Kommune-Norge som jobber med beredskap på fulltid

Professor mener det haster å styrke Norges kriseberedskap. – Verst er det i kommunene, sier han.

iris bartholsen i Narvik kommune

PÅ VAKT: Iris Bartholsen er beredskapsansvarlig for Narvik kommune. Hun mener også det er viktig å ha en person som er dedikert til å jobbe med beredskap.

Foto: Frida Brembo-Egilsrud / nrk

Over hele landet styrkes beredskapen som følge av den russiske mobiliseringen til krigen i Ukraina.

Da NRK i fjor undersøkte hvordan det sto til med beredskapsarbeidet i landets 356 kommuner, viste det seg at 95 kommuner oppga å ha en beredskapsansvarlig ansatt i 5 prosent stilling, eller mindre.

Bare 28 kommuner hadde en person ansatt i full stilling som beredskapsansvarlig.

En av dem er Iris Bartholsen i nordlandskommunen Narvik. Hun har ansvar for å koordinere arbeidet i kommunens kriseledelse når alarmen går.

Skred, flom, strømbrudd, datainnbrudd og pandemi er noen av krisene kommunene skal være forberedt på.

Selv om Narvik nå opptrer som ved en normal situasjon, har kommunen likevel frisket opp atomberedskapsplanen etter at krigen i Ukraina brøt ut.

Har delt ut jodtabletter

– Vi har levert ut jodtabletter til skoler og barnehager, og til aktuelle institusjoner som er døgnåpne. Vi har også gått ut med litt informasjon om hva hver enkelt innbygger bør tenke på i forbindelse med at du skal ha en egenberedskap.

Bartholsen mener regjeringen bør øremerke penger til beredskap i kommunene.

– Det burde ligget i statsbudsjettet etter min mening. Særlig nå når vi har den situasjonen vi har i Europa.

– For dårlig til å samarbeide

I helga uttalte tidligere leder i etterretningstjenesten, Ola Kaldager, at beredskapen rundt kritisk infrastruktur i dag er for dårlig.

Les også: Tidligere etterretningsoffiserer om kritisk infrastruktur: – Ganske svak

Ola Kaldager
Ola Kaldager

Også Nasjonal sikkerhetsmyndighet sier at de generelt er bekymret for den helhetlige sikkerhetstankegangen i flere sektorer.

Odd Jarl Borch er professor i kriseledelse ved Nord Universitet og medlem i regjeringens totalberedskapskommisjon som ble nedsatt i vår.

Han mener mye av årsaken er dårlig samarbeid mellom de ulike etatene.

Borch sier at de ulike sektorene er bevisst sitt ansvar og jobber godt hver for seg.

Odd Jarl Borch, professor i kriseledelse ved Nord Universitet.

Ved nord universitet i Bodø har de en lab hvor de forsker på kriser og beredskap. Denne uka hadde Odd Jarl Borch og de øvrige medlemmene seminar om hvordan ulike etater bør jobbe sammen.

Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK

Problemet oppstår derimot når det skjer større hendelser ute i distriktene, hvor etatene må samarbeide:

– Ved større hendelser, som for eksempel koronapandemien, så man hvor krevende det ble å tenke helhet og få sektorene til å fungere godt og sømløst sammen er veldig krevende.

Må flytte penger

Nord universitetet arrangerer hvert år Norges største beredskapsøvelse. Og erfaringen er at særlig kommunene mangler kompetanse.

Øvelse ved Nord universitet i Bodø.

Den store beredskapsøvelsen Øvelse Nord ble i år avviklet for 27. gang i Bodø. I tillegg til selve treningen, arrangeres det flere fagseminar om beredskap og sikkerhet.

Foto: Ole Dalen / NRK

Derfor mener han at nødvendige ressurser og penger må flyttes til kommunene.

Det er ikke nok å bare reagere på nasjonalt nivå. Vi trenger å ha en kapasitet og kompetanse i distriktene for å kunne reagere lokalt.

Selv om myndighetene har tatt grep, frykter professoren at det ikke er nok.

– Nå haster det så til de grader. Jeg tror vi må sette opp farten og jobbe enda mer bredt enn vi gjør nå.

Odd Jarl Borch, professor i kriseledelse ved Nord Universitet.

Både koronapandemien og trusselbildet i Europa viser at ulike etater i Norge samarbeider for dårlig, ifølge professor i kriseledelse. Han frykter ansvarspulverisering.

Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK

Etterlyser mer interkommunalt samarbeid

Fylkesberedskapssjef Asgeir Jordbru i Nordland er enig med Borch.

Han legger til at styrkingen bør skje blant annet gjennom større beredskapsstillinger.

– Enhver hendelse vil skje i en kommune. Kommunene er vår viktigste beredskapsaktør, så der bør det skje en styrking.

– Men det mer langvarige arbeidet, som systematisk beredskapsarbeid er, har de ikke ressurser til per i dag. Og det arbeidet bør styrkes.

Asgeir Jordbru

– Beredskap handler om å være forberedt på å håndtere hendelser som oppstår og så handler det om å forebygge at de oppstår. Det handler om at myndighetene sammen jobber for å få et tryggere samfunn.

Foto: Wigdis Korsvik / Fylkesmannen i Nordland

Ifølge fylkesberedskapssjefen er det kun to kommuner i Nordland som har beredskapsansvarlig som en fulltidsstilling. Det mener Jordbu bør endres.

– Beredskapen følger ikke kommunegrensene. En hendelse kan gå over flere kommuner, så det er naturlige tema å samarbeide om.

Fylkesberedskapssjef for Nordland oppfordrer kommuner til å samarbeide på tvers av kommunegrensene.

Les også: Hackingen har hittil kostet dem over 30 millioner: Slik er norske kommuner forberedt på krise

Hacking Østre Toten, gjenoppretting av maskiner
Hacking Østre Toten, gjenoppretting av maskiner

– Om man får til et samarbeid mellom kommuner innenfor geografiske regioner, så kan man få heltidsstillinger, men noe må skje for å styrke dette arbeidet.

iris bartholsen i Narvik kommune

iris Bartholsen er vant til å tenke på sikkerhet både i det daglige og når krisa rammer.

Foto: Frida Brembo-Egilsrud / nrk

– Helt fra februar da Ukraina-krigen startet har vi fulgt med på situasjonen og bedt kommuner om å skjerpe sikkerheten. Det er spesielt knyttet til cyber- og atomsikkerhet.

Samarbeider med naboene

Også på interkommunalt beredskapsarbeid er Narvik en foregangskommune.

Nylig gikk kommunen sammen med nabokommunene Gratangen, Evenes og Lødingen for å samarbeide om beredskap.

Beredskapsansvarlig Iris Bartholsen tror ikke nødvendigvis at alle kommuner har behov for en egen beredskapsansvarlig. Samarbeid på tvers av kommunegrensene kan også være en løsning.

– Små kommuner har mye de skal prioritere. Jeg har full respekt for at beredskap ikke blir prioritert, men da kan heller vi gå inn å bistå de i det arbeidet, sier hun.