I Danmark har ni av ti griser bakterien – påvises den i Norge, slaktes hele besetninger ned

– Man blir fortvilet. Man aner jo at dette kommer til å bli en kostbar affære, sier grisebonde.

Slik ser grisefjøset til bonde Rune Solli ut i dag.

TOMT: Hele grisebesetninger måtte slaktes eller avlives ved syv gårder i Nordland i fjor. Rune Solli i Vevelstad har måttet bygge opp fjøset innvendig helt på nytt.

Foto: RUNE SOLLI / PRIVAT

For første gang på to år ble den «nedkjempede» bakterien LA-MRSA i fjor påvist på griser i Norge.

Totalt sju gårder i Nordland ble rammet. Til sammen 7193 griser måttes enten avlives eller slaktes, viser tall fra Fylkesmannen.

Grisehus er blitt demontert, strippet, vasket og desinfisert.

For bonde Rune Solli i Vevelstad i Nordland, koster dette dyrt. Foreløpige ligger han an til å måtte betale en egenandel på opp mot 1,4 millioner kroner, forteller han.

Fasaden til grisefjøset.

DYRT: Fjøset er 12 år gammelt og av betong som skal kunne stå i flere tiår. Men med dagens regelverk er det lite skjønn, sier Solli.

Foto: Rune Solli / privat

Det er penger han ut med.

– Valget er enkelt. Hvis vi ikke sanerer, så får vi ikke nye dyr. Får vi ikke nye dyr, så går jeg konkurs, sier Solli.

Hele grisebesetningen hans på om lag 340 griser måtte slaktes.

Norge slakter alle – Danmark ingen

Også svogeren, Sigfried Grønbech, fikk smitten til sin gård i Vevelstad. Der måtte 440 griser bøte med livet.

Fjøs under riving.

STRIPPET: Stort sett alt måtte byttes ut i fjøset. – Det er enorme kostnader og enormt mye arbeid, sier Solli.

Foto: Rune Solli / privat

– Man blir fortvilet. Man aner jo at dette kommer til å bli en kostbar affære, sier Grønbech.

Samtidig slaktes ingen hele besetninger i Danmark, hvor ni av ti griser har bakterien.

Mens i Norge må bonden slakte ned hele besetningen – selv om MRSA ikke gjør grisen syk.

Kjøttet fra en smittet gris er også trygt å spise.

– Dette gjør vi for human helse, sier Siri Løtvedt, seniorrådgiver i Mattilsynet, seksjon dyrehelse.

Mer alvorlig enn korona

MRSA vil sjelden gi alvorlige infeksjoner hos personer som ellers er friske. Men en økende forekomst av MRSA i befolkningen bidrar til større smittefare for sårbare pasienter.

Det som skremmer leger og forskere, er at bakterien er motstandsdyktig mot viktige typer antibiotika.

– Resistensen gjør ikke bakteriene farligere i seg selv, men hindrer behandling hvis det først skulle oppstå en alvorlig infeksjon, sier Elstrøm.

Forsker ved FHI Petter Elstrøm

KAN MISTE KONTROLL: – Jo mer dette øker av forekomst, jo større vil presset inn mot sykehusene bli. Da vil det bli vanskelig å ha kontroll på det i sykehus, sier Elstrøm.

Foto: Marit Gjellan / NRK

Tiltakene mot MRSA og andre resistente bakterier er med andre ord en kamp for de sårbare i samfunnet.

Det er akkurat som dugnaden mot koronaviruset.

– Spredning av resistente bakterier har pågått over flere tiår og er en krise som øker gradvis. Men det er strengt tatt på sikt en mye mer alvorlig krise enn pandemiene, sier Elstrøm.

MRSA - Meticillin Resistent Stafylokokkus Aureus

BAKTERIE: «Dyretilpassede» varianter av MRSA kalles LA-MRSA.

Et av få land som har lyktes

Bakterien sprer seg raskt. I Danmark og andre land er spredningen kommet for langt til at det er mulig å slakte ned hele besetninger.

I Norge har det fungert godt, mener Løtvedt i Mattilsynet.

I 2016 skrev NRK at Norge som eneste land har lyktes med å bekjempe antibiotikaresistente bakterier hos griser.

– En stor del av nye tilfeller hos mennesker oppdager vi etter at de er blitt smittet i utlandet. Det har vi i større grad kontroll på, sier Elstrøm.

Kostet totalt 118 mill. kroner

Erstatningssummen for de syv gårdene i Nordland er foreløpig kommet opp på 118 millioner kroner, forteller Hans Christian Jarnæs, underdirektør hos Fylkesmannen i Nordland.

Og summen vil trolig øke.

– Siden vi har en nulltoleranse for den, og bruker ganske store midler på dette, så ser vi rimelig alvorlig på det, sier Jarnæs.

Han forstår godt frustrasjonen hos bøndene.

– Du kommer i en spesiell situasjon der du skal begynne å rive ned det du har bygd opp over mange år, sier Jarnæs.

Fylkesmann i Nordland, Tom Cato Karlsen

STOR SUM: Fylkesmannen utbetaler erstatning til bøndene.

Foto: Ulrik Haug