Norske forskere med oppsiktsvekkende oppdagelse – kan ha funnet ny type antibiotika

Antibiotikaresistens er ventet å bli den vanligste dødsårsaken innen år 2050. Nå har forskere funnet et nytt stoff med antibiotisk effekt – det første på flere tiår.

Marit Otterlei t.h.

SPENNENDE FUNN: Overingeniør Siri Bachke (t.v.) og forsker Marit Otterlei i laboratoriet på St. Olavs hospital. Da de fikk bakterier i kreftcellene, skulle det vise seg å være mer spennende enn de forventet.

Foto: Morten Andersen / NRK

– Det var jo en litt sånn «Fleming-aktig» observasjon, sier Marit Otterlei, kreftforsker og professor ved NTNU.

For det hele var ren tilfeldighet – akkurat som da Alexander Fleming oppdaget det første antibiotikumet penicillin, etter at celleprøver hadde blitt forurenset med sopp i 1928.

Denne bakteriedrepende soppen endret verden og har spart mange liv. Men Fleming var raskt ute med å advare mot overforbruk.

I dag tar ikke antibiotika lenger knekken på alle bakterier. Og uten nye antibiotika kan selv små infeksjoner bli fatale.

Jaktet egentlig på kreftmedisin

I et skap på laboratoriesenteret ved St. Olavs hospital i Trondheim fikk Otterlei og de andre forskerne seg en overraskelse allerede i 2011.

I jakten på kreftmedisin kom de tilfeldigvis over noe som kan vise seg å bli like viktig.

De hadde vært uheldige og fått bakterieinfeksjon i kreftcellene de skulle teste.

Det var da de oppdaget at det ikke vokste bakterier i celleprøvene som hadde fått tilsatt en spesiell medisin.

Etter hvert så de at kreftmedisinen hadde antibiotisk effekt mot flere bakterier.

Marit Otterlei

OVERRASKET: Marit Otterlei skulle teste kreftmedisin, og ble overrasket av det som skjedde i celleprøvene.

Foto: Morten Andersen / NRK

Hindrer resistens

Stoffet NTNU-forskerne har funnet kalles «APIM-peptid», og tar knekken på bakterier på en helt ny måte.

Ikke bare hindrer stoffet cellenes evner til å kopiere DNA-et sitt. Det hindrer også bakteriens evne til å mutere.

Og det er der forskerne tror det største potensialet ligger.

– Det er veldig viktig, for bakterier har en veldig sterk evne til å mutere og tilegne seg omgivelsene. Det er jo det som gjør at man utvikler resistens mot antibiotika, sier Otterlei.

Funnene er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nucleic Acids Research.

Antibiotikaresistens St. Olavs hospital

SÅ AT NOE SKJEDDE MED CELLENE: Overingeniør Siri Bachke var den første som la merke til endringene i celleprøvene. Det er det fortsatt spennende å tenke tilbake på.

Foto: Morten Andersen / NRK

Håper på norsk produksjon

Landets fremste forsker på antibiotikaresistens og professor ved Oslo Met, Dag Berild, synes dette er viktige og store funn.

– Jeg synes det er veldig oppløftende. Det er opplagt et prosjekt å gå videre med, og det må komme penger på bordet, sier han.

Berild både håper og tror dette kan føre til at vi får et nytt antibiotikum, og sier det er gull verdt at det er nettopp norske forskere som står bak.

– Det beste ville være at det gikk i orden slik at vi kunne starte produksjonen også i Norge, så det kan gi grobunn for norsk innovasjon.

Overlege Dag Berild

HÅPER PÅ NORSK INNOVASJON: Dag Berild er professor og landets fremste forsker på antibiotikaresistens. Han håper funnene til NTNU-forskerne kan gi grobunn for norsk produksjon av antibiotika.

Foto: Hans Erik Lindbom / NRK

Overlege: – Kjempeviktig

For legene er dette også gode nyheter – selv om studiene til forskerne på NTNU har tatt ni år, og det ennå er minst fire år til det kan brukes på mennesker.

– Dette er kjempeviktig, sier Bjørn Waagsbø, overlege og leder for antibiotikateamet ved St. Olavs hospital.

Siden det er over 30 år siden sist vi så et nytt antibiotikum, er det helt nødvendig å utvikle nye typer, sier Waagsbø.

– Dette er nettopp en ny måte å angripe en klasse bakterier på, som man ikke har hatt tidligere.

Vanskelig å tjene penger på antibiotika

Men å utvikle nye typer antibiotika er ikke nødvendigvis noe man tjener penger på – for ingen vil lage et produkt som helsemyndighetene vil bruke minst mulig.

Det tror overlege Waagsbø begrenser både viljen og evnen til å forske på ny antibiotika, noe forsker Otterlei også har merket.

– Det koster masse å få godkjent et antibiotikum, og hvis det ikke blir tatt i bruk så er det jo ikke lønnsomt. Og det er et kjempeproblem, sier hun.

Men hvis utviklingen fortsetter som nå, vil det ifølge prognoser dø flere av resistente bakterier enn kreft i 2050.

Bjørn Waagsbø, overlege St. Olavs hospital

VIKTIGE NYHETER: Bjørn Waagsbø er overlege og leder for antibiotikateamet på St. Olavs hospital i Trondheim. Han mener forskernes funn er viktig.

Foto: Morten Andersen / NRK