NRK Meny
Normal

Oppretter «sagnkart» – nå kan du se hvor sagnene stammer fra

«Draugen» er en kjent fabelskapning forbundet med Nord-Norge som gjerne var kjent som en varsler for dem som var ute på havet. Universitetet i Oslo har laget et norsk «sagnkart» som lar deg se sagnene fra der du kommer fra.

Theodor Kittelsen - Sjøtrollet, 1887

Theodor Kittelsen – Sjøtrollet, fra 1887.

Foto: Theodor Kittelsen/Creative Commons

Norsk folkeminnesamling har lansert et digitalt kart som viser hvor hvert av sagnene i samlingen hører hjemme.

– Sagnene som er publisert er bare en liten del av sagnene vi har i arkivene våre. I første omgang er det kun sagn med overnaturlige vesener, men vi vil også bygge dette ut, sier kulturhistoriker Line Esborg.

Nå ønsker de innspill fra publikum for å bygge ut kartet. Kartet skal bygges ut i løpet av året. Så lang teller kartet omtrent 1300 ulike sagn, men Universitetet i Oslo håper på flere gjennom innspill fra folk. Forskning.no omtalte saken først.

– Vi har opprettet dette fordi både vi i Norsk Folkeminnesamling og tilsvarende i Göteborg sitter på data som er en historisk skatt som vi skulle ønske ble mer synlig, innenfor det digitale humaniorafeltet er kartløsninger noe som blir mer og mer av, sier Esborg til NRK.

Rune Blix Hagen er historiker ved Universitetet i Tromsø og har forsket på både hekser og trolldom. Han mener det er et flott tiltak for å pirre folks nysgjerrighet om sagn og eventyr.

– De har samlet mange sagn som de har digitalisert og spredt ut over landet slik at man kan se herkomsten. Det er veldig bra at det kan pirre nysgjerrigheten til folk, slik at de kan bidra med mer, sier han til NRK.

Her kan du se Sagnkartet:

  • Lenken sender deg videre til Universitetet i Oslos hjemmesider.
skjermdump_sagnkart

Skjermdump: Universitetet i Oslo håper flere kan bidra til å fylle opp sagnkartet.

Foto: UiO - Institutt for kulturstudier og orientalske språk/Norsk Folkeminnesamling

– Sagnene vil ikke gå av mote med det første

Hagen mener det har vært en stabil fascinasjon for sagn og eventyr opp gjennom årene, noe han tror skyldes at de skildrer ting som har vært vanskelige å sette ord på.

– Det er fascinerende, og det er en slags evigvarende ting som varer over generasjoner og nærmest ser ut til å være noe universelt og konstant.

Sagn har ofte vært benyttet til å forklare overnaturlige fenomener., og dette har overhodet ikke gått av moten, mener historikeren.

– Når noe synes unaturlig eller vanskelig å tolke så legger man inn momenter og motiver fra sagn og legender. Disse gir en mer forståelig sammenheng. Slik har det vært over veldig lang tid, og det går ikke av mote med det første, sier han.

Hagen tror kartet vil høste mye oppmerksomhet og bidra til at folk kommer med egne historier.

«Draugen» og samisk folklore

Fra de nordligere delene av landet sier Hagen han er spent på å se om det kommer noen flere innspill fra den samiske folkloren.

Et av de mest kjente sagnene i Nord-Norge knytter seg til «Draugen», en skapning som er knyttet til sjø og hav med paralleller til landsdelens innflytelse i havbruket.

– Man hentet gjerne varsel fra denne skapningen om at noe skulle skje. Andre forteller om at draugen bringer varsler om ulykker og uvær. Den er nok mest knyttet til nordnorske strøk, sier Hagen.

Sagn er i stor grad overlevert på muntlig vis og det har vært vanskelig å ta vare på dem alle. Teknologien gjør at disse kan tas vare på i større grad, tror Hagen.