Hopp til innhold

Om 70 år kan denne stranden være borte

Yndete fotoobjekter vil forsvinne om havet fortsetter å stige. Ifølge forskere kan overflaten på mange strender i Norge bli kraftig redusert det neste århundret.

Hovdsundet, strand i Bodø

En times fjelltur fra Mjelle i Bodø kommer du til Hovdsundet. Stranden er et eksempel på en av strendene som kan være borte om noen tiår.

Foto: Oda Strandås / @odastrandas / Instagram

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Sand mellom tærne. Eller små, rullende steiner under føttene. Det er slik vi er vant til de mange strendene rundt om i landet.

Enn så lenge.

Strendene her i Norge står overfor dramatiske endringer frem mot århundreskiftet.

Forskerne tror mange av strendene vi har i dag, vil bli reduserrt. Noen vil forsvinne helt.

– Basert på det utslippet vi har av klimagasser, forventer vi en økning i havnivået på 80 centimeter til opp mot en meter på global basis de neste 100 årene, sier forsker ved geodisidivisjonen Halfdan Kierulf, i Kartverket.

Det betyr at eksempelvis Hovdsundet i Bodø, som er et yndet turistmål blant både nordmenn og utlendinger i Nordland, kan forsvinne.

Men beregningene er nøkterne. I verste fall kan havnivået stige langt mer.

– Prognosene på i underkant av én meter tar ikke høyde for kollaps av de store ismassene på Grønland og i Antarktisk. Hvis de skulle kollapse, snakker vi om vesentlig høyere tall, kanskje opp til mange meter.

Hovdsundet i Bodø

Hovdsundet i Bodø er en Instagram-hit. Men den er i ferd med å forsvinne.

Foto: Sophia Wedege Stavnem

Feriefavoritter rammes hardest

Selv om tap av sandstrender må være å anse som ubetydelige konsekvenser av klimaendringene i forhold til de dødelige utfordringene vi står overfor, gir de et bilde på de enorme kreftene jorda står overfor.

Samtidig kan de gjøre enkelte turistområder mindre attraktive og påvirke lokalt næringsliv.

Tidligere i år skrev Dagbladet at mer enn halvparten av strendene på den spanske feriefavoritten Mallorca kan forsvinne i årene framover.

Kierulf sier at konsekvensene på strendene i Norge vil være mindre enn i eksempelvis Mallorca.

– Strendene er stort sett brattere på Mallorca. Det er mer folk på dem og mer plass. Konsekvensene vil bli mindre her hjemme. Strandturisme er på et helt annet nivå her enn det er på Mallorca, men det er selvfølgelig synd for de fine strendene vi har som kan bli mindre.

Hovdsundet etterbilde
Hovdsundet før-bilde

Skjermdump / Kartverket
  • Her kan du se hvordan Hovdsundet i Bodø og Hauklandstranda i Lofoten vil påvirkes. Nederst i artikkelen kan du søke etter din favorittstrand for å se hvordan havnivået vil påvirke den.
Haukland, Vestvågøy

Hauklandstranda i Vestvågøy i Lofoten er en naturperle. Men den rammes hardt av klimaendringene. I Lofoten er det ventet at havnivået vil stige med 80 centimeter.

Foto: EIRIK MOEN
Haukland Vestvågøy etter
Haukland i Vestvågøy 2019

Skjermdump / Kartverket

Vestlandet og Lofoten utsatt

Også innad i Norge er det store geografiske forskjeller i hvor stor grad økt havnivået vil påvirke landskapet.

Østlandet er godt stilt på grunn av høy landhevning innerst i Oslofjorden, forteller forskeren. Hardest vil havnivåstigningen ramme strender på Vestlandet og i Lofoten.

– Rundt norskekysten forventer vi at havnivået vil stige med rundt 80 centimeter i de ytterste områdene, som Lofoten. Og minkende til 50 centimeter i områder som Narvik og Mo i Rana, hvor man har større landheving.

Gutter på stranda

(f.v.) Marius Røyrvik Ballstad, Felix Trygve Røyrvik Ballstad og Mikael Moen sjekker hvor mye høyere havet kommer til å bli i framtiden.

Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK

– Viktig identitetsmarkør

På stranden i Auvika utenfor Bodø, står Bjørn Godal med en tommestokk. Han måler opp hvor mye høyere forskerne tror havet vil nå, et stykke inn i fremtiden.

Den faglige lederen i Salten friluftsråd mener strender er det som får folk flest opp av sofaen og ut i naturen.

Bjørn Godal

Bjørn Godal, faglig leder i Salten Friluftsråd.

Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK

– Strender er ekstremt viktig for rekrutteringen til friluftslivet. Du trenger jo bare nevne ordet «Mjelle» for å gjøre en bodøværing myk i hjertet. De er en viktig identitetsmarkør for mange. Ikke bare i Nordland, men landet over.

Emily Robertson og datteren Bea var også på plass for å ta utnytte av finværet. Robertson sier at hun er motivert for at datteren også skal oppleve slike fine, sandfylte stunder.

– Den stranda her må vi jo bevare. Når du får unger vil du jo at de skal oppleve det samme som deg. Da må vi faktisk gjøre om livsstilen vår sånn at deres barnebarn også får det.

Emily Robertson og datteren Bea

Emily Robertson er opptatt av at datteren Bea får oppleve det samme som henne i fremtiden.

Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK
Vi skal finne Nordlands fineste strand

NRK skal finne Nordlands fineste strand.