Hopp til innhold

Ingen vet omfanget av fiskejuks på norske hav: – Kan på sikt ødelegge hele næringa

Fiskeridirektoratet har avdekket 130 lovbrudd under skreifisket i Nord-Norge. Men mørketallene kan være langt større, fordi kun to prosent av fisken som er levert fra båt til land har blitt kontrollert.

Fiskeridirektoratet på kontroll under vinterfisket i nord/2019

Det har vært tidenes mest lønnsomme skreisesong. Fiskeridirektoratet har gjennomført over 500 kontroller med torskefiskeriene i vinter. Her fra årets kontroll i Lofoten.

Foto: Vegard Oen Hatten / Fiskeridirektoratet

Det er fisket skrei for svimlende tre milliarder kroner mellom Øst-Finnmark til Trøndelag i vinter. Dermed står fiskerne overfor tidenes mest lønnsomme skreisesong.

I samme periode har Fiskeridirektoratet gjennomført litt over 500 kontroller i de tre nordligste fylkene.

Det kan kanskje høres mye ut, men kontrollene tilsvarer bare to prosent av om lag 50.000 tonn torsk som er hentet opp.

Fiskeridirektør Liv Holmefjord

Fiskeridirektør Liv Holmefjord sier det er vanskelig å si hvor store mørketallene er ut fra årets kontroll. – Men vi tror det skjer lovbrudd, sier hun. 

Foto: Fiskeridirektoratet

Fiskerimyndighetene avdekket 130 brudd på regelverket. Ifølge fiskeridirektør Liv Holmefjord dreier lovbruddene seg om:

  • Fangst som ikke er rapportert
  • Fangst som ikke er veid eller registrert korrekt.
  • Brudd på gjennomføringen av fisket.

Fiskeriminister Harald Tom Nesvik sier fiskejuks er en alvorlig forbrytelse.

– Ulovlig fangst og omsetning er et stort problem for Norge som fiskerinasjon. Det er tyveri av vår felles eiendom, og det ødelegger konkurranseforholdene i næringa. Det rammer seriøse aktører, og undergraver en bærekraftig forvaltning.

Hele svaret til fiskeriminister Harald Tom Nesvik finner du i faktaboksen nederst i saken.

Mørketall

Når bare under tre prosent av fangsten blir kontrollert, kan ikke fiskeridirektøren utelukke at juksere slipper unna.

– Vi prøver å være til stede der vi tror det er en større risiko for at regelverket ikke blir fulgt. Vi bruker kunnskapen vi har tilgjengelig for å sikre at kontrollene treffer så godt som mulig, sier Holmefjord.

Motivasjonen for å jukse avhenger av flere faktorer som varierer fra år til år. Som kvotestørrelse, prisnivå, fangstkostnader og markedssituasjonen for øvrig.

Kan miste retten til å fiske

Fiskeridirektoratet på kontroll i Lofoten vinteren 2019

Under årets kontroll ble det avdekket 71 lovbrudd i Troms og Finnmark og 66 i Nordland.

Foto: Vegard Oen Hatten / Fiskeridirektoratet

Fiskere som blir tatt kan i verste fall miste retten til å fiske. Noen av sakene vil ende med en advarsel. Andre vil bli ilagt et gebyr eller få inndratt verdien av fangsten.

Noen av årets saker vil bli anmeldt til politiet.

– At enkelte ikke følger lover og regler går ut over dem som driver lovlig. Det er uheldig, mener fiskeridirektøren.

Ressurskontroll er et tema under årsmøtet i Råfisklaget i Tromsø i dag, hvor fiskeridirektøren har redegjort for årets kontrollvirksomhet.

Kjell Ingebrigtsen

– Fiskarlaget er tydelige på at vi skal ha en god ressurskontroll. Det er en viktig del av forvaltningen, og regelverket skal følges, sier Kjell Ingebrigtsen i Fiskarlaget.

Foto: Elisabeth Karlsen / Nordland fylkes fiskarlag

Kjell Ingebrigtsen, som er leder i Norges Fiskarlag, sier fiskerne spiller på lag med myndighetene.

– Når du sammenligner resultatet fra årets kontroller med det totale antallet landinger, så er det omtrent på samme nivå som tidligere.

Han understreker at bak tallene ligger både små og store saker.

– En advarsel som er gitt på formaliafeil blir også registrert som et avvik.

Knusende dom fra Riksrevisjonen

I 2017 felte Riksrevisjonen en hard dom over Norges kontroll med ulovlig fiske. Omtrent samtidig kom regjeringen med stortingsmeldingen «Hav i utenriks- og utviklingspolitikken», der de slår fast at urapportert fiske er «blant de største truslene mot utvikling av bærekraftig fiske».

Kontrollen gjaldt fiskeriene Sør-Norge, men Holmefjord uttalte til Fiskeribladet at konklusjonen ville blitt den samme dersom Riksrevisjonen hadde undersøkt fiskeriene i nord.

Blir henlagt av politiet

NRK har tidligere fortalt om et fiskemottak i Lofoten som ble anmeldt for fiskejuks. Etter tre år ble saken henlagt av politiet. Årsaken var at politiet ikke har ressurser nok til å prioritere denne type lovbrudd.

Året etter omgjorde statsadvokaten henleggelsen og ga bedriften et forelegg på ti millioner kroner. Fiskemottaket aksepterte ikke straffen. Siden har saken stått stille.

Saken har altså vært under behandling i fem år uten at en har kommet fram til noen konklusjon.

Tidenes mest lønnsomme

Skrei i Vesterålen

I fjor eksporterte Norge 197.000 tonn torsk til en verdi av 9,4 milliarder kroner.

Foto: Bjørnar Hansen

Millioner av skrei svømmer hvert år fra Barentshavet og til havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Skreifisket pågår fra januar til slutten av april.

Langs kysten mellom Øst-Finnmark til Trøndelag er det totalt fisket for nærmere tre milliarder kroner i år. Bare i Lofoten passerte førstehåndsverdien 1 milliard kroner – for første gang i historien.

I fjor eksporterte Norge 197.000 tonn torsk til en verdi av 9,4 milliarder kroner.

– Går ut over Norges rykte

– At aktørene følger regelverket er viktig for ryktet til norsk fisk når den skal selges til markedet. I sum dreier dette seg om å legge grunnlaget for både lønnsomhet og verdiskapning både i dag og i et langsiktig perspektiv, sier fiskeridirektør Liv Holmefjord

Torsk for torsk med Kyrre Brun

LØNNSOMT SKREIFISKE: Det er fisket skrei for en milliard kroner i år – bare Lofoten. Langs kysten fra Øst-Finnmark til Trøndelag er det totalt fisket for nærmere tre milliarder i år.

Foto: Håkon Jacobsen / NRK