Antall aksjoner mangedoblet: – Folk bekymrer seg for tidlig

Redningsaksjoner på land har mangedoblet seg i løpet av de siste 50 årene. Sjefen for Hovedredningssentralen mener eldrebølge og endrede friluftsvaner er deler av årsaken.

SeaKing på plass etter jordskredet i Alta, Talvik.

Fra 1985 til 2020 har antall redningsaksjoner skutt i været. Samtidig var antall redningsaksjoner knyttet til hendelser på land rekordhøyt i 2020.

Foto: Christian Kråkenes / NRK

– Det er ingen tvil om at vi brukes til veldig mange aksjoner.

Det sier sjefen for 330-skvadron, Svein Tore Pettersen.

I 2020 var nesten 3.200 redningsaksjoner knyttet til hendelser på land. Et rekordhøyt antall.

– Noen ganger kunne man vært noe nøyere med å skaffe etterretning før man satte i gang aksjonen, sier Pettersen.

Samtidig er han rask med å legge til at man skal be om hjelp når man trenger det.

– Ber man av og til om hjelp litt for tidlig?

– Ja. Kanskje ikke at man ber om hjelp, men kanskje at de som sitter hjemme er litt for tidlig bekymret. Det er mange ganger slik at man ikke svarer på en tekstmelding, men man behøver nødvendigvis ikke være savnet av den grunn.

Svein Tore Pettersen, sjef 330

Svein Tore Pettersen er sjef for 330-skvadron. Han mener at man aldri skal være redd for å spørre etter hjelp hvis man trenger det.

Foto: Bente H. Johansen / NRK

Økning

Mandag markerte Hovedredningssentralen 50-årsjubileum – ett år på etterskudd.

Parallelt med en rivende utvikling innenfor teknologi og utstyr, har antall redningsaksjoner her til lands skutt i været.

Fra 1985 til 2020 har antall aksjoner gått fra 1.700 til i overkant av 8.100.

– Det er flere grunner til det. Noe handler om befolkningsvekst. Noe handler om vesentlig mye mer aktivitet på fjellet og i naturen. Friluftsvanene endrer seg også, sier Jon Halvorsen, direktør for Hovedredningssentralen.

Halvorsen sier til NRK at folk tidligere kun var på fjellet i påska. Nå er mange der fra snøen faller i oktober.

Halvorsen nevner også at det er langt flere nå enn tidligere som både klatrer og kjører ski i de bratte delene av fjellet. I tillegg står eldrebølgen for en del av økningen.

– Veldig mange redningsaksjoner handler om søk etter personer som er i selvmordskrise eller er demente. Det er en kategori som har økt veldig. Det blir en utfordring for redningstjenesten.

– Dette handler ikke om at folk i større grad ringer, og kanskje ringer for mye?

– Nei, mitt inntrykk er at de aller fleste har høy terskel for å ringe oss eller et annet nødnummer. Det kan godt være det finnes enkeltstående unntak fra det, men det er bedre at folk ringer en gang for mye – og at vi gjøre vurderingen om det er behov for respons fra redningstjenesten eller ikke, sier Halvorsen.

Råd

Svein Tore Pettersen mener at folk ikke må slutte å bevege seg ute i naturen.

– Vi har en fantastisk natur her i landet. Det utfordrer oss i redningstjenesten til å bli enda bedre på å gjøre vår jobb. Vi skal bruke naturen vår, det er viktig, og man skal aldri være redd for å spørre etter hjelp hvis man trenger det, sier han.

Samtidig mener Pettersen at det er viktig at man er forberedt når man først legger ut på tur.

– Det gode rådet er å ha med seg riktig utstyr. Har du med mobiltelefon, sørg for at den er oppladet. Og hvis du har mobiltelefon, vær klar over at det er områder hvor det ikke er dekning, sier han.

– Så er det å ha med seg enkle ting som en gul refleksvekst.

Refleksvesten gjør det enklere for redningsmannskapene å finne personer som er savnet, både dag og natt.

Ressurser

Selv om antall aksjoner har økt, er Jon Halvorsen klar på at Hovedredningssentralen har mange ressurser å spille på.

Alt fra offentlige ressurser som 330-skvadron og Sivilforsvaret, til frivillige ressurser som de alpine redningsgruppene til Norsk Folkehjelp.

Jon Halvorsen er direktør for Hovedredningssentralen

Jon Halvorsen er direktør for Hovedredningssentralen. Han mener at redningstjenesten er noe som gjør det mulig for oss å bo i landet.

Foto: Bente H. Johansen / NRK

– Men hva har du akkurat tilgjengelig der du er lokalt kan variere.

Han nevner at det spesielt er i de situasjonene der det står om minutter det kan være behov for mer ressurser.

– Hvis du er savnet, syk eller skadet kan det haste veldig. Eksempelvis hvis du er tatt av snøskred eller havnet i sjøen – da står det om minutter. Da må du ha lokale ressurser som ambulanser og frivillige.

– Dere feirer 50 år. Hva er det spesielle med redningstjenesten i Norge?

– Det helt spesielle med Norge er at vi har puttet alt som har med redningstjenester inn i en organisasjon, ledet av Hovedredningssentralen. Andre land har dette stykket opp i ulike etater og organisasjoner. Vi ser dette i en helhet.

– Redningstjenesten er ikke noe vi tenker på i hverdagen. Ikke før man virkelig har behov for det. Men redningstjenesten er noe som gjør det mulig for oss å bo i dette landet.