Taxisjåfører fortviler over nye regler – frykter lovløse tilstander

–– Det er nesten sånn at jeg er litt glad for at det ikke er så mange år til at jeg blir pensjonist. For dette rotteracet, som jeg tror kommer til å inntreffe nå, tror jeg blir tungt for bransjen å forholde seg til, sier Pål Erik Johansen.

Han har vært drosjeeier i Oslo Taxi siden 1999, og er én av mange i næringa som reagerer på de nye reglene.

Før koronapandemien kunne han jobbe opp til 60 timer i uken, men siden pandemien har inntruffet har han måtte permittere sine egne sjåfører og han har jobbet langt mindre.

Det han frykter kan bli det nye problemet nå, er lovløse tilstander i en allerede tøff bransje.

Endringer fra 1. november

Nå kommer Uber tilbake. Prisene på taxi vil variere i mye større grad. Det er enklere å etablere taxiselskap. Og nye sjåfører må ikke lenger være tilknyttet en sentral.

Dette er noen av endringene i taxinæringa som gjelder fra 1. november.

Det er Samferdselsdepartementet som står bak. Det nye regelverket skulle egentlig tre i kraft 1. juli, men på grunn av pandemien ble det utsatt til 1. november.

Taxinæringa ba innstendig om å utsette endringen. De fryktet konkursras.

Næringa har reagert kraftig på de nye reglene, som vil føre til økt konkurranse fordi det vil bli lettere for nye selskap og sjåfører å etablere seg.

En annen som er bekymret, er sjåfør i Bodø Taxi, Giwan Abdel Rahim. Han frykter så mye konkurranse at de som kjører taxi i dag ikke vil ha nok kunder til at det går rundt.

Med korona som bakteppe, tror han det nok blir enda vanskeligere for mange å overleve, med de nye reglene.

– Jeg er glad jeg har to jobber. Vi er midt i en pandemi, og det er lav etterspørsel etter taxier. Med enda flere aktører blir det færre kunder på hver bil – og dermed mindre penger, sier han til NRK.

– Elendig tidspunkt

Norges Taxiforbund mener reglene kommer på et «helt elendig tidspunkt».

– Det er et helt elendig tidspunkt å innføre de nye reglene på, sier Hanne Skåle Thowsen, som er direktør i forbundet.

– Da pandemien kom i mars, gikk mange ned i knestående. Nedgangen i etterspørsel sank med 90 prosent. De som vil kjøre taxi på heltid blir frarøvet denne muligheten, sier hun til NRK.

Derfor er det et dårlig forslag å innføre større konkurranse nå, mener hun.

Frykter løsarbeidersamfunn

Samtidig fortalte taxisjåfører under nedstengningen at de tapte penger på å jobbe.

Nettopp fordi deres samfunnsoppdrag som beredskap gjorde at de måtte være i drift, til tross for svært få kunder.

Dette oppdraget er nå opphevet. Thowsen mener dette vil ende med et løsarbeidersamfunn.

– Jeg forstår taxisjåførens bekymring veldig godt. Jeg tror det nå vil bli slik at folk i taxinæringa må ha to-tre jobber for at det skal gå rundt. Det er ikke et slikt samfunn vi vil ha, sier hun.

I tillegg er hun bekymret for at de nye aktørene på markedet kan ha vanskeligheter med å følge lover og regler.

– De har muligheten til å kjøre som det passer for dem og ha de prisene de vil. De må selvfølgelig følge lover og regler som staten har satt, men erfaringsmessig så vet vi fra andre land, som har deregulert på samme måte, at de ikke betaler skatter eller avgifter, sier Thowsen.

Taxiforbundet har spilt inn sine forslag da dette var ute på høring, men Thowsen sier det er mye i det nye regelverket de ikke stiller seg bak.

Hareide: – Har forståelse

Det er regjeringen med Fremskrittspartiet som kom frem til at taxibransjen trengte en reform.

Målet med reformen er å sikre bedre konkurranse og bedre tilbud til reisende.

Dette mener samferdselsministeren man får nå, selv om det kan virke problematisk for dagens sjåfører.

– Jeg har forståelse for at de endringene som kommer nå skaper usikkerhet, sier samferdselsminister, Knut Arild Hareide (KrF), til NRK.

Han mener at selv om det blir lettere å etablere seg så vil det fortsatt bli stilt strenge krav til sjåførene og bilene som kjøres.

Godt forberedt

Hareide påpeker også at kravet om å ha et taksameter gjør det er lettere å få kontroll slik at skatter og avgifter blir betalt riktig.

– Dette er vi godt forberedt på. Det vil alltid være sånn at med store reformer så er vi aldri 100 prosent sikkerhet når vi går i gang. Men jeg tror det er gjort et godt og grundig arbeid som gjør at vi skal håndtere dette på en god måte, sier statsråden.

At regelverket nå trer i kraft fra 1. november er noe regjeringen har vurdert nøye. De mener det er riktig at det skjer nå.