Nytt lønnshopp til Helse Nord-toppen

Styret i Helse Nord har vedtatt å gi toppsjef Lars Vorland (68) en lønnsøkning. – Styret sender ut helt feil signal, mener sykepleierne.

Lars Vorland, administrerende direktør i Helse Nord

NYTT LØNNSHOPP: Helse Nord-direktør Lars Vorland økte lønna si til 2.082 000 kroner i dagens styremøte i helseforetaket.

Foto: OLE MARIUS RØRSTAD / NRK

Etter onsdagens styremøte i Tromsø ble Lars Vorlands årslønn økt fra 2.034.000 til 2.082.000 kroner med virkning fra 1. juli 2018. Behandlingen av lønnsjusteringen var unntatt offentlighet.

Ifølge fungerende styreleder Inger Lise Strøm i Helse Nord dreier det seg om en ordinær lønnsøkning.

Fungerende styreleder Inger Lise Strøm i Helse Nord

Fungerende styreleder Inger Lise Strøm i Helse Nord.

Foto: Helse Nord

– Lønna avspeiler Vorlands ansvar. Årets regulering er innenfor statens ramme på 2,8 prosent,og han har bevisst fått en lavere økning enn vanlig.

De øvrige direktørene i Helse Nord er det ikke styret som regulerer, men samtlige av de resterende direktørene – som tjener fra 1,2 til 1,6 millioner kroner i året – har fått økt lønna si.

– Men såvidt meg bekjent har også de vært innenfor rammene gitt av staten, sier Strøm.

Lønnsnivået provoserer

Flere har vært kritiske til de høye lederlønningene i helseforetakene. Blant annet har Riksrevisjonen bedt helsetoppene om å moderere seg. Helseminister Bent Høie (H) har også uttalt til Adresseavisen at lønnsavtalene man inngår «bør være på moderate nivå og skal tåle offentlighetens lys».

En som lar seg provosere av lønnsnivået på toppen helseforetakene er stortingsrepresentant Abid Raja (V), som la ut denne tweeten torsdag ettermiddag:

Laster Twitter-innhold

Sykepleierne raser

NRK har tidligere fortalt at direktørene i Helse Nord i snitt økt lønna si med 24 prosent over fem år. Det er ei lønnsøkning de færreste i norsk helsevesen kan drømme om.

Lønnsøkning blant Helse Nord-direktørene

Navn

Gammel lønn

Lønnsøkning 2018

Ny lønn

Geir Tollåli

1 562 747 kr

37 506 kr

1 600 253 kr

Siv Høymork

1 562 747 kr

37 506 kr

1 600 253 kr

Karin Paulke

1 261 447 kr

45 275 kr

1 306 722 kr

Kristian Fanghol

1 236 237 kr

29 670 kr

1 265 907 kr

Hilde Rolandsen

1 629 782 kr

39 115 kr

1 668 897 kr

Anne May Knudsen

1 242 600 kr

44 822 kr

1 287 422 kr

Selv om dagens lønnsøkning i prosent er i tråd med det andre norske lønnsmottakere har fått i år, synes sykepleierne både i Nordland og Troms at lønnshoppet sender ut feil signal i forhold til sykehusenes økonomiske situasjon.

– En lønnsøkning på to prosent er ikke i nærheten av det vi har sett tidligere fra den kanten. Men det skal spares ganske mye penger i Helse Nord. Nettopp i slike tider er det viktig at lederne utviser moderasjon.

Det sier Gjertrud Krokaa som er fylkesleder Norsk Sykepleierforbund i Nordland.

Gjertrud krokaa

– To prosent lønnsøkning er ikke så veldig mye, men når man fra før har ei lønn på over to millioner og det sitter ni direktører i helseforetaket, da blir det penger av det, sier fylkesleder Gjertrud Krokaa i Norsk Sykepleierforbund.

Foto: Øystein Nygård / NRK

– Norsk sykehusøkonomi er skåret til beinet, og styret i Helse Nord burde tatt i betraktning at det skal spares penger. Kunne man sagt at i år er situasjonen slik at vi står over å øke lønningene? Det er offentlige midler, sier Krokaa.

Fylkeslederen i Nordland får støtte fra sin kollega i Troms.

– Helse Nord har en stor og topptung administrasjon, og lederlønningene er en betent sak, bekrefter fylkesleder for sykepleierne i Troms, Hanne Bergland.

– Ødelegger moralen til de ansatte

Stein Stugu, som er rådgiver i De Facto kunnskapssenter for fagorganiserte, er enig i at lønnskulturen i Helse Nord er et elendig signal til ansatte lenger ned på stigen.

– Jeg syns lønnsforskjellene her er blitt alt for store, og det er helt forståelig at det reageres på det av dem med mer «normale» lønninger.

– Hva slags konsekvenser kan dette få?

– Dette er et problem for alle foretak. De som gjør det daglige arbeidet føler seg ikke versatt på samme måte som ledelsen, og det vil utvikle seg misnøye, før han legger til:

– Det er viktig at ledelsen går foran med et godt eksempel i stedet for et dårlig et, som de gjør i dette tilfellet.