Norge har store planer for havvind, som blant annet vil kreve ilandføringskabler gjennom sjøen.
Men ny forskning viser at hyse-larver forstyrres av magnetfelt fra undersjøiske strømkabler (ekstern lenke).
Dét kan til syvende og sist gå ut over fiskekakene på middagsbordet. Der er nemlig hyse er en mye brukt fisk.
Svømte saktere i magnetfeltet
Mange organismer i havet kan bruke magnetfelt til å bevege og orientere seg.
Nå blir stadig flere undersjøiske kabler lagt for å transportere strøm. Forskere fra Havforskningsinstituttet er bekymret for at det vil påvirke fiskens evne til å orientere seg.
Derfor har de forsket på nettopp dette.
De har sett på hvordan babyhyse, også kalt hyselarver, svømmer når de ble utsatt for magnetfelt.
Forskerne har sett på hvordan hyselarvene blir påvirket av magnetfelt. De kan derfor ikke si noe om hvordan voksne hysefisker reagerer på strømkablene.
Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet– Magnetfeltet hadde en bemerkelsesverdig effekt på hyselarvene. Den reduserte svømmeevnen deres med mer enn halvparten
Det sier postdoktor Alessandro Cresci ved Havforskningsinstituttet.
– Vi ble ganske overrasket over omfanget.
Havforskningsinstituttet er det eneste forskningssenteret i verden som har forsket på hvordan tidlige livsløp av fisk blir påvirket av magnetfelt, ifølge Cresci.
Hyse er en vanlig bifangst. Det vil si at fiskebåter som fisker etter torsk kan få hyse i fangsten, og levere fisken til fiskemottakene.
Foto: Allan Klo / NRK– Det er planlagt for mye mer utbygging av havvind langs den norske kysten. Det vil bli installert mange turbiner med stor elektrisk produksjon, sier forskeren.
For å gi svar på hvordan strømkablene påvirker fiskelarvene, har de gjort flere forsøk. I laboratoriet på Forskningsstasjon Austevoll gjenskapte de magnetfeltene med samme intensitet som det som skapes av kablene.
Forskerne så ikke noe mønster i at larvene svømte til eller fra kablene. De svømte bare saktere.
– De er sannsynligvis veldig sensitive på endringer i magnetfelt.
Kan påvirke fiskematprodusent
Konsernet Insula er sannsynligvis den virksomheten i Norge, som bruker mest hysefilet til foredling av konsumferdige produkter.
Administrerende direktør i Insula Norge, Sigvald Rist, sier at de har et årlig forbruk tilsvarende rundt 6.000 tonn rund hyse.
I tillegg kommer volumet som går til filetprodukter som eksporteres som industrielle halvfabrikater og hel fersk fisk.
Administrerende direktør i Insula Norge, Sigvald Rist er bekymra for at nye teknologiske prosjekter skal sette hyse i fare.
Foto: Beth Mørch Pettersen / NRK– Menneskelig påvirkning av resursene i havet er meget skummelt, og direkte uansvarlig å tillate med viten og vilje, sier Rist.
Insula har hvitfiskanlegg i Vardø, Båtsfjord og Havøysund i Finnmark. Der kjøper de fisk direkte fra fiskere, og foredler den videre for eksempel til ferske filetprodukter.
Insula har omkring 200 ansatte i sine anlegg i Finnmark, og 150 ansatte på Insulas fabrikk på Leknes i Lofoten.
Foto: Beth Mørch Pettersen / NRKPå Insulas fabrikk på Leknes i Lofoten er hysefilet hovedingrediensen i en rekke fiskematprodukter, som fiskekaker, fiskeburgere, fiskepudding og fiskeboller.
– Befolkningen i Kyst-Norge, og hele nasjonen, har gjennom mange generasjoner hatt stor glede av en bærekraftig høsting av havets resurser, sier Rist.
– Vi må for all del ikke la nye teknologiske prosjekter ødelegge for dette.
Fiskekakeprodusenten Sjøfisk under Insula bruker i all hovedsak hyse i sine fiskekaker.
Foto: Kari Skeie / NRKTror ikke det påvirker torsken
Bjarte Bogstad forsker på torsk ved Havforskningsinstituttet.
Han forteller at hyseyngel generelt står nærmere havbunnen enn torskeyngel.
– Så slike effekter vil bety mindre for torsk selv om effekten på torskelarver skulle være den samme som på hyselarver.
Bjarte Bogstad, forsker på bunnfisk ved Havforskningsinstituttet, sier han ikke tror torskelarver vil bli påvirket av magnetfelt fra strømkabler i havet.
Foto: HavforskningsinstituttetBogstad har ingen informasjon om det skulle være forskjell på torsk og hyse i denne sammenhengen.
Likevel peker han på at studien til Cresci ikke har tatt hensyn til at hyselarvene vanligvis er større når de kommer ned på havbunnen, enn larvene som Cresci har forsket på.
Siden man ikke vet om effekten er avhengig av størrelsen på larvene, kan det være at de vil tåle magnetfeltene bedre når de blir større.
Ifølge Cresci vil vindturbiner til havs trenge et nettverk av kabler. Det vil gjøre magnetfeltet større. Cresci og hans forskningsteam har bare forsket på magnetfeltet ved én strømførende kabel.
Effekten av magnetfeltet reduseres ganske raskt når man beveger seg vekk fra strømkabelen, forteller Cresci fra Havforskningsinstituttet.
Men han sier at med havvind vil det bli et helt nettverk av kabler på flere hundre kvadratkilometer. Det vil gjøre at magnetfeltet blir kraftigere.
I tillegg er larvene mindre svømmedyktige enn voksen fisk og har vanskelig for å unngå kablene.
Skal forske på lydpåvirkning fra turbiner
Selve magnetfeltet er ikke det eneste problemet, også lyden kan også forstyrre fisken, mener forskerne fra Havforskningsinstituttet.
– Lyden fra turbinene er kontinuerlig og har en svært lav frekvens. Det er svært lite som er kjent om hvordan denne lyden vil påvirke fiskelarvene, sier Cresci.
Det gjenstår for forskerne å finne ut av om lyden til havvindmøller vil trekke til seg eller støte fra seg fiskeyngel og fiskelarver. Lyden som dannes av turbinene, kan nå langt vekk fra der lyden skapes.