Fant 15 gravhauger og mystiske grøfter fra vikingtiden – forskerne klør seg i hodet

Arkeologer er forbløffet etter funn av fra vikingtiden i Bodø. Ingen kan forklare hva 32 mystiske grøfter er spor av.

Arkeologisk funn i Bodøsjøen

Gravhauger: Arkeologer har funnet til sammen 13 gravhauger som trolig stammer fra vikingtiden i Bodø. I tillegg får funn av dype grøfter forskerne til å klø seg i hodet. En av teoriene er at det kan dreie seg om en gammel tingplass.

Foto: NTNU

I november i 2019 humper en firhjuling over jordene ved Bodøsjøen, drøyt tre kilometer fra Bodø sentrum.

På sleden som er festet til kjøretøyet står en innretning som skal gi arkeologene svar på hva som befinner seg 2-3 meter under bakken, uten at de trenger å grave.

Målet er å kartlegge skjulte historieskatter som ble avslørt av et flyfoto i 2009.

Nå, et drøyt år etterpå, er rapporten klar. Spesielt én ting forbløffer forskerne.

– Det er oppsiktsvekkende at vi finner så mye som vi ikke vet hva er eller forstår. Med alle nye resultater dukker det opp nye spørsmål. Men i dette tilfellet dukket det opp mange.

Arne Anderson Stamnes er forsker ved NTNU Vitenskapsmuseet. Det var han som utførte målingen med georadar i Bodø, på oppdrag fra både Bodø kommune og Nordland fylkeskommune, og som sammen med en kollega har samlet funnene i en ny rapport.

– Vi blir veldig nysgjerrige. Gravfeltet er stilig i seg selv, men når vi finner ting som blir et mysterium, da blir det veldig spennende.

Store gravhauger og mystiske grøfter

Mer enn 1200 groper og 13 gravhauger som trolig stammer fra vikingtiden er kanskje spennende nok i seg selv.

Den største haugen er 32 meter i diameter, og kan ha ruvet i terrenget med en høyde på 3-4 meter.

Arkeologiske funn på Bodøsjøen i Nordland

FINNER STADIG FLERE: Her ved Bodøsjøen ses spor etter gravminner fra jernalderen, i hovedsak det som på fagspråket heter fotgrøfter. Her er jordlagene dypere og gresset har bedre vekstforhold i perioder med tørrvær.

Foto: Utklipp fra karttjenesten til Finn.no / kart.finn.no

Formen på gravhaugene er typisk for perioden fra år 650 til 950, forklarer Stamnes.

– Du må mønstre ganske mye folk for å få bygd så pass store gravminner, spesielt den som er over 30 meter i diameter. Den må være en av Nord-Norges største.

De mange haugene kan tyde på at stedet var et familiegravfelt, som ble eid av samme slekt i generasjoner over flere hundre år.

Georadaren som avdekket kulturminnene ved Bodøsjøen sener elektromagnetiske signaler ned i bakken. Signalene reflekteres tilbake når de treffer strukturer.

Georadaren som avdekket kulturminnene ved Bodøsjøen sener elektromagnetiske signaler ned i bakken. Signalene reflekteres tilbake når de treffer strukturer.

Foto: NTNU Vitenskapsmuseet

– Da er det noen som enten har hatt stor innflytelse, eller behov for å markere seg som viktige i samfunnet, legger han til.

Likevel er det funnet av 32 ovale grøfter som begeistrer forskeren mest. Han har ikke klart å finne noen åpenbar forklaring eller paralleller fra andre utgravninger.

– Det er rett og slett en halvmeter brede og dype grøfter som har en rundoval form, men alle er så å si orientert i samme retning.

Firhjuling med georadar på slede, under kartlegging av kulturminner ved Bodøsjøen i Bodø.

Ved hjelp av georadaren på slede, kunne forskeren fra NTNU kartlegge fortidsminner i bakken under jordet ved Bodøsjøen.

Foto: NTNU Vitenskapsmuseet

Ifølge rapporten kan grøftene tolkes på flere måter. Stakketufter til å tørke høy fra denne perioden er funnet andre steder, men de er sjeldne i Nord-Norge.

Andre teorier er at sporene i bakken er fra hustufter eller gravminner.

– Men det gir ikke helt mening at de alle er orientert i samme retning. Vi vet ikke hvordan de er brukt, eller hvor gamle de er.

Mest sannsynlig er det spor etter hustufter eller telt, mener Stamnes.

– Det kan være spor etter en handelsplass, eller búðir, altså spor etter en midlertidig forsamlingsplass eller tingplass.

Må grave for å få svar

Undersøkelsene ble gjort av vitenskapsmuseet på oppdrag for Nordland fylkeskommune, i forbindelse med en ny kommunedelplan for området.

Bruk av georadar er en effektiv måte å kartlegge strukturer under bakken på, men verktøyet har også begrensninger.

Kartet viser funn av kulturminner ved hjelp av georadar ved Bodøsjøen i Bodø

Kartet viser funnene som er gjort ved hjelp av georadar. Det mest interessante er ifølge forskerne de mystiske grøftene, markert med blå sirkler.

Foto: NTNU Vitenskapsmuseet

– For å løse mysteriet med grøftene må vi nok ta noen målrettede prøvegravinger, sier Stamnes.

Dateringsprøver kan gi svar på hvor gamle grøftene er, mens jordprøver kan si oss noe om hvordan de er brukt og avsløre spor etter aktivitet.

– Grøftene er veldig spennende, og jeg får det heller ikke til å rime. For å få svar må vi nok følge opp med en eller annen form for utgravning, sier arkeolog Jørn Erik Henriksen ved Norges arktiske universitet.

Martinus Hauglid, arkeolog Nordland fylkeskommune

Arkeolog Martinus Hauglid sier fylkeskommunen vil vurdere å gjøre utgravninger på jordet ved Bodøsjøen.

Foto: Nordland fylkeskommune

Men normalt blir kulturminner liggende urørt, med mindre de er truet av utbygging eller annen ødeleggelse.

Et alternativ er å gjennomføre en mindre forsøksgraving. Oppdragsgiveren bak kartleggingen utelukker ikke at det kan bli aktuelt.

Jørn Erik Henriksen i Tromsø tror grøftene kan være svært gamle.

– De kan jo være av nyere dato. Men hvem graver under pløyejorda for å sette opp et telt? Ikke engang tyskerne under krigen var så grundige, sier Henriksen.