NRK Meny
Normal

Varm sommer kan føre til flere arkeologiske funn i Norge

– Med litt flaks, kan alle som vil gjøre spennende funn direkte fra kontoret, sier fylkesarkeolog.

Arkeologiske funn på Bodøsjøen i Nordland

FINNER STADIG FLERE: Her ses spor etter gravminner fra jernalderen, i hovedsak det som på fagspråket heter fotgrøfter. Her er jordlagene dypere og gresset har bedre vekstforhold i perioder med tørrvær. Bildet er fra Bodøsjøen i Nordland, og funnet ble gjort av Gudrun Mjaaland.

Foto: Utklipp fra karttjenesten til Finn.no / kart.finn.no

– Vi har flere registreringsmåter. Mye går på erfaring, der vi er godt kjent i de respektive områdene av fylket som vi jobber i. En annen måte vi gjør arkeologiske funn på, er via flyfoto, sier fagleder Trine Johnson.

Hun er arkeolog hos Nordland fylkeskommune, og er spent etter den tørre og varme sommeren vi har hatt i år. For dersom det har blitt tatt nye flyfoto de siste månedene, er sjansene store for at man vil gjøre nye, arkeologiske funn i Norge.

– De siste årene har vi gjort 15 til 20 funn fra flyfoto alene bare i Nordland. Noen funn er gjort utenfor allerede kjente felt, mens andre er gjort på tidligere ukjente steder, fortsetter hun.

– Best synlig fra lufta

Man skal ikke mange år tilbake i tid før hverdagen til arkeologene med tanke på saksbehandling var mer tungvint. Før Internettet revolusjonerte arbeidsmåten, måtte arkeologene bruke store papirkart, forteller Johnson.

Trine Johnson, fylkesarkeolog Nordland

VARIERER: – Hvor synlig gravfeltene er på flyfotoene, varierer veldig fra år til år, sier fylkesarkeolog Trine Johnson i Nordland fylkeskommune.

Foto: Nordland Fylkeskommune

Med bedre teknologi og høyoppløselige foto fra lufta, kan nå hvem som helst oppdage gravfelt fra for eksempel vikingtiden ved å studere de historiske kartene på nettsidene til eksempelvis Finn.no.

– Hvor synlig gravfeltene er, varierer veldig fra år til år. Når jeg blar mellom luftfotoene, er det spesielt et år som utmerker seg, og det er i 2009. Da kan man enkelte steder tydelig se gravfelt som sannsynligvis daterer seg til Vikingtiden, det vil si før 1000-tallet.

– Andre år kan man ikke se det i det hele tatt. Så det er veldig væravhengig, og når på året fotoene er tatt, sier Johnson.

Så sent som i vår fant Johnson spor etter et gravminne på Steine i Sømna. Det oppdaget hun nettopp takket være moderne teknologi.

– Bakgrunnen for det, var en sak fra jordeier. Da går vi alltid inn og ser om det kan være ting i området man bør være oppmerksom på. Når vi gjør slike funn, varsler vi jordeier, og ber han eller hun være oppmerksom på at det befinner seg ting i området som er av arkeologisk verdi.

– Er dette mulig å oppdage uten bruk av slike foto?

– Enkelte steder kan man ane forhøyninger hvis man fysisk er på stedet, men det gjør man ikke bestandig. Ofte er det slik at sporene er best synlig fra lufta.

(artikkelen fortsetter under)

Arkeologiske funn fra Sømna

MANGE SLIKE FUNN: Dette funnet gjorde fylkesarkeologen på Sømna da hun behandlet en sak fra jordeieren tidligere i år. – De siste årene har vi gjort 15 til 20 funn fra flyfoto alene bare i Nordland, sier hun.

Foto: Karttjenesten til Finn.no / kart.finn.no

– Fant 20 jernaldergraver i 2012

For to år siden oppdaget Johnson 20 jernaldergraver i Alstahaug på Helgeland – helt tilfeldig. Totalt er det 27 graver i gravfeltet, som etter all sannsynlighet stammer fra år 400 til år 1000, og som hovedsakelig ble bygget opp av jord og sand.

Oppdaget 20 ukjente steinaldergraver

De langt fleste gravminnene er i liten grad synlig på markoverflata når man er ute i terrenget, men fremtrer tydelig på flyfotoet. Gravminnene i randsonene utenfor dyrkamarka er tilnærmet intakte og godt synlige. Her fra Søvik i Alstahaug på Helgeland.

Foto: Den nasjonale kulturminnebasen Askeladden

Det er fortrinnsvis i dyrket mark sporene kommer frem. Og de kan være lett å forveksle med for eksempel traktorspor for et utrent øye, forteller Johnson.

– Best synlig er det når slåtta er gjort, og gresset er slått. Hvis det da blir tørke etterpå, så avtegner det seg spor der det er nedgravninger. Det er rett og slett fordi gresset har bedre vekstvilkår i de grøftene som ble gravd i gammel tid.

– Er dette noe dere gjør systematisk, hver gang det offentliggjøres nye flyfoto?

– Vi har ikke direkte innvirkning på når det tas flyfoto, da fotograferingen ikke er motivert av våre fagfelt. Men vi blar oss igjennom de kartene vi har tilgjengelig, sammenligner med tidligere år, og har vi flaks, så gjør vi arkeologiske funn direkte fra kontoret.

Oppfordrer til «skattejakt» på flyfoto

Vikingtiden i Norge regnes arkeologisk sett fra rundt 800 til cirka 1100. Det er gjort mange funn både før og etter denne tiden, som fremdeles er synlig per i dag. Men en del har også gått tapt med tiden.

– Mye er fjernet i moderne tid, spesielt etter traktorens og bulldoserens inntog. Før i tiden var det lov å drive bakkeplanering, noe som har medført at mange gamle gravsteder har gått tapt.

– Hva gjør dere når dere finner gravsteder i dag?

– Vi gjør eieren av jorda oppmerksom på det, og så registrerer vi det hos oss. Vanlig pløying av jorda er som oftest ikke noe problem. Men skulle man finne på å endre pløyedybde eller lignende, vil ikke det være heldig. Så vi forsøker alltid å ha en god dialog.

– Oppfordrer dere folk til å selv dra ut på skattejakt via karttjenestene på nett?

– Det kan de godt gjøre, og da kan de tipse oss hvis de finner noe interessant, avslutter Johnson.

Traktorspor på Finn

LETT Å TA FEIL: Dette bildet er like i nærheten av et gravsted på Sømna. – Dette viser traktorspor, og viser at det kan være vanskelig å skille mellom hva som er et gravsted og hva som ikke er det, sier Trine Johnson hos Nordland fylkeskommune.

Foto: Karttjenesten til Finn.no / kart.finn.no

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
Nyhetsreportasje fra NRK.
Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging.