NRK Meny
Normal

Norsk fiskeoppdrett har aldri brukt mindre antibiotika enn nå

For 30 år siden sprøytet norsk oppdrettsnæring 48 tonn med antibiotika i norske fjorder. I fjor var dette tallet redusert med 99 prosent. – Skulle bare mangle, sier Naturvernforbundet.

Oppdrettslaks

Gode vaksiner er noe av årsaken til at antibiotikabruken i norsk fiskeoppdrett har gått ned, ifølge Veterinærinstituttet.

Foto: Marøy, Terje / SCANPIX

Det som av Veterinærinstituttet beskrives som en ordentlig «gladmelding», har bakgrunn i en ny rapport om antibiotikaforbruk hos norske dyr og i norsk mat.

I «NORM-VET 2015», som er utarbeidet av Veterinærinstituttet, kan man lese at det ble brukt 273 kilo antibiotika i norsk akvakultur i 2015. Dette representerer en nedgang på 99 prosent siden 1987, da det samme tallet var på 48 tonn, ifølge rapporten (se side 19).

Brit Hjeltnes

Fagdirektør for fiskehelse, Brit Hjeltnes, ved Veterinærinstituttet.

Foto: Pressefoto

Til sammenligning var salget til landdyr i 2015 på 5850 kilo, mens det humane forbruket var ni ganger større enn dette igjen.

– Jeg har vært med i 35 år, og på 80-tallet var det dessverre et høyt forbruk av antibiotika i norsk akvakultur. Men så fikk vi etter hvert gode vaksiner mot viktige bakteriesykdommer, og det er det vi ser fruktene av i dag, sier fagdirektør for fiskehelse, Brit Hjeltnes, ved Veterinærinstituttet.

Hun har inntrykk av at folk sitter med et feilaktig inntrykk av antibiotikabruken i norsk fiskeoppdrett. Myter hun håper rapporten kan bidra med å komme til livs.

– Tidligere slet vi med en rekke bakteriesykdommer, og det er det folk husker. Men nå er situasjonen en annen, fastslår Hjeltnes.

Mye antibiotika

Fagleder Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet beskriver utviklingen som svært gledelig, men mener samtidig den betydelig reduksjonen i antibiotikabruk egentlig bare skulle mangle.

Arnodd Håpnes byline

Arnodd Håpnes hevder luseproblematikken er i ferd med å nå nye høyder enkelte steder langs kysten.

Foto: Naturvernforbundet

– I oppdrettsnæringas spede barndom ble det brukt mye antibiotika. Dette ble pøst ut i fjordene for å være på den sikre siden. At bruken har gått dramatisk ned, skulle bare mangle når en ser det i sammenheng med de ekstreme mengdene som ble brukt i begynnelsen, sier Håpnes.

Han slår samtidig alarm om den øvrige bruken av legemidler. Spesielt det som brukes i kampen mot lakselus. Folkehelseinstituttet beskriver bruken av lakselusmidler som vært høyt siden 2009, noe som tyder på at norske lakselus fortsatt har høy grad av resistens mot legemidler.

– Utviklingen hva gjelder bruken av legemidler i kampen mot lakselus, er svært dramatisk. Bruken har eksplodert. Kjemikaliene har negativ påvirkning på det marine livet i områdene rundt oppdrettsanleggene der avlusinga foregår.

Håpnes retter også en pekefinger til regjeringen, og er skeptisk til ytterligere vekst i oppdrettsnæringa dagens situasjon tatt i betraktning.

Utfordring

Brit Hjeltnes ved Veterinærinstituttet er enig i at bruken av lakselusmidler gjenspeiler en vanskelig situasjon.

– Det er en utfordring som vi må jobbe med. Der må man mer over på ikke-medikamentelle metoder, for å kontrollere infeksjonen.

Statssekretær i Fiskeridepartementet, Roy Angelvik, sier havbruksnæringen har jobbet målrettet og systematisk med å utvikle vaksiner som kan erstatte antibiotika.

– Det forteller meg at medikamentbruk er mulig å gjøre noe med. Og det er et helt klart mål å få lusebekjempelse over på ikke-medikamentelle metoder, som har tro på at næringen kan vokse innenfor forsvarlige rammer.

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
I tredje episode av Stortvildet må Erna Solberg tegne Jonas Gahr Støre. KrF må debattere som SV og motsatt. Hvem vinner debatten?
 Er Jonas Gahr Støre (Ap) god på seksualundervising? Se episode 2 av Stortvildet.