Om bare to år skal alle gamle dieselferger være byttet ut med klimavennlige motorer.
Fylkeskommunen er forpliktet til å følge opp kravet.
Men Nordland fylkeskommune nekter å betale regninga på over én milliard kroner og sier det ikke følger penger med regjeringas pålegg.
– Problemet er at den økonomisk kompensasjon som følger med pålegget, ikke er i nærheten av å dekke alle kostnadene knyttet til denne overgangen, sier fylkesråd for samferdsel, Bent Joacim Bentzen (Sp).
NRK har tidligere skrevet at fylkesrådet i Nordland mener det grønne skiftet vil koste 200 millioner kroner ekstra i året.
Vil lyse ut anbud på vanlige ferger frem til 2027
Bentzen anslår at kostnadene de ikke får kompensert beløper seg til mellom 1 og 1,5 milliarder kroner.
Og da står fylkespolitikerne igjen med noen valg de ikke vil ta.
Fylkesråd for samferdsel, Bent Joacim Bentzen (Sp) sier det er uaktuelt å gjøre kutt i rutetilbud eller skoleklasser for å nå kravet om utslippsfrie ferger i 2023.
Foto: Benjamin Fredriksen / NRK– Da ønsker jeg å spørre regjeringen: hvilke båtruter skal man kutte i? Hvilke skoleklasser skal man legge ned? Derfor må vi ta et ventesteg, gå på kortere anbud, spare opp penger slik at vi slipper å kutte i tilbudene til Nordlands befolkning.
Bentzen sier de vil lyse ut kortere anbud for å spare penger, slik at de kan få gjort de nødvendige investeringene uten å måtte kutte i rutetilbud eller skoletilbud.
– Hvor mye forsinkes innføringen av elferger?
– Kravet fra regjeringen i klimameldingen gjelder anbud etter 2023. Det vil vi nå, men de anbudene som går nå må gå opp mot 2025 og 2027. Når de rulleres tar vi sikte på å gå på det grønne skiftet.
– Stortinget fordelte midlene annerledes
Statssekretær Ingelin Noresjø (KrF) sier at å løfte hele investeringskostnaden for nødvendig fornyelse av ferjene over på regjeringen kan være fristende, men at fylkene har et selvstendig ansvar for ferje- og hurtigbåttilbudet.
– Regjeringen har bevilget 150 millioner ekstra til fergefylkene for å avhjelpe det store løftet med nye elferger. Stortinget har derimot fordelt midlene annerledes en regjeringen la opp til, og da kom Nordland langt dårligere ut, sier hun til NRK.
Ida Gudding Johnsen fra Nordland Venstre kaller utspillet fra fylkesrådet «håpløst passivt» og bruker fylker i vest som eksempler på hvordan det kan gjøres.
Ida Gudding Johnsen i Nordland Venstre mener Senterpartiet må tørre å satse, slik Vestland har gjort.
Foto: Andreas Nilsen Trygstad / NRK– Hvordan skal Nordland fylke nå sine klimamål om de lar være å kutte utslipp der vi kan kutte? Andre fylker får dette til, fordi de har valgt å satse. Mens Nordland sutrer over at penger ikke kommer fra staten, har eksempelvis Vestland jobbet systematisk og godt og kapret stadig nye midler til sine nullutslippsløsninger, som Noresjø snakker om.
En kjent utfordring
Hordaland i Vestland har elferger på alle fylkessamband.
Det kjøres bare diesel ved reservebruk. Det eneste som gjenstår er et par ladestasjoner på noen kaier, men det vil være på plass i løpet av sommeren.
Men det har kostet.
– Det har vært en stor økonomisk byrde for fylkeskommunen, det jobbes fortsatt med å få økt statlig overføring for det grønne skiftet. Det koster å være først ute, sier Målfrid Vik Sønstabø, direktør i Skyss.
Målfrid Vik Sønstabø, direktør i Skyss.
Foto: PRESSEBILDE / SKYSSMøre og Romsdal fylkeskommune er positive til det grønne skiftet, men også de er underfinansiert.
– Vi har regnet ut at vi får 150 millioner kroner for lite i året til fergedrift i fylket. Det har selvfølgelig også med det grønne skifte å gjøre, det av vi skifter ut en stor del av fergene for å kunne tilfredsstille nasjonale krav i forhold til utslippsreduksjoner, sier samferdselsdirektør Arild Fuglseth.
– Skal vi dekke dette av egne midler må vi hente det fra andre deler av budsjettet. Vi er underfinansiert, men vi gjennomfører det grønne skiftet fremover, avslutter han.