Det har vært kjent siden i sommer at norske soldater skal utplasseres i Baltikum, men under et møte med den tyske forsvarsministeren i Bodø i dag, kunne forsvarsminister Ine Eriksen Søreide fortelle at den endelige avtalen er signert og finansieringen er på plass.
– Det er viktig for oss å være med på de beroligende tiltakene som våre allierte ønsket seg i øst. Vi ønsket å fortsette det gode samarbeidet med Tyskland og da falt valget på Litauen, ettersom Tyskland har påtatt seg ansvaret for å være ledernasjon, sier Søreide.
Ine Eriksen Søreide sier det er viktig for Norge å bidra til å berolige de allierte landene i øst.
Foto: Ole DalenDet er altså nå endelig avgjort at Norge vil bidra med en kompanistridsgruppe på om lag 200 mann i Litauen, hvor de skal samarbeide med Tyskland og Nederland.
– Tyskland er blant våre nærmeste allierte og vi utvider stadig vårt samarbeid.
Kompanistridsgruppen vil inngå i det nye konseptet for forsterket fremskutt nærvær – såkalt enhanced Forward Presence (eFP) – som ble endelig vedtatt på NATO-toppmøtet i Warszawa 8.-9. juli. NATO-bataljonene blir stasjonert i Polen, Latvia, Litauen og Estland fra neste år.
Norge er ikke ukjent med å ha styrker i Baltikum. Fra 1. mai 2015 fikk Norge ansvaret for NATOs luftpatruljering i området, og oppdraget varte i fire måneder.
– Jeg er glad for at vi igjen skal samarbeide med Norge i den oppgaven, siden vi har svært gode erfaringer fra tidligere samarbeid, sier den tyske forsvarsministeren Ursula Von Leyen.
- Les også:
Markering for overtakelsen i Litauen.
– Peanøtter i militær sammmenheng
Men om den nyetablerte styrken vil ha noen reell, militær effekt, er usikkert, mener forsvarsekspert.
– Dette er små styrker i den store sammenheng. Militært sett er det peanøtter, men politisk og symbolsk er dette bidraget viktig, sier Karsten Friis, seniorrådgiver og
Karsten Friis, seniorrådgiver ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, sier de baltiske landene føler en eksistensiell trussel fra Russland, men at den nye styrken er liten i militær sammenheng.
Foto: Pressefoto / NUPIleder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar i Norsk Utenrikspolitisk Institutt.
Han sier bakgrunnen for etableringen av en multinasjonal gruppe er å sikre at NATO-alliansen står samlet hvis det skulle bryte ut en konflikt der flere land er involvert.
– De baltiske landene føler en eksistensiell trussel fra Russland. For å berolige landene ble NATO med på å utplassere styrker.
Friis tror likevel ikke bataljonen vil kunne motstå et eventuelt angrep.
– Militært sett har dette veldig liten effekt. Hvis Russland vil rulle inn over Baltikum vil ikke en slik styrke kunne hindre det. Hovedavskrekkingen til NATO er USA. Amerikanerne har en allerede hel brigade, med 5000 mann, som er i Østeuropa permanent og roterer mellom landene. De har også lagret utstyr til en hel brigade til. Blir det krig vil USA bli direkte involvert med det samme. Det er der den virkelige avskrekkingstaktikken ligger når det gjelder å hindre en konflikt.
