NRK Meny
Normal

Norge plasserer 200 soldater i Litauen

Under et møte med den tyske forsvarsministeren ble det klart at Norge skal sende 200 soldater i Litauen til en ny NATO-bataljon. – Vil bidra til å berolige landene i øst, sier forsvarsministeren. – Vil ha liten militær effekt, mener forsvarsekspert.

Den tyske og norske forsvarsministeren på besøk i Bodø

Avtalen ble presentert under et møte med den tyske forsvarsministeren Ursula von der Leyen i Bodø i dag.

Foto: Ole Dalen

Det har vært kjent siden i sommer at norske soldater skal utplasseres i Baltikum, men under et møte med den tyske forsvarsministeren i Bodø i dag, kunne forsvarsminister Ine Eriksen Søreide fortelle at den endelige avtalen er signert og finansieringen er på plass.

– Det er viktig for oss å være med på de beroligende tiltakene som våre allierte ønsket seg i øst. Vi ønsket å fortsette det gode samarbeidet med Tyskland og da falt valget på Litauen, ettersom Tyskland har påtatt seg ansvaret for å være ledernasjon, sier Søreide.

Ine Eriksen Søreide

Ine Eriksen Søreide sier det er viktig for Norge å bidra til å berolige de allierte landene i øst.

Foto: Ole Dalen

Det er altså nå endelig avgjort at Norge vil bidra med en kompanistridsgruppe på om lag 200 mann i Litauen, hvor de skal samarbeide med Tyskland og Nederland.

– Tyskland er blant våre nærmeste allierte og vi utvider stadig vårt samarbeid.

Kompanistridsgruppen vil inngå i det nye konseptet for forsterket fremskutt nærvær – såkalt enhanced Forward Presence (eFP) – som ble endelig vedtatt på NATO-toppmøtet i Warszawa 8.-9. juli. NATO-bataljonene blir stasjonert i Polen, Latvia, Litauen og Estland fra neste år.

Norge er ikke ukjent med å ha styrker i Baltikum. Fra 1. mai 2015 fikk Norge ansvaret for NATOs luftpatruljering i området, og oppdraget varte i fire måneder.

– Jeg er glad for at vi igjen skal samarbeide med Norge i den oppgaven, siden vi har svært gode erfaringer fra tidligere samarbeid, sier den tyske forsvarsministeren Ursula Von Leyen.

  • Les også:
Fra 1. mai skal norske jagerfly ha hovedansvaret for kontrollen av luftrommet over de baltiske landene i fire måneder framover. Dette ble ved Solei-basen i Litauen. Direktesending fra NRK Nordland.

Markering for overtakelsen i Litauen.

Militært sett har dette veldig liten effekt. Hvis Russland vil rulle inn over Baltikum vil ikke en slik styrke kunne hindre det.

Karsten Friis, seniorrådgiver ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt

– Peanøtter i militær sammmenheng

Men om den nyetablerte styrken vil ha noen reell, militær effekt, er usikkert, mener forsvarsekspert.

– Dette er små styrker i den store sammenheng. Militært sett er det peanøtter, men politisk og symbolsk er dette bidraget viktig, sier Karsten Friis, seniorrådgiver og

Karsten Friis

Karsten Friis, seniorrådgiver ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, sier de baltiske landene føler en eksistensiell trussel fra Russland, men at den nye styrken er liten i militær sammenheng.

Foto: Pressefoto / NUPI

leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar i Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

Han sier bakgrunnen for etableringen av en multinasjonal gruppe er å sikre at NATO-alliansen står samlet hvis det skulle bryte ut en konflikt der flere land er involvert.

– De baltiske landene føler en eksistensiell trussel fra Russland. For å berolige landene ble NATO med på å utplassere styrker.

Friis tror likevel ikke bataljonen vil kunne motstå et eventuelt angrep.

– Militært sett har dette veldig liten effekt. Hvis Russland vil rulle inn over Baltikum vil ikke en slik styrke kunne hindre det. Hovedavskrekkingen til NATO er USA. Amerikanerne har en allerede hel brigade, med 5000 mann, som er i Østeuropa permanent og roterer mellom landene. De har også lagret utstyr til en hel brigade til. Blir det krig vil USA bli direkte involvert med det samme. Det er der den virkelige avskrekkingstaktikken ligger når det gjelder å hindre en konflikt.