Elias var en av 10.000 syrere som kom til Norge under flyktningkrisa – slik gikk det med dem

– Det var lyst om natta. Barna trodde det fortsatt var dag. De forsto ikke hvorfor de måtte legge seg, forteller Elias Alawad.

I juni i 2015 kom han og familien på fem til Norge.

De hadde reist fra svette, trange Beirut, via Tyrkia til Oslo, og nå sto de i Bodø.

– Det var kaldt. Og langt mellom husene. Det ene huset lå liksom på det ene fjellet, mens nabohuset lå på neste fjell. Det var noe helt annet enn der vi kom fra, sier Alawad.

Elias flyktet sammen med sin kone og deres eldste sønn fra Maarrat al-Numan da uroen i Syria blomstret opp i 2011.

De flyktet til Beirut i Libanon. Der drev Elias både kjøttbutikk og restaurant. Men etter noen år ble det ikke mulig for han å beholde jobbene.

Uten jobb risikerte Elias å bli sendt tilbake til Syria. Men der ventet enten en jobb i militæret eller fengsel.

– Vi registrerte oss som flyktninger hos FN, forteller han.

Hvordan har det gått med flyktningstrømmen?

2015 var året da politiets grensekontroll nesten brøt sammen på Storskog i Finnmark.

Norske politikere konkurrerte om å ta imot flest flyktninger på den ene siden, mens de på den andre siden ville stenge grensene.

Elias Alawad og hans familie var fem av de over 10.000 syrerne som kom til Norge det året. Nettstedet Intrafish har fortalt hans historie tidligere.

Familien endte opp i Inndyr, et lite tettsted i Gildeskål kommune i Nordland.

– Det var sommer og masse folk kom til Inndyr på ferie. Men vi ble sittende hjemme i nærmere to måneder. Det var veldig kjedelig, sier Elias.

– Jeg hadde en kompis fra Syria som også var her. Vi gikk på tur hver dag. Vi hadde aldri gått på tur tidligere, men skjønte at i Norge gikk folk på tur.

Da sommeren var over startet barna på skole og i barnehage. Elias og kona begynte også på introduksjonsprogrammet for flyktninger, slik normalen er.

Nye tall

Siden 2010 har Norge hatt en målsetting at minst 70 prosent av innvandrerne skal være i arbeid eller under utdanning innen ett år etter endt introduksjonsprogram.

Denne uken kom Statistisk sentralbyrå med tall som beskriver om det har fungert for flyktningene som kom til Norge i 2015.

Tallene viser at 66 totalt prosent av dem var i jobb eller utdanning ett år etter å ha avsluttet introduksjonsprogrammet. Forskjellen på menn og kvinner er stor.

– De snakket om «fesk»

Elias Alawad er en av dem som har tatt utdanning og kommet seg i jobb.

– Da jeg var ferdig med introduksjonsprogrammet måtte jeg finne meg noe å gjøre. Men det er veldig få muligheter her på Inndyr, forteller han.

Folk mente Elias burde studere, men hva?

– De snakket om «fesk».

Det er sånn han uttaler det. «Fesk», ikke fisk.

– De snakker mye om «fesk» her. At det er så næringsrikt og at det er det Norge skal tjene på i fremtiden.

Så da ble det fisk, da. Elias valgte å studere akvakultur. Plutselig satt han på skolebenken med 16-åringer. Selv nærmet han seg 40.

– Det var vanskelig å kommunisere med dem. Men jeg lagde kyllingburger til dem en gang vi var på tur. Da ble vi venner, sier han.

Og seks år etter at de kom til Norge trives familien Alawad i Gildeskål.

De har blant annet begynt å sette pris på å gå på tur.

Elias har fått lærlingeplass med full lønn hos Gildeskål forskningsstasjon (GIFAS).

Elias har tatt fagbrev som røkter. Kona har tatt fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. Barna går på skolen.

Men familien kan ikke bo på Inndyr for alltid. Og det er her Elias Alawad mener Norge må endre integreringspolitikken sin.

Mener innvandrere trenger muligheter

– Det er en utfordring at mange innvandrere plasseres i små kommuner. Det kan være komplisert for dem, for etter hvert må de flytte for å finne jobb eller for å kunne studere, sier Elias Alawad.

Selv tror han at familien kommer til å flytte snart. Kona vil studere. Den eldste sønnen skal snart begynne på videregående.

– Vi har ingen andre i Norge. Hvis én drar, må resten flytte etter. Det er bare oss fem, sier han.

– Hva trenger flyktningene som kommer til Norge?

– De trenger å bli plassert på steder der det fines muligheter for utdanning og jobb. Å ha noe å gjøre handler om å kunne respektere seg selv, det handler om å være selvstendig, det handler om å lære seg språket og kulturen, og det handler om å bidra, sier Elias Alawad.

– Hvis jeg får jobb, kan jeg bidra og betale skatt. Det blir bra for alle.

Store forbedringer i integreringen

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Grunde Almeland (V), er enig med Elias Alawad.

Regjeringen jobber nå med en integreringsreform. Et av elementene i reformen er å innføre en kartlegging av flyktningenes kompetanse.

– Kartleggingen skal bidra til bosetting i en kommune med relevant tilbud om arbeid eller utdanning, og til at introduksjonsprogrammet blir tilpasset den enkeltes behov, skriver Almeland i en e-post til NRK.

Almeland forteller at bakgrunnen for reformen blant annet er at kvaliteten på tilbudet i kommunene varierer.

Men Almeland er likevel godt fornøyd med tallene fra SSB som sier at 66 prosent av innvandrerne er i jobb eller utdanning ett år etter å ha avsluttet introduksjonsprogrammet.

Det samme er direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) Libe Rieber-Mohn.

– De viser en positiv utvikling. Resultatet for 2018-kullet er tre prosentpoeng høyere enn ved forrige måling. Det er svært gledelig at andelen flyktninger som er i arbeid eller utdanning ikke har falt, til tross for at et rekordhøyt antall flyktninger avsluttet introduksjonsprogrammet i årene 2017-2018, skriver Rieber-Mohn i en e-post til NRK.

Anna og Piotr har vore med å berge folketalet på bygda. Men no snur det