Hopp til innhold

«Kannibalistisk» solstorm på full fart mot jorda

Er ventet å gi nordlys langt sør i Europa.

Det er ventet en G3 geomagnetisk storm i morgen på grunn av koronamasseutbrudd på sola (coronal mass ejections, forkortet CME). CME ses her som lyse områder, mens de mørke er områder koronahull (hovedkilden til solvindpartikler).

Det er ventet en G3 geomagnetisk storm på grunn av koronamasseutbrudd på sola (coronal mass ejections, forkortet CME). På bildet er de lyseste partiene såkalte aktive regioner, og det er fra disse CMEene kommer fra,

Foto: https://site.uit.no/spaceweather/sun

Nordlysfotografene venter i spenning.

Nå ligger det nemlig an til et fargeeldorado på himmelen.

– Det er skrudd opp fra en G2 til G3 i løpet av natten, sier Pål Brekke.

– Det betyr at det blir en veldig kraftig geomagnetisk storm. For folk flest vil det bety at nordlys kan ses langt ned i landet, og sannsynligvis ned til midten av Europa.

Ankommer torsdag

Brekke er fagsjef ved Norsk romsenter.

Han kan fortelle at årsaken er et utbrudd på solen:

– Det som er spesielt her, er at vi har to solstormer som har kommet rett etter hverandre. Den første 14. august, og den andre 15. august.

Den siste beveger seg raskere og er ventet å ta igjen den første.

– Den «spiser» dermed opp den første og det hele bygger seg opp til noe enda større og kraftigere. Man kaller det en «kannibalsolstorm», forklarer Brekke.

Det kan illustreres slik:

­

Her ser vi illustrasjon av sola.

Illustrasjon: NASA/Goddard Space Flight Center Conceptual Image Lab
­

En solstorm (sky av elektrifisert, magnetisk gass) som veier milliarder av tonn kastes ut fra sola og ut i verdensrommet med hastighet på opp mot 2000 kilometer per sekund.

Illustrasjon: NASA/Goddard Space Flight Center Conceptual Image Lab
­

Her ser vi hvordan kunstner Walt Feimer ser for seg at dette skjer.

Illustrasjon: NASA/Goddard Space Flight Center Conceptual Image Lab
­

Det kalles Coronal Mass Ejections (CME) på engelsk, og er heftige greier.

Illustrasjon: NASA/Goddard Space Flight Center Conceptual Image Lab
­

Etter den første kommer plutselig en CME nummer to ut fra samme region på solen.

Illustrasjon: NASA/Goddard Space Flight Center Conceptual Image Lab
­

Den andre beveger seg raskere, og tar igjen den første.

Illustrasjon: NASA/Goddard Space Flight Center Conceptual Image Lab
­

De smelter sammen.

Illustrasjon: NASA/Goddard Space Flight Center Conceptual Image Lab
­

Og får sammen en større og mer kompleks struktur.

Illustrasjon: NASA/Goddard Space Flight Center Conceptual Image Lab
­

Det er noe sånt som dette som er på vei mot oss nå.

Illustrasjon: NASA/Goddard Space Flight Center Conceptual Image Lab

Men ikke nok med det:

I tillegg er det et stort koronahull på sola som peker i vår retning.

Enkelt forklart sprøytes det partikler ut av dette med dobbel så stor hastighet som resten av sola. Som et vindkast, treffes vi av disse partiklene alt i kveld.

– Det kan gi bra nordlys i kveld, kanskje ned til Sør-Norge.

– Så, en gang i løpet av morgendagen, er det varslet at disse to solstormene sammen skal ankomme jorda.

Det er et varsel, og varsler kan som kjent endre seg. Men per nå er det dette som er i gjære.

Varslet for romvær som er utstedt.

Såkalte coronal mass ejections (CME) kan forårsake nordlys ganske langt sør denne uken. Grafikk fra amerikanske NOAA.

Foto: swpc.noaa.gov

Rister på magnetfeltet

Når man sier at det ventes en «G3 geomagnetisk storm», bygger det på en skala fra 1 til 5.

A flare medium-sized (M2) flare and a coronal mass ejection erupted from the same, large active region (July 14, 2017). The flare lasted almost two hours, quite a long duration. Coronagraphs on the SOHO spacecraft show a substantial cloud of charged particles blasting into space just after the blast. The coils arcing over this active region are particles spiraling along magnetic field lines, which were reorganizing themselves after the magnetic field was disrupted by the blast. Images were taken in a wavelength of extreme ultraviolet light.
https://photojournal.jpl.nasa.gov/catalog/PIA21836

Her er, blant andre ting, et CME avbildet 14. juli 2017.

Foto: NASA/GSFC/Solar Dynamics Observatory

G3 er ikke øverst på skalaen, men relativt kraftig kost likevel, og ikke noe som skjer så ofte.

– Når gasskyen treffe oss «ristes» det på jordens magnetfelt. Dette vil indusere strøm i lange metallgjenstander. Som kraftledninger, oljerørledninger og slike ting.

– Da kan det induseres så mye strøm at man får et ustabilt kraftnett. I verste fall kan det svis av noen transformatorer, og strømmen kan gå, sier Brekke.

Det har skjedd tidligere, bemerker han.

– Jeg vil anta at Statnett og strømselskaper følger godt med. Også satellitter i lavbane vil føle mer friksjon, og kan dermed miste høyde raskere. De kan også få orienteringsproblemer. Radiokommunikasjon blir ofte redusert og av og til slått ut.

Nordlys i Vesterålen.

FARGESPRAKENDE: Nordlys er et flott skue, og de neste dagene kan det ses ganske langt sør.

Foto: JENS ANDRE MEHAMMER BIRKELAND / VESTERÅLEN TOURS

Forsker Magnar Gullikstad Johnsen jobber ved Nordlys-observatoriet i Tromsø.

Han bemerker at de som skyter opp satellitter bør være forsiktige akkurat nå.

Eksempelvis mistet SpaceX et 30-talls Starlink-satellitter i en lignende hendelse tidligere i år.

Hos Statnett er de klar over situasjonen.

I en e-post opplyser de at de har mottatt et varsel om økt aktivitet denne uka, gjennom varslingssystemet for solstormer i Tromsø.

I Statnett overvåker vi strømnettet døgnet rundt hele året og vi er forberedt på solstormen og følger med, men vi har ikke iverksatt noen spesiell tiltak, skriver senior kommunikasjonsrådgiver Marianne Veggeberg til NRK.

Solstormer har til nå ikke gitt oss noen store problemer, men vi har erfart uønsket utfall i en transformatorstasjon tidligere, uten at dette gikk ut over strømkundene. Våre systemer er satt opp slik at det skal være mulig å koble over til andre ledninger dersom vi opplever strømbrudd, slik at strømforsyningen ivaretas.

Forskere jobber med å ruste strømnettet

Siden kraftige solstormer kan gjøre stor skade på både navigasjonssystemer, kraftnett og satellitter er dette også et felt det forskes mye på.

I 2019 ble det satt i gang et eget solstorm-prosjekt i Steinkjer i Trøndelag.

Hensikten var å lære mer om hvordan store solstormer kan gjøre skade på transformatorer og destabilisere kraftforsyningen i Norge.

Prosjektet ble omtalt av TU.no, som i en artikkel kunne opplyse om at det finnes tusenvis av store trafoer på den nordlige halvkule. Et område som er utsatt for romvær.

Gjennom å installere sensorer på en transformator til nettopp Statnett, har målet vært å få på plass viktig kunnskap, forteller SINTEF-forsker Kristian Solheim Thinn.

– Vi ser at solstormene belaster strømnettet. Selv en relativt moderat storm påvirker ganske mye. Så når det kommer noe stort, kan det bli problemer. Der er gjerne en kaskade-effekt. Går først en og to ut, så baller det fort på seg.

SINTEF-forsker Kristian Solheim Thinn.

FORSKNINGSPROSJEKT: Kristian Solheim Thinn er involvert i et spennende prosjekt hvor man ser nærmere på hvordan solstormer påvirker strømnettet.

Foto: SINTEF

I USA og Canada mistet flere millioner strømmen under en solstorm i 1989. I Sverige ble deler av Malmö strømløs under «Halloween-stormen» i 2003.

Når aktiviteten på sola nå er ventet øke i årene fremover, øker også sannsynligheten for større solstormer. Om et par år går vi inn i en ny «solmaks».

– Vi installerte dette under et «solminimum», og er spente på hva som skjer nå som det drar seg til. Både hvordan nettet klarer seg, og hva vi får målt.

Det er gjerne de stormene som inntreffer med 500 og 1000 års mellomrom som er de man er redde for. Og som prosjekter som dette kan ruste oss mot.

– Å få en god varslingstjeneste er det vi ønsker.

– Det er spesielt viktig for strømbransjen å kunne monitorere og overvåke, slik at de raskt kan finne ut hvilke tiltak de skal sette inn når solstormer treffer.

Blir mer nordlys i årene fremover

At det går mot en mer aktiv periode på sola, bekrefter Pål Brekke.

Etter noen rolige år, er vi nå på vei inn i en ny solsyklus.

Nordlys i Vesterålen.

NORDLYS I VESTERÅLEN: Jens Andre Mehammer Birkeland tok dette bildet i fjor. Nå er han spent på hvordan de neste nettene blir.

Foto: Jens Andre Mehammer Birkeland / Vesterålen Tours

En syklus som ligger an til å bli heftigere enn ventet, sier han.

– Noen få eksperter har sagt at dette blir en ganske sterk syklus. Det er de som ser ut til å få rett.

– Sola har vært mer aktiv enn modellene skulle tilsi. Det siste året har solen ligget langt over det man har estimert.

Det er godt nytt for nordlysjegere.

Nordlysfotograf Benny Høynes regner med det vil bli flere utbrudd i årene som kommer, før toppen nås i 2025.

– De neste årene vil dette være godt nytt for nordlysfotografene.

NRK forklarer

Fire ting som kan slynges ut fra sola ved en solstorm

Pål Brekke forklarer at det er fire ting som kan slynges ut ved en solstorm. Det første er flares.

– Flares er kraftige bluss der det kommer masse røntgen/UV-stråling. Strålingen treffer oss med en gang, og kan gi problemer med radiokommunikasjon og slike ting, sier Brekke.

 

Noen ganger kommer det høyenergiske partikler. De kan skade satellitter og mennesker i rommet.

– Så har man gasskyen som bruker et par dager på å nå oss, og som kan varsles i forkant. Da kan man estimere ankomst jorden, og dermed også varsle nordlys.

– Så er det enkelte ganger det kommer kraftig radiostråling fra sola. De er ofte på samme frekvens som GPS- og Galileosatellittene, og en del mobilmaster. Dermed kan man få jamming av GPS-system og radiokommunikasjon.

Alle disse elementene har ulik effekt på vårt teknologiske samfunn.