Amatørastronomer har tatt mange bilder av lystrålen gjennom de siste tiårene. Det har alltid blitt sett på som et litt rart nordlys. Strålen oppstår høyt mot nord og høyt mot sør når det er urolige forhold i jordas magnetfelt. Det er også da vi får nord- og sørlys.
I fjor gjennomførte en gruppe forskere en studie av bilder fra bakken og data fra satellitter. De konkluderte med at dette var et unikt fenomen, ulikt nordlys.
De kalte fenomenet «Strong Thermal Emission Velocity Enhancement», eller STEVE.
Visste ikke hvordan
Spørsmålet som gjensto, var hvordan lyset ble dannet. Det er det forskerne mener de har ett svar på nå. I en artikkel i Geophysical Research Letters argumenterer de for at dette er noe som skjer i den øverste delen av atmosfæren, ionosfæren.
Mekanismen er som følgende: Fra et område utenfor ionosfæren som kalles plasmapausen (se bildet over) kommer det en «elv» av partikler. Den treffer ionosfæren og blir varmet opp på grunn av friksjonen. Denne oppvarmingen fører til at partiklene begynner å gløde.
Det er akkurat det samme som skjer i en gammeldags glødelampe som sender ut lys når metalltråden i midten blir varmet opp av elektronene som strømmer gjennom den.
Ikke så enkelt
Det som har gjort analysearbeidet vanskelig, er at et annet merkelig lys ofte oppstår samtidig med STEVE. Dette lyset har bare blitt kalt «stakittgjerdet» på grunn av formen.
Det forskerne nå har funnet ut, er at «gjerdet» også er et unikt fenomen. Det er forskjellig fra både nordlys og STEVE. Hvordan det oppstår, ligner litt på mekanismen som produserer nordlys, men resultatet er annerledes.
Det som skjer, er at energirike elektroner strømmer ned mot jorden fra et område flere tusen kilometer over bakken. Dette området kalles magnetosfæren (grønt i bildet høyere opp i artikkelen).
Disse raske elektronene treffer ionosfæren og får atomene der til å kaste ut lys. Elektronene kommer i bølger, noe som danner den karakteristiske formen til «gjerdet».
Lyset oppstår også mer sør og nord for der nord- og sørlys vanligvis danner seg.
Betyr også noe praktisk
At et merkelig fenomen som har fått folk til å undre seg nå ser ut til å være oppklart, har sikkert en verdi.
Det som også kan komme ut av forskningen, er en bedre forståelse av hva som skjer i disse regionene høyt over bakken. Det igjen kan hjelpe oss til å få til, blant mye annet, bedre satellittnavigasjon.
- Les mer:
Radiosignalene fra GPS, Galileo, Glonass, BeiDou og Navic går gjennom disse områdene, og blir forstyrret av dem. Bedre kunnskap vil gjøre det mulig å kompensere for forstyrrelsene og gjøre dem mer nøyaktige.