Har funnet svaret på mystisk lysfenomen

Hva den kraftige strålen av lilla lys på himmelen egentlig var, forsto ikke forskerne. Fenomenet ble identifisert som noe unikt i fjor, men først nå har det kommet en forklaring.

Lysfenomenet STEVE

HAR FÅTT NAVNET STEVE: Det kan se ut som noe fra en meget kraftig lyskaster, men det blir dannet høyt over hodene våres.

Foto: Ryan Sault

Amatørastronomer har tatt mange bilder av lystrålen gjennom de siste tiårene. Det har alltid blitt sett på som et litt rart nordlys. Strålen oppstår høyt mot nord og høyt mot sør når det er urolige forhold i jordas magnetfelt. Det er også da vi får nord- og sørlys.

I fjor gjennomførte en gruppe forskere en studie av bilder fra bakken og data fra satellitter. De konkluderte med at dette var et unikt fenomen, ulikt nordlys.

De kalte fenomenet «Strong Thermal Emission Velocity Enhancement», eller STEVE.

Ionosfæren, plasmapausen og magnetosfæren

HER SKJER DET: Magnetfeltet rundt jorden fører til at det dannes flere forskjellige områder utenfor atmosfæren.

Foto: AGU

Visste ikke hvordan

Spørsmålet som gjensto, var hvordan lyset ble dannet. Det er det forskerne mener de har ett svar på nå. I en artikkel i Geophysical Research Letters argumenterer de for at dette er noe som skjer i den øverste delen av atmosfæren, ionosfæren.

Mekanismen er som følgende: Fra et område utenfor ionosfæren som kalles plasmapausen (se bildet over) kommer det en «elv» av partikler. Den treffer ionosfæren og blir varmet opp på grunn av friksjonen. Denne oppvarmingen fører til at partiklene begynner å gløde.

Det er akkurat det samme som skjer i en gammeldags glødelampe som sender ut lys når metalltråden i midten blir varmet opp av elektronene som strømmer gjennom den.

To lysfenomener i det samme bildet. Steve og gjerdet

TO I DET SAMME BILDET: Den grønne strukturen er det som kalles stakittgjerdet. At de ofte oppsto sammen, gjorde at forskerne først trodde de hadde det samme opphavet.

Foto: Rocky Raybell

Ikke så enkelt

Det som har gjort analysearbeidet vanskelig, er at et annet merkelig lys ofte oppstår samtidig med STEVE. Dette lyset har bare blitt kalt «stakittgjerdet» på grunn av formen.

Det forskerne nå har funnet ut, er at «gjerdet» også er et unikt fenomen. Det er forskjellig fra både nordlys og STEVE. Hvordan det oppstår, ligner litt på mekanismen som produserer nordlys, men resultatet er annerledes.

Det som skjer, er at energirike elektroner strømmer ned mot jorden fra et område flere tusen kilometer over bakken. Dette området kalles magnetosfæren (grønt i bildet høyere opp i artikkelen).

Disse raske elektronene treffer ionosfæren og får atomene der til å kaste ut lys. Elektronene kommer i bølger, noe som danner den karakteristiske formen til «gjerdet».

Lyset oppstår også mer sør og nord for der nord- og sørlys vanligvis danner seg.

Oppskyting av satellitten IRNSS-1I

KAN BLI MER NØYAKTIG: Oppskytning av IRNSS-1I, den åttende satellitten i det indiske satellittnavigasjonssystemet Navic. Den kan dra nytte av forskningen om de merkelige lysfenomenene.

Foto: ISRO

Betyr også noe praktisk

At et merkelig fenomen som har fått folk til å undre seg nå ser ut til å være oppklart, har sikkert en verdi.

Det som også kan komme ut av forskningen, er en bedre forståelse av hva som skjer i disse regionene høyt over bakken. Det igjen kan hjelpe oss til å få til, blant mye annet, bedre satellittnavigasjon.

Radiosignalene fra GPS, Galileo, Glonass, BeiDou og Navic går gjennom disse områdene, og blir forstyrret av dem. Bedre kunnskap vil gjøre det mulig å kompensere for forstyrrelsene og gjøre dem mer nøyaktige.

SISTE NYTT

Siste nytt