Vi nærmer oss nå slutten på den første høsten etter at lærernormen ble innført sist skolestart.
Lærernormen setter en maksgrense for hvor mange elever hver lærer kan ha ansvar for, med mål om færre elever per lærer. Torsdag presenterte kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner ferske nye tall fra Utdanningsdirektoratet.
Sanner var svært fornøyd med resultatene så langt.
– Det er færre elever per lærer enn på noe annet tidspunkt de siste ti årene. Vi er på god vei til å oppfylle lærernormen, og det skjer raskere enn mange trodde var mulig, sa Sanner under presentasjonen.
Sammenlignet med skoleåret 2017/18 er det blitt 1045 lærerårsverk i skolen, med størst økning på 1. til 4. trinn. Også 5. til 10. trinn har det vært en forbedring, men ikke like stor som de nederste trinnene.
- Se om ditt fylke tilfredsstiller kravene i lærernormen:
Som tabellen viser, tilfredsstiller alle fylker kravene i den nye normen, med unntak av Oslo som på et marginalt nivå ikke tilfredsstiller kravet på 1. til 4. trinn.
- Lurer du på hvordan de enkelte skolene ligger an? Her kan du gjøre et skolesøk
– Burde vært andre krav
I Kabelvåg i Lofoten er fagleder ved Kabelvåg barneskole, Fredrik Aagaard-Nilsen, fornøyd med at det er satt maksgrenser for grupper og klasser.
Lofotenskolen tilfredsstiller i dag lærernormen.
Aagaard-Nilsen sier de har gode erfaringer med lærernormen, men mener kravene godt kunne blitt stilt annerledes.
– Organiseringen av selve undervisningen er opp til skolen, så hos oss har vi for eksempel valgt å bruke gjennomsnittet av antall elever på trinnet for å finne ut hvor mange lærere vi skal ha.
I enkelte timer overstiger elever per lærer kravet, mens det andre ganger kan være langt under, forklarer han.
– Hvis lærernormen skulle hatt skikkelig effekt, må det være sånn at ingen lærere får undervise grupper på over 16 elever alene, sier Aagaard-Nilsen.
Utfordringene fram mot 2025 tror faglederen at vil være å sikre god nok kompetanse på ungdomstrinnene og småskolene i de minste distriktene.
– Vi er ikke i mål
Utdanningsforbundet har lenge vært positive til en lærernorm. Leder for fylkeslaget i Nordland, Gerd-Inger Simonsen, mener funker fordi lærertettheten har økt i alle norske kommuner.
– Men det er viktig å huske på at ikke alle skoler er i mål enda. Dette er første fase, og det kommer en til, som vil kreve enda mer oppfølging der ute, sier Simonsen.
For i 2019 skal normen skjerpes i enda en omgang. Da skal det være enda en elev mindre per lærer, altså maks 15 elever per lærer i de nederste trinnene, og maks 20 på 5. til 10. trinn.
– Det gjør at alle kommuner må fortsette den gode jobbinga for å sikre nok kvalifiserte lærere, legger hun til.
Simonsen beskriver lærernormen som et sikkerhetsnett, og understreker viktigheten av at dette ikke skal bli en hvilepute for rådmenn der ute.
– Dette skal være et minstekrav, og det betyr at man også kan innfri over normen. Er det et behov for flere lærere i klassen, trengs det flere ressurser.