NRK Meny
Normal

Ekte skreifiskere leier helikopter når de skal på fest

Årets skreifiske er det beste siden like etter andre verdenskrig. Men det krever sin mann å få opp 100.000 tonn skrei. – Du står på døgnet rundt i månedsvis, klart vi fortjener en skikkelig fest.

Video Historisk godt skreifiske for vesterålsfiskerne

GUTTEKLUBBEN SKREI: Mannskapet på «Øksnesværing», f.v. Remi Hermansen, Andre Karlsen, Marius Knutsen, Tom Grande, Jørgen Knutsen og Lasse Strøksnes. Sigbjørn Nilsen var ikke til stede da bildet ble tatt.

– Det er aldri så gøy å være fisker som når skreien dukker opp på ettervinteren. Det er her vi henter mesteparten av årslønna vår, sier fiskerne Tom Grande (39) og Marius Knutsen (29) fra Myre i Vesterålen til NRK.no.

Marius Knutsen, fisker på Øksnesværing

SE TORSKEN: Marius Knutsen med en rugg på 35 kilo.

Foto: Privat
Øksnesværing

Slik ser det ut når snurrevadet hales inn.

Foto: Privat
Jørgen Knutsen tar en blund ombord i Øksnesværing

Jørgen Knutsen tar en blund om bord i «Øksnesværing».

Foto: Privat
Tom Grande, skipper Øksnesværing

Hvert år har Tom Grande og mannskapet base i Mehamn under fisket på Finnmarka.

Foto: Privat

I århundrer har fiskere fra hele kysten risikert liv og helse for å delta i det tradisjonsrike Lofotfisket utenfor Nordland og Troms. Årets fiske er på hell, men det er allerede klart at fisket kommer til å bli det beste siden 1947.

Ekstremfiske

– I år snakker vi ekstremfiske, havet koker av fisk i uke etter uke.

De enorme mengdene gjør at prisen fiskerne får for skreien synker. Da gjelder det å fiske opp rubbel og bit av kvotene. De siste månedene har Tom, Marius de fem andre om bord på «Øksnesværing» jobbet dag og natt. Først på hjemmefiske i Vesterålen. Nå skal de følge skreien nordover på sin ferd tilbake til Barentshavet – og fiske på Finnmarkskysten.

Akkurat nå er de hjemme og leverer fangsten på Myre fiskemottak. Så langt i årets skreisesong har mannskapet halt inn 900 tonn rund torsk.

– Nå er det bare 150 tonn torsk igjen av kvoten, forteller Tom Grande, som også er skipper om bord.

Og det ligger an til rekordomsetning for gjengen på «Øksnesværing».

– Ja, mye fisk gir mye penger. Hittil i år har vi fisket like mye som i hele fjor. Det har vært en eventyrlig sesong. Ikke bare torsken, men også silda. Det startet med masse fisk og slutter med masse fisk, sier han.

Med en kilopris på 16 kroner per kilo torsk betyr det at karene kan ha dratt opp verdier for over 14 millioner kroner. Men hvor mye som havner på lønnskontoen til hver enkelt, vil de ikke ut med.

Klondyke-stemning

Det er ikke mange yrker hvor du kan tjene ei god årsinntekt på noen få hektiske uker. Men det krever sin mann for å lykkes der ute på havet i all slags vær.

– Det kan holde hardt når vekkerklokka ringer klokka 02. Du kler på deg den illeluktende kjeledressen og stuper ut i nattemørke og snøstorm. Du går forbi husene hvor lærere, bankmenn og ordføreren ligger og sover. Du vet de kan sove i fem timer til.

Det er da det er godt å ha den verdifulle evnen til å se lyst på ting.

– Når jeg kommer meg ut på havet, og fisken fosser inn er alt glemt, forteller Marius Knutsen.

For det skjer noe magisk når de feite og sprellende fiskekroppene hales inn i båten.

– Du kan være så trøtt at du er stupeferdig. Men når halet kommer, blir du skikkelig gira. Du glemmer alt annet, og gir på, sier Tom Grande, som har vært fisker i snart 20 år.

I år har hardkjøret ført til at mannskapet enkelte dager har jobbet i ett fra 02 om natta til klokka 23 neste dag.

– Noen ganger har vi droppet søvn og gått rett ut på feltet igjen etter levering. Båtmotoren har ikke vært avslått, forteller Tom, og forklarer at fiskerne har sine triks for å takle søvnmangelen.

– Jeg dupper av, men aldri mer enn ett kvarter om gangen. Sover du lenger er det kjørt, sier han.

50.000 kroner på en dag

Tom Grande, Jørgen Knutsen og Marius Knutsen

PAUSEFISKER: Tom Grande, Jørgen Knutsen og Marius Knutsen har levert fangsten på Myre fiskemottak. Om to dager går turen til Finnmarkskysten.

Foto: Dan Henrik Klausen / NRK

Det neste adrenalinkicket kommer når pengene fosser inn. Det er strukturert flere kvoter på «Øksnesværing». Det betyr at mannskapet kan fiske nær 1100 tonn torsk. I tillegg har båten kvoter på hyse og sild.

– På det aller meste har jeg dratt inn 50.000 kroner på en dag. Men vi har dager hvor vi ikke tjener noen ting også, sier Marius Knutsen.

Leier helikopter når de skal på fest

Mannskapet på Øksnesværing leier helikopter

HELIKOPTERET VENTER: Her er gjengen på «Øksnesværing» på vei inn i helikopteret de har leid for å dra på helgetur.

Foto: Privat

Marius Knutsen var nylig gjest i talkshowprogrammet Lindmo, hvor han fortalte om jobbinga, søvnmangelen, de lange dagene om bord. Men også om belønningen. For når en gjeng glade ungkarer med tjukk lommebok går i land, får pengene føtter å gå på.

– Når helga kommer har vi lyst til å bruke det vi har tjent. Da blir det fort sånn at vi leier helikopter og reiser inn til nærmeste by.

For to helger siden leide gjengen helikopter for å komme seg på VM i skreifiske i Svolvær. Der ventet hotellsuiter og sjampanje på guttegjengen.

– Og så prøver vi å få oss damer, vi er jo single nesten hele gjengen. Da må vi ha klasse og stil. Det går ikke an å komme med pappvin og hjemmebrent, gliser Marius Knutsen.

Fikk 20 frierbrev etter TV-opptreden

– Vi må nyte livet når vi kan. Jeg synes vi fortjener det, sier Marius.

At ei helikopterregning fort kommer på 20.000 kroner, tar ikke Marius så tungt.

– Noen legger penger i å fikse på utseende sitt. Vi bruker penger på transportmiddel og sjampanje. Hver sin smak, sier Marius.

Etter TV-opptredenen hos Anne Lindmo har det vært ekstra mange tekstmeldinger og meldinger på Facebook.

– He, he, ja det har vært noen frierbrev fra flere flotte damer. Og nå blir det bryllup i august. Nei da, bare tull, fleiper Marius.

  • Se fisker Marius Knutsen forklare haill på Lindmo:
Video Om haill

Fisker Marius Knutsen snakker om haill på NRK1 hos Anne Lindmo.

Til Thailand og Gran Canaria

Om høsten blir det tid til lengre turer på livets glade gutter.

– Da har vi vår rolige periode. Da tar vi gjerne en tur til Thailand eller Gran Canaria. Eller en musikkfestival, sier Tom Grande.

Men det er ikke gitt at de rastløse fiskersjelene klarer å slappe av.

– Ett sted i verden foregår det alltid et fiske. Og en del av meg skulle gjerne vært der. Jeg klarer aldri å koble helt ut, sier Tom Grande.

Fisk i blodet

Men sjarkfiskerfedre var det aldri noen tvil om hva Marius Knutsen og Tom Grande skulle bli når de ble stor.

– Men sjøsyke gjorde at jeg begynte på maskin og mek. først. Men det ble båten til slutt.

18 år gammel kjøpte Tom sin første. Siden ble båtene større og kvotene flere.

– Alt er bygd opp etter en stein-på-stein-filosofi, forklarer Tom Grande.

Å lykkes som fisker krever stayerevne, kompetanse, risikovillighet. For det er ikke noe latmannsyrke Tom og Marius har valgt.

Audun Maråk

Administrerende direktør Audun Maråk i Fiskebåtredernes Forbund

Foto: Fiskebåtredernes Forbund

– Nei, de late blir fort luket ut. Men det skjer overraskende sjelden. Fiskeryrket er litt som Forsvaret. Du piskes rundt, og lærer leksa fort. Det finnes ingen annen måte. Du påtar deg ansvar for andres liv og helse. De andre om bord er avhengige av deg. Det er en god livets skole, mener Marius.

25 prosent inntektsøkning

Og de unge som lykkes belønnes i rikt monn. Mens begynnerlønna i Nordsjøen er på en halv million, tjener ungdommer på fiskebåt en million i begynnerlønn.

– Fisk er så populært at ungdom igjen velger fiskebåten. I fjor klarte en ungdom lett en millionen i lønn, og det eventyrlige fisket viser hvilke verdier denne næringen skaper, og hvor viktig den er for både lokalsamfunn langs kysten, og for norsk eksport, sier administrerende direktør Audun Maråk i Fiskebåtredernes Forbund til NRK.no.

Fiskerne ble i fjor svært mye rikere enn året før. Statistikk fra Norges Råfisklag viser at kystfiskerne leverte fangster av sei, hyse og torsk for nesten sju milliarder kroner.

Året før var verdien vel 5,6 milliarder kroner, en lønnsøkning for fiskeren på rundt 25 prosent.

Norges tredje største eksportartikkel

Lofotfiske

KUNNE GÅ TØRRSKODD: Over 5000 båter deltok på Lofotfisket i 1951 Her fra kaia i Henningsvær.

Foto: Sverre A. Børretzen/Aktuell/NTB SCANPIX

Havområdene utenfor Nordland og Troms er blant de mest produktive i hele verden. Den siste robuste torskestammen kommer hit for å gyte, og verdiene som finnes her i form av fornybare fiskeressurser er enorme.

Trude Bessesen, Norges Sjømatråd

Kommunikasjonsrådgiver Trude Bessesen i Norsk Sjømatråd.

– Norge eksporterte fisk og sjømat for 53 milliarder kroner i fjor. Bare slått av olje og gass, sier kommunikasjonsrådgiver Trude Bessesen til NRK.no i Norsk Sjømatråd.

Skreien er Norges eldste eksportartikkel. Helt siden 800-tallet har europeere spist norsk fisk. Det var vikingen Ottar fra Harstad som først begynte å eksportere tørrfisk til Europa. Handelen med Europa førte til at hanseatene kom til Norge. Fisken har også bidratt til at Norge i århundrer har levd i fredelig sameksistens med Russland.

– Fortsatt i dag er skreiprodukter ettertraktet. Skreien serveres på de fineste restaurantbord i Europa og selges i fiskedisken på luksusmagasinet Harrods i London. Tørrfisk, klippfisk og saltfisk eksporteres til hele verden, sier Bessesen.

Hotspot Lofoten og Vesterålen

Det er ikke bare fiskerne som gleder seg over de enorme skreimengdene. Havforskerne kan også spise bløtkake i år. Etter noen dårlige år på 2000-tallet har skreimengdene for alvor tatt seg opp de siste to årene. Det tror forskerne har sammenheng med at temperaturen i havet har blitt varmere.

Her står skreien

100 MILLIONER SKREI: På dette kartet ser vi hvor tett skreien står mellom Lofoten og opp til Senja i Troms.

Foto: Havforskningsinstituttet

– Økte temperaturer gir økt produksjon av plankton. Derfor overlever flere torskebabyer. Årets skreifiske er på et historisk høyt nivå. Det dårligste året i Lofoten ble det fisket 11.000 tonn. I år regner vi med fiskerne vil fiske mellom 80.000-100.000 tonn med skrei, sier seniorforsker Kathrine Michalsen ved Havforskningsinstituttet til NRK.no.

Havforsker Kathrine Michalsen

Havforsker Kathrine Michalsen ved Havforskningsinstituttet.

Foto: NRK

Michalsen har tatt doktorgrad på vandring og atferdsmønstret hos torsk, og vet enn de fleste om hva som egentlig skjer under vann.

– Her står det flere millioner voksne gyteklar torsk. De har vandret 100 mil fra Barentshavet og ned til Lofoten og Vesterålen for å legge eggene sine.

Ifølge Michalsen samler hanntorskene seg i store grupper, tøffer seg og lager brummelyder.

– Hunnene står i utkanten og sjekker ut hvem som er gode emner. Når de har bestemt seg, svømmer hannen og hunnen buk mot buk oppover i en spiral. Så slippes eggene slik at de kan befruktes av hanntorsken.

Og damene er ikke trofaste mot sin utvalgte torskekavalerer.

– Nei, hunnene kan gyte ni ganger i løpet av en sesong, så jo flere hanner jo bedre. Det er om å gjøre å spre genene, sier Michelsen.

Det er de unike miljøforholdene i Lofoten og Vesterålen som gjør at torsken kommer hit for å gi ungene sine en best mulig start på livet.

  • Følg skreiens vandring i filmen Barenshavet - en skattekiste:

Barentshavet - en skattekiste er produsert av Klipp og Lim for Direktoratet for naturforvaltning og Fiskeridirektoratet.

– Det er helt spesielle temperaturforhold og god tilgang på mat til torskelarvene når de klekkes. I tillegg går Golfstrømmen langs kysten slik at de får gratis transport tilbake til det næringsrike Barentshavet. Her svømmer de rundt i fem-seks år til de selv er kjønnsmodne. Da er det deres tur til å legge ut på gytevandringen til Lofoten for å legge sine egg, forklarer Michalsen.

Fisker Marius Knutsen synes skreien lever et fascinerende liv.

– Det høres ut som en årlig sexferie med masse flørting, loving og lyging for å få hunnene på kroken. Så er det kos og forsvinn. Akkurat som i menneskeverdenen, ler han.

Fiskere velger Mercedes

Bente Slåtto Steien, daglig leder i Heli Team

Bente Slåtto Steien, daglig leder i Heli Team

Både helikopterbransjen og bilbransjen merker de gode tidene i fiskerinæringen.

– Hovedtrykket på personflyging ligger i Lofoten og Vesterålen. I år hadde vi rekordomsetning i forbindelse med årets VM i skreifiske. Det tyder på god økonomi i regionen, sier daglig leder Bente Slåtto Steien i Heli Team i Harstad.

– Når det regner på presten, så drypper det på klokkeren, sier daglig leder Petter Løkken ved Mercedes-Benz-forhandleren Sigurd Pedersen AS på Sortland.

Her selges det dobbelt så mange Mercedes som landsgjennomsnittet. Og salget øker.

– Med ekstrautstyr bikker denne Mercedesen rett over én million kroner, sier Løkken.

Han viser fram en skinnende svart Mercedes M-klasse som står i butikken. Sjansen for at en fisker snart slår til er stor. I fjor hadde Mercedes seks prosent av bilmarkedet i Vesterålen. Det er 60 prosent over landsgjennomsnittet.

Så langt i år har andelen økt til åtte prosent. Landsgjennomsnittet er 4,2 prosent.

– Hva ser fiskerne etter når de skal kjøpe bil?

– Fiskerne er veldig opptatt av kvalitet. De er nødt til å stole på redskapene sine når de er på sjøen og det vil de også gjøre når de setter seg bak rattet på en bil.

Video Fiskere kjøper Mercedes

VIDEO: I fjor hadde Mercedes seks prosent av bilmarkedet i Vesterålen. Det er 60 prosent over landsgjennomsnittet.

Bilselger Løkken ser fram til våren.

– For tida har vi et godt lager av Mercedes-Benz som er klar til levering til kunder. Vi har også forberedt oss på større leveranser mot våren, sier Løkken.

– Går det bra i fiskerinæringa, går det bra hos oss.

Kvotehandelen gjør de rike enda rikere

Fisker Per Kåre Sortland

SKAL SELGE KVOTEN: Per Kåre Sortland

Foto: Privat

Under vann har det vært lite forandring i aktiviteten de siste tusen årene. Men på havoverflaten, har det tradisjonelle fisket har gått gjennom en revolusjon. Gamle fiskerhistorier om at man kunne gå tørrskodd fra båt til båt i havna i Henningsvær, er et fjernt minne fra hin hårde dager.

Kjøp og salg av fiskekvoter gjør at stadig færre fiskebåter deltar i skreifisket. Samtidig kan de som har båt og kvoter fiske enda mer.

Resultatet blir at fiskerne tjener enda mer penger.

Jeg fisket min lofotkvote på fire uker. Til sammen tjente jeg 600.000 kroner. Hadde prisene vært høyere for torsken, ville jeg ha tjent mer, forteller fisker Per Kåre Sortland fra Brønnøysund.

Han har bare en fiskekvote, men mange fiskere kjøper kvoter der de kan få. Dette gjør at de kan fiske mer. Har du for eksempel fire kvoter, kan de tjene det firdoble av det jeg tjener, altså 2,4 millioner.

– Dette gjør at mange eldre fiskere velger å selge kvoten til yngre fiskere som vil satse mer, forteller Sortland.

Selger kvoten

Prisene på fiskekvoter har steget kraftig de siste årene, og mange fiskere tar store lån for å finansiere kjøpene. Denne gjelda betyr høyere økonomisk risiko for fiskerne. I tillegg fører det til at mange unge fiskere ikke får råd til å kjøpe egen båt.
Men de stadig høyere kvoteprisene frister også mange fiskere til å selge kvoten sin. Nå skal også Sortland selge sin kvote med båt.

Da vil han tjene 1,7 million kroner for kvoten og 1,3 millioner kroner for båten.

Blir her til jeg sprekker

Men penger er ikke alt. Livet på havet og følelsen av å være sin egen herre, er en viktig grunn til at Tom Grande kaller yrket sitt for «det gode liv».

– Det er veldig fritt. Det skjer noe hele tiden. Ingen dager er like. Men vi blir lei også. Etter to måneder på Finnmarkskysten, begynner fisket å bli dårlig. Da har man mest lyst til reise hjem og fyre i gang grillen.

– Men hva skulle jeg ellers gjort? Jeg hadde aldri overlevd på et kontor eller i drosje.

Marius kan heller ikke se for seg noe annet liv.

– Jeg blir i båten til jeg sprekker.

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
Nyhetsreportasje fra NRK.
Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging.