Ungdom skifter fra oljeplattform til fiskebåt. Årsak: En million i årslønn!
– Jeg stortrives, det er hardt arbeid. Men aldri kjedelig, forteller 22 år gamle Pål Bøe fra Stryn til Fiskeribladet Fiskaren. Allerede i november viste kontorutskriften at han hadde tjent 970.000 kroner.
Dermed kunne han reise hjem på juleferie til mor og far i Stryn, og skiskytterslektningen Tarjei Bøe, som nyslått kystfiskemillionær.
Cashet inn en million
Han har ingen planer om å forlate Andenes annet enn i feriene. For den unge fiskeren kunne skilte hele tre måneder sommerferie.
– Jeg har ikke angret et minutt, selv nå i svarteste mørketida, sier han.
Skipper Thor Wold på den 20 meter lange kystfiskebåten «Karl Wilhelm» er stolt av det unge mannskapet sitt og de store mengdene med torsk, hyse, sei og annet bifangst som ble håvet inn utenfor kysten av Andøya, Malangen og Senja.
– Fantastiske folk. Og de gode pengene er det beste rekrutteringstiltaket som tenkes han, mener veteranen.
Fisk yngler millionærer
Det er ikke bare mannskapet om bord i kystfiskebåten «Karl Wilhelm» som hadde et fett fiskeår i fjor.
– Alle har tjent gode penger på å fiske, med et visst unntak for autolinebåtene, sier administrerende direktør Audun Maråk i Fiskebåtredernes Forbund til NRK.no.
På oljeplattform er begynnerlønna på rundt en halv million. Da er det mer lukrativt å fiske.
– I fjor klarte en ungdom lett en millionen i lønn, og det eventyrlige fisket viser hvilke verdier denne næringen skaper, og hvor viktig den er for både lokalsamfunn langs kysten, og for norsk eksport. Fisk er så populært at ungdom igjen velger fiskebåten, sier han.
Se video:
25 prosent inntektsøkning
Fiskerne ble i fjor svært mye rikere enn året før. Statistikk fra Norges Råfisklag viser at kystfiskerne leverte fangster av sei, hyse og torsk for nesten sju milliarder kroner.
Året før var verdien vel 5,6 milliarder kroner, en lønnsøkning for fiskeren på rundt 25 prosent.
De fiskerne som fisker etter sild og makrell, har også tjent store penger. Omsetningen i Norges Sildesalgslag passerer 8,5 milliarder kroner, skriver Fiskeribladet Fiskaren. Økningen fra 2010 er på nær to milliarder kroner.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Gigantoverskudd
Denne veksten gjør at fiskebåteierne får gigantoverskudd for 2011. De store ringnotbåtrederne kan regne med overskudd i klasse med norske lakseoppdrettere, det vil si rundt 30 millioner kroner.
– Overskuddene som fiskerne får går til å investere lokalt, gjerne offshorevirksomhet, eller til å investere i nybygg. Vi skal huske på at mange ringnotbåter er gamle, så flåten trenger fornyelse, sier Maråk.
Han legger til at det er makrellen som skaper de største overskuddene på fiskerisiden av norsk sjømatnæring.
Tøffe politikere gir mye fisk
Årsaken til at fiskeriene øker så mye er politikernes vilje til å sikre at fiskebestandene er bærekraftige. Dette gjør at også dette året blir et nytt godt år med rekordmye torsk som kan fiskes.
Tøffe reguleringer gjør også at det blir fanget mindre sild nest i år. Dette bekymrer ikke fiskerne fordi de kan fiske på andre arter som vil kompensere for reduksjonen for sild.
- Les også:
Historisk lakserekord
I morgen kommer de ferske tallene for den totale norske sjømateksporten, men NRK Nordland vet allerede nå at eksporten av oppdrettet laks og ørret i år passerer en viktig milepæl.
I fjor passerte den samlede norske eksporten en million tonn. Dette er like mye som den samlede kvoten for sild i fjor.
I 2010 ble det eksportert 969.000 tonn laks og ørret. Verdien eksporten i 2010 kom opp i 31,4 milliarder. Selv om det settes rekord i antall kilo solgt laks i fjor, vil verdien av gå ned sammenlignet med 2010. Årsaken er at kiloprisene i 2011 var fem kroner lavere enn i 2010.
Det viktigste markedet for laks er EU, men den største veksten i salget skjer i Øst-Europa.