Minstepensjonist Torhild fikk tilbake pengene sine etter svindelforsøk

NRK fortalte om minstepensjonist Torhild Stensveen.

Hun ble etter all sannsynlighet utsatt for et fenomen kalt «SEO-» eller «ad-poisoning».

En svindelmetode hvor man lures inn på en falsk nettside gjennom nettsøk.

Nå er det klart at DNB dekker nesten hele tapet til Torhild.

I jula mistet hun en tann, og svindelen hun ble utsatt for medførte at tannlegebesøk måtte settes på vent.

– Nå kan jeg endelig ringe tannlegen, sier Torhild muntert.

Slik vurderer banken svindelsaker

Hos DNB er det Sebastian Claydon Takle som er ekspert på svindelsaker.

De kan ikke kommentere enkeltsaker i media.

Men kan fortelle hvordan det generelt fungerer fra bankens side.

Altså: Hvis du blir utsatt for svindel, hva er det da som gjelder - og kan banken dekke hele eller deler av tapet?

– Det som vurderes i slike saker er graden av uaktsomhet hos kunden. Egenandelssatsene er regulert av Finansavtaleloven, sier han til NRK.

Hvis det er gjennomført en transaksjon kunden ikke vedkjenner seg, men kunden blir vurdert å være grovt uaktsom, er egenandelen på kroner 12 000.

Noe av det man vurderer da, er blant annet om kunden burde vært oppmerksom på type svindel. For eksempel om forfalskningen var av lav kvalitet,eller om meldingene var unaturlige.

– Hvis kunden blir vurdert å være uaktsom (ikke grovt) så er egenandelen kroner 1200. Her er det de samme kriteriene som vurderes.

Hvis kunden ikke anses å ha vært uaktsom og det foreligger en ukjent betaling på kundens konto som kunden selv ikke har godkjent, vil banken dekke tapet.

Stor økning

I DNBs ferske årsrapport om bedragerier (ekstern lenke) kommer det fram at banken i fjor registrerte nesten 8 400 svindelsaker. Opp 66 prosent i forhold til 2020.

Dermed har avdelingen i DNB som hånderer slike saker, stadig mer å gjøre.

Banken klarte heldigvis å redde hele 734 millioner av 920 millioner kroner som svindlere forsøkte å stjele fra bankens kunder i 2021.

Takle peker på at langt flere enn før lar seg lure av svindelmetoden phishing, hvor antallet svindeforsøk fjor økte med hele 512 prosent.

– Vi ser at kvaliteten på phishing-angrepene har økt. Derfor blir flere svindlet, også normalt forsiktige personer.

– Svindlerne bruker nå antatt pålitelige kanaler som SMS, Messenger og WhatsApp til å manipulere folk. De bruker også falsk reklame i sosiale medier og på ulike nettsteder for å lokke til seg folk, sier eksperten på svindel hos DNB.

Hvordan sikre seg?

For Torhild sin del måtte hun ut med en liten egenandel.

– Det får jeg tåle, sier 75-åringen.

– Hva har du lært etter denne hendelsen?

– Jeg tør ikke trykke på en eneste link! Man vet aldri hvem som står bak, sier Stensveen.

– Så blir man beskyldt for at når en er gammel, så er det ikke rart at du ikke klarer gjøre det riktig. Men hva skal en ellers gjøre da?

Ja, hvordan kan man være sikker på at det ikke er svindel bak?

Til og med DNB sier det er krevende å komme med konkrete tips til hvordan man skal unngå å gå på bedragerier, fordi de kriminelle tilpasser seg hele tiden.

– Når det er sagt er det noen enkle tips som alltid gjelder, sier Takle.

Gode råd

Man er generelt nødt til å være skeptisk til digital informasjon fordi e-poster, meldinger og nettsteder kan forfalskes.

– Vårt beste råd er at man alltid vurderer innholdet i informasjonen man får. Virker det rart eller er det noe som ikke stemmer så skal man stoppe opp.

Du skal ikke gi fra deg innloggingsdetaljer, BankID eller kortinformasjon til noen som ringer eller sender en lenke.

– Gå heller direkte til den tjenesten du ønsker å besøke og logg inn der, sier Takle.