Espen og Tove har solcellepanel og vindmølle i hagen

En ny undersøkelse fra Kantar viser at folk fra Lofoten er mer villige til å kutte i egne utslipp enn gjennomsnittet i Norge.

Hus i Lofoten med solceller.

Økohuset i Vestvågøy er kledd med lokal sitkagran, for øvrig med søkelys på miljø i alle ledd.

Foto: Espen Seierstad

Espen og Tove Seierstad bor i Vestvågøy i Lofoten, i et av Norges mest miljøvennlige hjem.

Årlig inviterer de nysgjerrige folk på «åpen dag».

– Det er artig at folk bygger på lignende måte etter å ha vært hos oss, sier Espen Seierstad.

Mange lar seg inspirere. En ny undersøkelse fra markedsanalysebyrået Kantar viser at Lofotværinger er mer opptatt av klima og miljø enn gjennomsnittet i Norge.

74 prosent av de spurte i Lofoten mener at menneskelig aktivitet påvirker klimaet. Sammenlignet med 69 prosent i Ciceros landsomfattende undersøkelse fra 2019.

Espen og Tove Seierstad på balkongen.

Tove og Espen Seierstad dyrker sine egne grønnsaker i kjøkkenhagen. De har også to høns og to hester. Parets fire barn er flyttet ut.

Foto: Privat

Skreien flykter nordover

Det er ikke første gang Lofoten seiler høyt på miljøskåringer.

Jarle Werner Bjerke er klimaforsker på NINA. Han er ikke overrasket over resultatet.

– De har sett at skreien ikke lenger kommer til de faste områdene, og fått vite at skreien i fremtiden vil gyte lenger nordover. Og dette vil jo påvirke industrien betydelig.

Pressebilde av seniorforsker ved NINA Jarle Werner Bjerke

Seniorforsker ved NINA Jarle Werner Bjerke, har forsket på klima- og miljøendringer i nordområdene.

Foto: NINA

Mange frykter at skreien skal dra lenger nord i takt med at havet blir varmere, viser undersøkelsen.

22 prosent er «svært bekymret». 41 i prosent «noe bekymret».

Forskeren tror også at innbyggerne har fått med seg at Lofoten er ett av områdene i Norge som vil være mest utsatt for havnivåøkning i fremtiden.

Noe som vil ha store økonomiske konsekvenser.

For å få til et grønt skifte i regionen, er mye avhengig av at de viktigste næringene elektrifiseres, mener forskeren.

– Vi må elektrifisere langt mer, ikke bare biler på land, men også de store marine fartøyene. Først da klarer vi å få til det grønne skiftet.

Remi Solberg

Remi Solberg (Ap) er leder for Lofotrådet og ordfører i Vestvågøy kommune.

Foto: Ole Marius Rørstad

Vil ha verdens reneste øysamfunn

Og det grønne skiftet er på vei.

Det forteller leder av Lofotrådet, Remi Solberg (Ap).

– Vi ønsker å bygge verdens reneste øysamfunn. Lofoten har alle forutsetninger for å ta en slik posisjon, mener han.

Målet er å kutte klimagassutslippene med 50 prosent innen 2030. Det er alle kommunene i Lofoten enige om.

– Å gjennomføre det vi nå har satt oss fore, er helt nødvendig for at Lofoten skal fortsette å være i front innen alt fra reiseliv til fiskeri, havbruk og landbruk.

Men det er ikke bare politikerne som er villige til å kutte utslipp.

Hele 72 prosent av innbyggerne mener at de har et personlig ansvar for å redusere klimagassutslippene sine. Landsgjennomsnittet er på 67,5 prosent.

Espen og Tove Seierstad setter opp en vindmølle i hagen. Denne skal gi paret strøm på vinterhalvåret i Nord-Norge.

En vindmølle er montert i bakgården til Lofotparet for å gi strøm under mørketiden.

Foto: Espen Seierstad / ESPEN S. SEIERSTAD

Har egen vindmølle

I 2017 vant Espen og Tove Seierstad, kommunens miljøpris.

Det spesielle huset på Vestvågøy i Lofoten er «off-grid». Det betyr at det ikke er tilkoblet det offentlige strømnettet, vann eller avløp.

I hagen har paret en egen vindmølle. Solceller gir dem strøm i sommerhalvåret. Nok til å lade elektronisk utstyr og vaske klær.

– Hovedenergien vår er ved. Den brukes til oppvarming av vann og vannbåren varme. Og vi har en vedovn til å lage mat.

Espen Seierstad hogger ved

Ved blir brukt som hovedkilde til energi. Kretsløpshuset håndteres selv avløp av næringsstoffer i gråvann og toalett.

Foto: Espen S. Seierstad / Espen S. Seierstad

– Mangler kompetanse

Undersøkelsen viser at bare én prosent av innbyggerne produserer egen energi. Men 15 prosent ønsker å gjøre dette i fremtiden.

Det er seks år siden paret fra Lofoten startet prosessen med å bygge økohuset. På den tiden savnet de noen å sparre med.

– Det manglet kompetanse i fagmiljøene. Spesielt innen bygg og avløp. Det var ingen å spørre om hvordan man bygger miljøvennlig.

Nå håper de faginstansene er blitt mer oppdaterte. Og at det blir lettere for innbyggere som ønsker å leve mer miljøvennlig i fremtiden.