Fylkeskommunen bygger skole til 650 millioner, men krever ikke at lærlinger skal få delta

Samtidig som antall utenlandske arbeidstakere på norske byggeplasser har økt, blir det stadig vanskeligere for norsk ungdom å få lærlingplass. Nå står 7.500 ungdommer i kø for å få prøve seg i arbeidslivet.

– Det er kjipt å ikke ha lærlingplass når du har fullført utdanningen, sier Mikael Trondsen (18) til NRK.no.

I stedet for å være snekkerlærling har 18-åringen i Bodø fått et kort engasjement som vaktmesterassistent på Bodø videregående skole. Til tross for at han gjennom ungdomsgarantien har rett til lærlingplass – og har stått på egen hånd.

400 i Nordland

– Jeg har vært rundt over alt og levert fra meg en bunke med søknader. Jeg har vært på mange møter og intervjuer. Alle lovet at de skulle ringe og ta kontakt, men ingen har gjort det.

Det er over 400 lærlinger i Nordland som er i samme situasjon. Fylkesråd for utdanning i Nordland Oddleif Olavsen (H) oppfordrer nå til en felles innsats fra næringsliv og det offentlige for å få lærlingene ut i jobb.

– Dersom vi skal lykkes med å få ungdommene våre ut i jobb, må alle parter være med. Det offentlige må se på dagens tilskuddsordninger er gode nok og bedriftene må se på hva de kan gjøre for å sikre seg en stabil arbeidskraft i mange år framover, sier han til NRK.no.

Men Olavsen og Nordland fylkeskommune selv har ikke mye å slå i bordet med. Fylkeskommunen er byggherre for Bodø videregående skole – som skal bli den største skolen nord for Trondheim. Skolen har en prislapp på 649 millioner kroner.

Men fylkeskommunen har ikke stilt et eneste krav om at lærlinger skal få delta i utbyggingen.

Private bedrifter bidrar med hele 72 prosent av lærlingkontraktene, kommunene med 17 prosent og staten med kun 6 prosent. Fylkeskommunene bidrar bare med omtrent 1,5 prosent.

– Det er en tragedie. Jeg synes det er merkelig at de som roper høyest om flere plasser ikke gjør mer og stiller krav om lærlinger på de prosjektene de selv har, sier daglig leder Øistein Sollund ved Opplæringskontoret i Salten.

Det offentlige versting

For i offentlige kontrakter er det kun vanlig å kreve at bedriften skal være godkjent lærebedrift. Men de trenger ikke bruke en eneste lærling.

Sollund jobber med å rekruttere lærlinger til bedrifter, og oppsøker nå mange arbeidsplasser for å få de til å ta inn flere ungdommer. Han mener det offentlige burde stilt langt strengere krav.

– Det offentlige har gjort veldig lite for å presse fram sine egne prosjekter til å bli gode lærlingebedrifter.

Vil skjerpe rutinene

Fylkesråden for utdanning i Nordland avviser Nordland fylkeskommune som byggherre er for slapp med å stille krav om lærlinger, men ser at det trenges innskjerping

– Det har vært litt forskjellig opp gjennom årene. Etter hvert som årene har gått er dette blitt en del av kontrakten. Dette er klart, men jeg ser at vi nå må gjøre dette klarere. Vi må skjerpe rutinene.

Det er kort å gå fra arbeidsplassen hans i dag, til den nye videregående skolen. Et prosjekt 18-åringen gjerne skulle ha jobbet på.

– Det hadde vært veldig spennende å ha fått være med på noe så stort. Jeg håper å lykkes med å få meg lærlingplass. Jeg må bare prøve å være positiv og stå på videre, sier Mikael Trondsen.

Vil avlive myten om late norske ungdommer

Tidligere har NHO uttalt norske lærlinger ikke er flinke nok.

– Det store problemet er at yrkesfagene er for lite attraktive, de tiltrekker seg ikke flinke nok elever. Vi har ikke gode nok lærlinger som bedriftene kan rekruttere og lære opp videre, har regiondirektør Olaf Stene i NHO tidligere uttalt til NRK.no.

Øistein Sollund vil avlive myten om late norske ungdommer.

– Der er klart at curlingforeldre må ta litt av skylda for at ikke alle ungdommer er like motiverte for å ta steget ut i arbeidslivet, men det er flere faktorer som spiller inn. Flere av bransjene disse ungdommene skal inn i er styrt av økonomi. Nå vi leser om estiske bygningsarbeidere som tjener 60 kroner timen på Gardermoen, er dette halvparten av hva det koster å ta inn en lærling. Da sier det seg selv at lærlingene blir skviset ut til fordel for billige østeuropeere, sier Sollund til NRK.no.

Ungdommer blir enda mindre motiverte av å stenges ute, mener han.

– Ingen er tjent med at norsk ungdom blir holdt utenfor. Vi må alle bidra til å ta vare på oss selv, barna våre og ikke minst kunnskapen og kompetansen som finnes, sier Sollund til NRK.no.

Etter å ha jobbet med lærlingeproblematikken i mange år er budskapet klart:

– De aller, aller fleste som får en lærlingplass tar godt vare på den. Når de skjønner at de må jobbe, innretter de seg svært fort, sier han.

Hva mener du må til for at flere norske ungdommer kan få lærlingplass? Diskuter her!