Hopp til innhold

Innbyggerne har landets billigste strøm – men for kommunen er det krise

Billig strøm har fått mange nordlendinger til å gni seg i hendene i det siste. Men den billige strømmen kan sette Meløy kommune på den beryktede Robek-lista.

Svartisen, Engenbreen og Brestua i Meløy.

KRAFT FRA NORGES NEST STØRSTE ISBRE: Meløy kommune er en av kraftkommunene som ligger an til å miste store inntekter fra salg av konsesjonskraft som følge av årets ekstremt lave strømpriser.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Innerst i Holandsfjorden i nordlandskommunen Meløy ligger Svartisen vannkraftverk.

Her produseres årlig 2195,5 GWh, blant annet fra smeltevann fra Norges nest største isbre, som strekker seg gjennom kommunene Rana, Meløy og Rødøy.

Dette enorme kraftverket har de siste årene bidratt til å produsere Europas billigste strøm.

Men mens strømkunder i Nord-Norge jubler over nær «gratis» strøm, er prisene dårlig nytt for dem som skal tjene penger på strømmen.

Les også: Kan bli gratis strøm i Nord-Norge til sommeren: – Tegn fastprisavtale, råder kraftanalytiker

Strømkabel Nordland
Strømkabel Nordland

De lave strømprisene går nemlig hardt utover kraftkommunenes inntekter fra salg av konsesjonskraft.

Kritisk for Meløy

Lave strømpriser førte til at kraftkommunen Meløy i fjor fikk 20 millioner mindre i inntekter.

– Med de strømprisene som har vært i Nord-Norge de siste to siste årene, har det vært utfordrende å få nok inntekter. Vi kan kun selge denne kraften i vårt eget område, som er Nord 4. Og når prisene er så lave som de har vært, får ikke vi de inntektene vi trenger, sier kommunedirektør Adelheid Kristiansen i Meløy.

Nedgangen i inntekter gjør at hun nå advarer om at kommunen står i fare for å havne på den beryktede Robek-lista.

Les også: Mener strømprisene i nord har blitt for lave: – Kan bli grusa helt

Johnny Horsdal. forvaltningssjef. SKS Kraftsalg.
Johnny Horsdal. forvaltningssjef. SKS Kraftsalg.

Skjer det, er det staten som overtar styringen av økonomien i kommunen.

– Den økonomiske situasjonen er svært alvorlig. Meløy er i ferd med å ikke kunne ha hendene på rattet selv, sier Kristiansen.

Hovedårsaken til den krevende økonomien er en kraftig økning i utgifter innen helse og velferd de siste årene. Meløy har de siste årene brukt en stor andel av ekstrainntektene fra kraft til økt drift innen helse og oppvekst.

Adelheid Buschmann Kristiansen

– Med de strømprisene som har vært i Nord-Norge de siste to siste årene, har det vært utfordrende å få nok inntekter, sier kommunedirektør Adelheid Kristiansen.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / nrk

Nå jobber kommunen på spreng med å iverksette sparetiltak, som ifølge kommunedirektøren er forsinket på grunn av pandemien.

– Denne forsinkelsen er årsaken til at jeg er urolig. Vi håper at både Statsforvalteren og Kommunaldepartementet ser at vi er godt i gang med dette arbeidet.

Rekordinntekter i sør

Ole Petter Pedersen er redaktør for nettstedet Europower Energi, et magasin som dekker kraftbransjen.

Han følger strømpris-tematikken tett, og forteller at Kommune-Norges inntekter fra konsesjonskraft økte med 50 prosent i 2021.

Aldri før har kommunesektoren hatt så store inntekter.De foreløpige regnskapstallene for kommunene og fylkene viser en samlet inntekt fra konsesjonskraft og kraftrettigheter på over 3,3 milliarder kroner, som er 1,1 milliarder kroner mer enn i 2020. Netto inntekt etter kostnader havnet på 2,6 milliarder.

Men dette gjelder kommunene i sør, ifølge Europower.

Nesten 1,2 milliarder kroner – over en tredel av de totale inntektene – gikk til Vestland fylkeskommune og kommunene i fylket, hvor Ullensvang var den kommunen med høyest inntekt.

Valldalen, Ullensvang

Kraftkommunen Ullensvang i Vestland er den kommunen i landet med høyest inntekt av konsesjonskraft.

Foto: Lidvard Sandven / NRK

– Også kommuner som Kvam og Kvinnherad har fått voldsom stor vekst i inntekter av konsesjonskraft. De er blitt veldig mye rikere, og har hatt flaks, sier Pedersen.

Han har også har merket seg at kommuner som Meløy, Fauske, Rana, Hemnes, Hamarøy, Rødøy, Saltdal, Grane og Hattfjelldal har fått halvert sine inntekter av konsesjonskraft det siste året.

– Fallet i inntekter blir merkbart i små kommuner. Det at Meløy risikerer å havne på Robek-lista viser først og fremst at konsesjonskraft ikke er en inntekt som kommunene bør ta inn i driftsbudsjettet sitt.

– Baksiden av medaljen

Anders Lie Brenna, som jobber med energi i nettstedet EnergyWatch mener at situasjonen i Meløy viser baksiden av medaljen for situasjonen i Nord-Norge med billig strøm.

Anders Lie Brenna, redaktør i Enerwe

– Strømprisene bør helst være på et fornuftig nivå, så blir alle fornøyde, sier Anders Lie Brenna i EnergyWatch.

Foto: Enerwe

– Både svært høye og lave priser er kjempeproblematisk. Lave priser gjør at kommuner som Meløy ikke får de inntektene de har budsjettert med, og er avhengig av for å få gå opp. De får også et annet problem. Ingen har lyst å bygge ut mer fornybar energi i regionen når prisene er lave.

Kommunedirektøren i Meløy ønsker seg en situasjon hvor kommunens økonomi er uavhengig av kraftinntektene.

– Nettopp fordi de svinger sånn. Men det er krevende å gjøre på kort sikt når man over år har smurt økonomien i Meløy med inntekter fra kraft. Som i seg selv er positivt. Det er jo innbyggerne sin penger. Men problemet er bare at det nå er for stor avstand mellom det vi har, og det vi bruker. og den avstanden er negativ.

Les også: No kostar straumen i sør 16 gongar så mykje som i nord

Størmpriser
Størmpriser