Et steg nærmere å finne liv på Mars: – Et av de beste stedene å lete

18. februar 2021 skjedde det en historisk landing på vår røde naboplanet. Og Norge hadde mer enn en finger med i spillet.

UiO-professor Svein-Erik Hamran fra Fauske har ledet arbeidet med georadaren «Rimfax».

Nå har de kommet til området hvor de tror det er mest sannsynlig å finne tegn til liv.

– Deltaet ved Jezero-krateret ser ut til å være et av de beste stedene på Mars for å lete etter tegn på tidligere mikroskopisk liv, sier Thomas Zurbuchen i NASA.

– Svarene er der ute, og Team Perseverance er klare til å finne dem.

Leter etter spor av liv i innsjø

Mars-roboten Perseverance skal lete etter spor av forhistorisk liv i det 45 kilometer brede Jezero-krateret på Mars.

En gang for mellom tre og 4 milliarder år siden var det en innsjø i dette krateret.

Og på vei inn til krateret var det et elvedelta.

Dit har Roveren kommet nå.

– Hvorfor har den kjørt hit?

– Vi tror at det er størst sjanse for å finne organisk materiale, og mulig tegn til liv der.

Det sier forsker Svein-Erik Hamran fra UIO på Kjeller.

Roveren er nemlig på jakt etter sediment. Det tar med seg organisk materiale som har rent ut i innsjøen som nå er et krater.

– Det vi er ute etter nå er å finne de første sedimentrestene i innsjøen på bunnen av krater, sier Hamran.

Svein-Erik Hamran har vært med å utvikle en georadar som er en del av utstyret på roveren. Det er en georadar som heter «Rimfax».

Den har blitt brukt til å analysere grunnen i og under krateret, og har med det avgjort hvor det er størst sannsynlighet for å finne liv.

Vellykket helikopterflyging

Men det er ikke bare georadaren som har norsk opphav.

Arbeidet med å fly den lille helikopterdronen om bord på Nasas robotkjøretøy ledes av trønderen Håvard Fjær Grip.

Han jobber ved Nasa Jet Propulsion Laboratory og California Institute of Technology i Pasadena i Los Angeles.

– Den skal ta bilde og kartlegge området som den neste roboten skal lande på. Det er roboten som skal ta med seg steinprøvene tilbake til jorda, forklarer Hamran.

Allerede i september i fjor bekreftet Nasa at Mars-roboten har lyktes i å hente inn sin første steinprøve som senere skal fraktes tilbake til jorda.

Prøvene skal etter planen hentes på Mars og fraktes tilbake til jorden av senere ekspedisjoner. Den første av disse hadde egentlig oppstartsdato i 2026, men er nå utsatt til 2028.

Roveren karakteriserer planetens geologi og tidligere klima og baner vei for menneskelig utforskning av den røde planeten.

Norsk romforsking hevder seg internasjonalt

Arvid Bertheau Johannesen, fagsjef for bemannet romfart og utforskning ved Norsk romsenter holder øye med alle norske aktiviteter norske har mot den europeiske romorganisasjonen ESA.

– Vi er veldig stolte over at denne roveren har den norske georadaren om bord. Den er bygget i Norge og gjør en tilsynelatende veldig viktig jobb, sier Johannesen.

Dette prosjektet er et prosjekt mot NASA, men forberedelsene med byggingen av georadaren er støttet med midler av Norsk romsenter med ESA-midler.

– Denne typen aktiviteter er av internasjonal karakter. Det er viktig internasjonalt og bra at det er et så velrenommert norsk team med på laget.

Han mener at norske forskere med det også viktig for norske forskingsmiljøer, at vi hevder oss internasjonalt.

– Det kan åpne for å være med på flere oppdrag både til månen og mars i fremtiden.

Mulighet til liv i sedimentene

Men om det har vært liv på Mars, vil ikke forskerne vite før steinprøvene som roveren tar blir sendt tilbake til jorda i 2031.

– Likevel kan vi få indikasjon på at det har vært liv der. Det er mulighet til at det har vært liv i de sedimentene vi har sett allerede.

Roveren har lang arbeidskontrakt. I hele ti år skal den kjøre rundt på Mars. Nå skal de kjøre i ett år til – da kommer roveren til å være på toppen av elvedeltaet.

– Det er veldig stor spenning. Hver gang vi bytter område ser vi nye ting. Hver dag kommer det nye bilder, det er like spennende hele tida.