Stortingskandidaten fra Høyre om:
- Å vekke oppsikt lokalt da hun ville legge ned skolen sønnen gikk på.
- Skjære torsketunger som ungdom.
- Og om å finne energi ved å gå i fjellene hjemme på Helgeland.
– Ja, det er klart at det var tøft å gå mot strømmen. Men jeg har aldri vært redd for endringer, og for mitt barn var en større skole til det beste.
Listetoppen for Høyre i Nordland er født og oppvokst på Brønnøy på Helgeland. Hun kom inn på Stortinget for første gang i 2013, en tilværelse hun håper å fortsette med etter valget 11. september.
Men der andre politikere enten har hatt politisk engasjerte foreldre eller fått erfaring gjennom et politisk ungdomsparti, har Ebbesens inngang til politikken vært en litt annen.
Det hele startet først da Ebbesen var 30 og småbarnsforelder.
Ble sårbar
– For meg var det en sak som engasjerte meg der og da, og det var nedleggelsen av en lokal skole hvor jeg hadde barn. Der jeg på en måte gikk mot alle de andre.
Hun tegner et bilde av skolehverdagen «på bygda»: En liten skole med små klasser og en håndfull elever i hver klasse. Noe som kan høres bra ut i utgangspunktet, men som kan by på utfordringer hvis elevene ikke kommer overens, eller hvis det er begrensede lærerressurser.
Som mor til barn i skolealder opplevde hun at man ble sårbar.
– Tenk deg at du blir satt i et rom med fire stykker, og alle skal være venner. Kanskje er dere ikke interessert i å være sammen i det hele tatt. Uten at det var tilfelle i denne klassen, så så jeg sårbarheten dette kan medføre. Og da kan hverdagen fort bli ganske så utfordrende, sier Ebbesen.
Ble rekruttert til Høyre
Allerede den gang mente hun at større enheter var til det beste. Og det var uansett ikke så langt fra Torget skole til nærmeste skole på Nordhus.
Men blant foreldrene opplevde hun altså å stå ganske så alene om akkurat den holdningen.
Hun ble ikke direkte upopulær, men folk la merke til meningene hennes.
– Mange har sterke følelser for egen skole og nærmiljøet sitt. Besteforeldre som var redde for å miste sitt holdepunkt med tanke på feiring av jul, 17.-mai og så videre. Den skjønner jeg, og jeg måtte gå flere runder med meg selv. Men jeg valgte å stå for det jeg trodde på.
Da Ebbesen turte å reise seg på et folkemøte i '92 og si meningene sine høyt, ble det lagt merke til. En henvendelse om å bli med i Høyre takket hun ja til, og resten er historie.
– Man ser lignende i dag. Med kommunestruktur, politireform og debatten rundt fremtidas Forsvar. Jeg tenker at verden er i bevegelse og at man må tørre tilpasse seg en ny virkelighet.
Stort konkurranseinstinkt
Hennes egen far var fisker, og en ung Ebbesen fikk tidlig respekt for fiskeryrket og fiskerens betydning for kystsamfunnene.
Hun oppdaget tidlig at hun hadde et sterkt konkurranseinstinkt da hun i en alder av 12–13 tjente sine første slanter ved å skjære fisketunger på kaia.
– Det var viktig å være rask, mimres Ebbesen.
Erfaringene har hun siden tatt med seg inn voksenlivet.
– For det første lærte jeg verdien av å tjene egne penger. Det ga en god ballast også, det å stå med tøffe karer som sløyde fisken og kastet hodene bak til oss.
– Det er noe med det å ha en dialog på tvers av generasjoner som har vært viktig, og som fremdeles er viktig for meg både som privatperson og som politiker.
Av yrkeserfaring har Ebbesen blant annet jobbet på sosialkontoret gjennom 15–20 år. Hun har også vært engasjert i idrettslaget lokalt over en like lang periode. Både som håndballtrener, leder, kasserer og styremedlem.
– Jeg har vært i organisasjonslivet fra ungdomstiden. Jeg tror jeg var 16 da jeg kom inn i styret på «Sport 71», som det het den gang. Det har gitt mye erfaring.
– Hva gjør du ellers når du skal hente deg inn i en travel hverdag?
– Jeg bruker veldig mye tid i fjellene i nord, og er litt sånn tindetopp-bestiger. Jeg går opp og får energi av utsikten, og bidrar gjerne til litt positiv Nordlandsreklame når anledningen byr seg.
Vil bidra til at Nordland utvikler seg positivt
Partikollegaer NRK har snakket med beskriver Ebbesen som en person med ståpåvilje, mot og stort politisk engasjement.
– Man kan av og til lure på hvor hun henter energien fra, sier tidligere Bodø-ordfører Ole-Henrik Hjartøy.
Han mener Ebbesen allerede har rukket å markere seg godt i rikspolitikken, uten at hun har glemt hjemfylket.
Nå håper Margunn Ebbesen at hun skal få lov til å fortsette være en talsperson for Nordland nede i Oslogryta.
– Vi har så mye ressurser i nord, og mine ambisjoner for fremtida er å bidra til at Nordlandsamfunnet skal få fortsette å utvikle seg, sier hun.
Og skolen Margunn kjempet for å få nedlagt i begynnelsen av 1990-tallet?
– Den ble lagt ned høsten 2008. Det tok altså noe tid før flere var enig i at det kanskje ikke var så dumt å legge den ned likevel.