Barna kan få seks ganger lenger skolevei: – Hverdagen vår blir helt umulig

En ti år gammel reklamefilm skulle lokke småbarnsfamilier til Bodø.

Budskapet i videoen var at i Bodø er det kort vei til skole og barnehage. En mer eller mindre stressfri hverdag, sammenlignet med livet for småbarnsforeldre i Oslo.

– For øyeblikket er dette en fantastisk liten plass å bo, hvor det er stille og rolig. Vi har gangavstand til barnehage og skole. Det er lite trafikk, og ungene flyr rundt og har det fint. Egentlig litt som i videoen, sier Una Sjørbotten.

Hun flyttet faktisk fra Oslo til Bodø i 2012.

– Jeg orket ikke maset i hovedstaden. Bare å ta bussen gjennom byen til jobb var intenst. Jeg flyttet til Bodø fra Carl Berner for et roligere liv. Så kontrastene i videoen kjenner jeg til, sier hun.

Nå har hun to barn på fire og seks år. Den ene i barnehage, den andre på barneskolen, og hus i den samme gata der reklamefilmen ble spilt inn for ti år siden.

Men idyllen kan slå alvorlige sprekker i månedene som kommer.

Må kutte 600 millioner kroner

Bodø kommune har bygget nytt rådhus, nytt konkurransebasseng og brukt flere titalls millioner på å bli europeisk kulturhovedstad.

I slutten av mars kom baksmellen. Kommunen må spare 600 millioner på fire år.

– Den kommunale økonomien er dessverre elendig, sa ordfører Odd Emil Ingebrigtsen til NRK da kuttforslagene ble kjent.

For å spare penger mener posisjonen med Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet at én skole må legges ned.

De øvrige partiene i kommunestyret er ikke enig, og har bedt Statsforvalteren gjennomføre en lovlighetskontroll. De mener hensynet til barnas beste ikke er ivaretatt.

Mener det er ledige plasser

Planen posisjonen jobber ut fra, viser nemlig at Bodø kommune har 1.200 ledige skoleplasser i dag, og tallet er ventet å øke til 1.900 i løpet av de neste ti årene. Mange av de ledige plassene finnes på distriktsskolene i kommunen.

Samtidig viser planen at vedlikeholdsetterslepet på barnehage-, skolebygg og uteområder er på 2,97 milliarder kroner.

Skolene som står i fare er barneskolene på Hunstad og Alstad.

Dermed kan altså Una Sjørbotten og familien miste nærskolen sin. Da får barna tre kilometer lengre skolevei. En seksdobling. Uten krav på skoleskyss.

Flere ankepunkter

– Da vil ikke barna våre kunne komme seg hjem fra skolen uten å bli kjørt. Det gjør jo hverdagen vår helt umulig, sier hun.

– Tryggheten til barna våre er viktigst for meg. Det er jo ikke bare-bare for en syvåring å gå så langt.

Hvilken skole som blir lagt ned bestemmes i september.

– Verdiene vi har her i Bodø blir borte hvis vi får en hverdag der jeg må dra fra jobben halv to for å hente barnet mitt på en skole langt unna, kjøre henne hjem og så kjøre tilbake på jobben, sier Sjørbotten.

Men foreldre og ansatte på de nedleggelsestruede skolene nekter å gi seg uten kamp.

Ved hjelp av tall fra Utdanningsdirektoratet har de utarbeidet en rapport der de ser på skoler som er lagt ned de siste årene.

Oversikten viser at 191 grunnskoler er lagt ned i Norge de siste fem årene.

Ved nedleggelse er det kun to av skolene som har flyttet elever til mer enn en annen skole i hele femårsperioden, viser foreldregruppas rapport.

Alstad barneskole har omtrent 290 elever, Hunstad rundt 250. Dersom skolene legges ned vil elevene bli fordelt på tre andre skoler.

Ifølge foreldregruppa har så store endringer aldri blitt gjort i Norge tidligere.

– Det handler om tryggheten og sikkerheten rundt det å komme seg til skolen. I tillegg handler det om hverdagen rundt venner, det sosiale livet og nettverket de allerede har, sier Una Sjørbotten.

De reagere også på at Bodø kommune ønsker å kutte i skolesektoren, når kommunen allerede er en av de kommunene i landet som bruker minst penger per elev.

Nesten 200.000 kroner mindre

Tall fra Statistisk sentralbyrå for 2023 viser at Bodø er en av fem kommuner som brukte minst penger på skole per innbygger.

Bodø brukte 99.977 kroner. Også Ullensaker, Nesodden, Bærum, Råde brukte under 100.000 grunnskolekroner per person mellom 6 og 15 år i fjor.

Nabokommunen til Bodø, Sørfold, brukte mest. De brukte 282.676 kroner per person i 2023.

Av kommunene Bodø kan sammenligne seg med økonomisk ifølge SSB, kommer Bodø også dårlig ut:

Foreldregruppa mener også at Bodø kommune bryter opplæringsloven dersom de bestemmer seg for å legge ned skoler.

– Det er ingen skoler i Norge som er nedlagt på de premissene som vi har her i Bodø. Her skal barna splittes på flere skoler, de får mye lengre skolevei. Og noen barn må til og med flyttes fra en skole til en anna som følge av at en skole blir lagt ned.

– Men Bodø kommune er i en tung økonomisk situasjon. Har du forståelse for at det må kuttes?

– Ja, men jeg mener man må kutte andre steder enn i skole og helse. Det vil smerte, det er jeg helt klar over. Men skole er jo noe av det vi kjemper hardest for at barna skal ha.

Ordfører i Bodø, Odd Emil Ingebrigtsen (H) mener kuttene er nødvendige.

Gikk til valg på lavere skatt og skolekutt

– Vi skulle ønske at alle hadde 100 meter å gå til skolen, men samtidig så har vi en situasjon med synkende barnetall og veldig høye kostnader til skolelokaler, sier Ingebrigtsen.

Han gikk blant annet til valg for å redusere eiendomsskatten i kommunen. Flere tar nå til orde for å beholde satsen som den er, for å få inn nok penger til å kunne bevare skolene.

– Vi sa vi skulle innføre et bunnfradrag på eiendomsskatt, som treffer dem som har dårligst råd. Det utgjør 12,5 millioner kroner i året. I et budsjett på 5,3 milliarder løser ikke det kommunens utfordringer, forklarer Ingebrigtsen.

Ifølge ordføreren har Bodø to store utfordringer i skolesektoren: Mye ledige skolelokaler og høye utgifter til vikarer.

– Vikarutgiftene i år er oppe imellom 120 og 130 millioner kroner, sier Ingebrigtsen.

Ved å legge ned en skole håper kommunen å spare penger og samtidig få flere lærere på de skolene som blir igjen.

– Vi må få kontroll på økonomien for å levere gode tjenester til innbyggerne våre. Så vi prøver å lage den minst dårlige løsningen. Det blir aldri en god løsning når en skole må ut, men Bodø kommer fortsatt til å være en attraktiv by, mener han.

– De på Alstad lurer på om det er plass til ungene på andre skoler?

– Det vil jeg ikke svare på nå. Nå skal vi først ha en høringsprosess. Her er det viktig at folk kommer med innspill og engasjerer seg, slik at vi får et best mulig beslutningsgrunnlag når ting skal avgjøres i september.

Innen den tid lover Una Sjørbotten og de andre i foreldregruppa å fortsette kampen for skolen sin.

– Vi kommer ikke til å gi oss. Våre barns rett til å gå på sin nærskole skal vi følge opp.