Det nye signalbygget er åpnet - men ikke alle er overbevist

Det var i 2014 at det danske arkitektfirmaet Atelier Lorentzen & Langkilde vant arkitektkonkurransen Nye Bodø Rådhus med sitt utkast Et krysningsfelt mellom by & borger, fortid & fremtid.

Prosjektet konkurrerte med 100 andre innsendte bidrag fra 15 nasjoner. Men det karakteristiske signalbygget – inspirert av nordnorsk natur – vant overlegent.

– Utgangspunktet var det eksisterende rådhuset og banken. Utfordringen var å skape en balanse mellom nytt og gammelt, sier arkitekt Kasper Lorentzen til NRK.

Resultatet ble et seks etasjers høyt nybygg på 6.400 kvadratmeter, som åpnet offisielt i går.

De 400 kommuneansatte har vært spredt rundt i ulike bygg over hele byen. Det nye rådhuset har samlet alle under ett tak.

– Med fasaden oppstår en symmetri og en harmonisk overgang mellom det høye nybygget og de lavere byggene rundt, sier arkitekt Kristian Langkilde.

Men alle de ansatte skal også sitte i åpent landskap.

En løsning som har vært kritisert i flere forskningsrapporter.

Økt sykefravær

Knut Inge Fostervold er førsteamanuensis ved psykologisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

Han har sammen med Arbeidstilsynet gått gjennom relevant forskning på feltet og samlet studiene.

Det de har funnet er konsentrasjonsproblemer, irritasjon, helseproblemer og økt sykefravær.

– Åpne kontorlandskap og fleksikontorløsninger har ingen klare fordeler, verken når det gjelder produktivitet, økonomi, trivsel eller medarbeiderinvolvering.

23 kvadratmeter per ansatt

Det nye bygget skal fungere som kontorbygg for Bodø kommunes administrasjon, og dekke behov som politisk arbeid – med kontor og møterom for politiske partier.

Rådmann Rolf Kåre Jensen hadde tidligere det kanskje største kontoret i kommunen. Her ledet han administrativt de rundt 4.500 ansatte i Bodø.

Nå sitter han i åpent landskap sammen med øvrig kommunal ledelse.

Han kunne selv ikke vært mer fornøyd:

– Etater som før var spredt utover byen er nå samlet under rett bygg. Der vi før måtte reise rundt og innkalle til formelle møter, løser vi oppgaver nå langt mer effektivt gjennom dagen.

Jensen beskriver bygget som Norges mest moderne. De ansatte jobber mer fleksibelt, og i soner. En er ikke lenger låst til en pult.

– Det er en ny arbeidsform som er tilpasset Bodøs mål om å være en utviklingsorientert og samarbeidsvillig kommune. Vi har sett på løsninger i både inn- og utland, og kommet fram til det som er et topp moderne kontorbygg.

Advarer mot å se svart/hvitt på kontorlandskap

Knut Inge Fostervold ved UiO sier at det er et generelt større press på kommuner for å bygge åpne løsninger.

Målet er å spare plass og få ned CO₂-avtrykk. Men også for å endre måten arbeidstakerne jobber på.

– Ideen er at man skal jobbe annerledes og samarbeide mer.

Normen om åpne landskap er føringer fra staten, og kommunene er langt på vei tvunget til å følge etter, ifølge Fostervold.

– Det skal være 23 kvadratmeter brutto per ansatt. Skal man holde seg innenfor den normen, er det ingen andre alternativ enn å bygge åpne løsninger. Gjerne med underdekning og ikke fast plass.

Spesielt ansatte som jobber med for eksempel barnevern, vil få en mer utfordrende arbeidsdag, tror Fostervold.

– Hvis man har krav om taushetsplikt må man ha skjerming. Man kan alltids booke seg inn på et stillerom. Men det blir mer tungvint når man hele tiden må ta med klienter og flytte seg rundt, lete etter ledige rom. Det blir en form for tidstyv.

Rådmannen advarer på sin side mot å se for svart/hvitt på det.

– Vi har kupeer og små møterom. Det er en rekke arbeidsplasser der folk sitter og jobber variert. Forskere har ulikt syn på ulike saker, og her har man ikke vært og sett i Bodøs nye rådhus. Verden er mer nyansert.

– Det blir helt feil å se for seg Bodø nye rådhus som et sted der folk sitter sammen i store saler og jobber. Dette er fremtida, poengterer Jensen.

Håper på gode synergier

Det gamle rådhuset i Bodø fra 1959 har i flere tiår vært for lite.

På rådhustomta står også et gammelt Norges Bank-bygg fra 1909. I tillegg har det gamle rådhuset fra 1959 fasadevern.

Arkitektene forteller at de ønsket gi bygget samme styrke som fjellene omkring Bodø.

Det løste de med å tegne inn den skrå fasaden.

Nå håper og tror de det åpne landskapet vil gi folk en bedre hverdag.

– Det blir en helt ny måte å jobbe på for mange. Før satt folk overalt rundt i byen. Nå skal de sitte ved siden av hverandre, overfor hverandre og se på hverandre. Vi tror det vil gi en helt annen stemning og gi nye synergier, sier den danske duoen.

Arkitektene forteller at de har lagt stor vekt på at bygget skal være et møtested – både for kommunens ansatte og politikere, men også for kommunens innbyggere.

– Vi håper det skal bli et godt sted å jobbe og ta gode beslutninger for framtiden.

– En by som vil noe

De senere år har Bodø fått flere nye signalbygg, og byen vil oppleve store endringer i løpet av de kommende årene.

Flyplassen skal flyttes, og det planlegges en ny bydel på den gamle flyplasstomta.

Nylig fikk fylkeshovedstaden i Nordland status som «Europeisk kulturhovedstad» i 2024.

– Det nye rådhuset er på mange måter et symbol på den rivende utviklingen Bodø kommune har opplevd de senere årene, sier arkitekt Kristian Langkilde.

– Det sier noe om hva man vil som by i framtiden. I samme ånd som andre bygg her i byen som Stormen og de nye høyhusene som popper opp. Bygg som viser at man har tro på framtiden. En by som gir gass og sikter mot stjernene, sier Kasper Lorentzen.