Ljudmila avslørte russisk nett-troll: – Man kan le av det, men dette er alvor

ST. PETERSBURG (NRK): Ljudmila Savtsjuk byttet ut lokalavisjournalistikk med falske nyheter da hun gikk undercover ved den såkalte trollfabrikken i St. Petersburg. I dag advarer hun mot stadig mer propaganda i mediene.

Ljudmila Savtsjuk

I to måneder jobbet den russiske journalisten Ljudmila Savtsjuk undercover ved den såkalte trollfabrikken i St. Petersburg.

Foto: Amund Trellevik / NRK

I den opprinnelig publiserte utgaven av denne artikkelen er Ljudmila Savtsjuk feilaktig omtalt som russisk nett-troll. Savtsjuk jobbet to måender som undercover for å avsløre falske nyheter og russiske internett-troll. NRK beklager misforståelsen.

– Man kan le av mange av de latterlige historiene som lages på troll-fabrikkene, men dette er alvor og påvirker mange folk, sier Savtsjuk som møter NRK i St. Petersburg.

I 2015 jobbet hun to måneder undercover ved den såkalte trollfabrikken i St. Petersburg. Der skulle hun jobbe som en del av et gigantisk propagandaapparat som spredte falske nyheter i russiske medier, blogger og sosiale medier.

Alt i en pro-Kreml tone, der opposisjonelle politikere, USA, Nato og uavhengige journalister ble angrepet fra alle retninger.

– Mitt førsteinntrykk av arbeidsplassen var at dette var et hus med mange rom og mange mennesker. Det ble jobbet dag og natt med mange ulike temaer, på mange forskjellige språk, inkludert makedonsk, året rundt, forteller Savtsjuk.

Lagde falske nyheter om Ukraina

Savtsjuk forteller om en arbeidsdag som startet med morgenmøte der oppgavene ble fordelt. Én av hennes viktigste oppgaver var å lage falske nyheter om Ukraina. Hun drev også en blogg der hun utga seg for å være spåkone.

Flere forskjellige «troll» kontrollerte de samme brukerkontoene på sosiale medier.

Savtsjuk lærte fort at oppskriften for å få følgere til de falske profilene er å laste opp bilder av sexy kvinner, menn i militæruniform – eller å utgis seg for å være en magisk person.

– Den mest aggressive formen for propaganda er trollene og det har angrepet alle deler av internett. Dette er en stor risiko for andre land, ikke bare Russland, sier Savtsjuk.

En stor del av jobben til de ansatte ved trollfabrikken var å sverte opposisjonspolitikere i Russland. Hun forteller at fabrikken har en egen avdeling som lager falske nyheter om Russlands mest kjente opposisjonspolitiker Aleksej Navalnyj.

I tillegg til å jobbe langsiktig, er også trollene raske til å hive seg på aktuelle hendelser, sier Savtsjuk.

Ljudmila Savtsjuk

Én av Ljudmila Savtsjuks viktigste oppgaver var å lage falske nyheter om Ukraina.

Foto: Amund Trellevik / NRK

– Trollene er unge og har få skrupler

Da den russiske mangemillionæren Boris Berezovskij døde i London i 2013, fikk et stort antall troll i oppgave med å kommentere dødsfallet på Facebook og i andre sosiale medier. Ifølge Savtsjuk var et av målene å bruke dødsfallet til å vise at opposisjonelle nå tar livet av seg selv.

Hun sier også at mange av dem som jobber på trollfabrikken er unge og har få skrupler med det de lager.

– Mange aner ikke hva de jobber med. Jeg var på jobb ved trollfabrikken da opposisjonspolitikeren Boris Nemtsov ble skutt og drept på åpen gate i Moskva i 2015. Ingen av kollegene mine som var i 20-åra visste hvem han var, og skrev omtrent «hva som helst» om ham, sier Savtsjuk.

Drapet på Nemtsov fikk Savtsjuk til å forstå hvilket apparat som settes i gang for å sverte personer som er kritiske til dagens russiske lederskap.

– Umiddelbart etter Nemtsovs død fikk flere hundre troll beskjed om å legge ned sitt opprinnelige arbeid og kun kommentere på saker med Nemtsov. Målet var å spre så mye forvirring og kaos om hva som egentlig var skjedd, sier Savtsjuk.

Mener trollfabrikker påvirket USA i over to år

Og at trollfabrikken virker, er kanskje valget i USA et godt eksempel på.

Facebook har tidligere innrømmet at russisk desinformasjon kan ha nådd 126 millioner amerikanere under valgkampen i 2016 – på folks egne Facebook-sider. Også Google må medgi at de har blitt brukt av russiske trollfabrikker, som har lastet opp over 1000 videoer på Youtube.

Christian Torp

Christian Torp i Den norske dataforening.

Foto: Anders Brekke / NRK

Christian Torp i Den norske dataforening (DND) mener russisk innblanding definitivt påvirket det amerikanske valget.

Torp mener påvirkningen startet allerede under nominasjonskampen i det republikanske partiet, der Donald Trump endte som presidentkandidat.

– Påvirket dette valget i USA? Svaret er ja. Dette skjedde ikke bare i prosessen med Clinton og Trump, det begynte i juli 2015. Det har spredd seg over drøyt to år, men det er kanskje tiden man trenger for å påvirke folk, sa Torp til NRK i oktober.

Google-eier tar selvkritikk

Direktør Erik Schmidt i Alphabet, som eier Google, innrømmer i et intervju med magasinet Fast Company at de ikke var forberedt på å bli manipulert.

Sergej Lavrov

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov.

Foto: Jurij Linkevitsj

– Jeg forsto ikke at disse systemene kunne brukes til å manipulere offentligheten på måter som ikke passer med det vi kaller demokrati. Vi var ikke godt nok forberedt på at myndigheter kunne bruke hacking til å kontrollere informasjon. Jeg frykter at russerne vil ha langt kraftigere verktøy i 2020, sier Schmidt.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov avviser anklagene, og kaller dem «fantasi».

– Uten et eneste snev av bevis blir vi anklaget for å blande oss inn i ikke bare det amerikanske valget, men også i europeiske land. Fantasien har i det hele tatt ingen grenser, sier Lavrov.

Journalist: – Russland dreper det frie internett

Russland nærmer seg Kina i måten landets myndigheter kontrollerer internett, sier journalist og kommentator Andrej Kalikh. Han tegner et dystert bilde av Putins neste periode som president.

– De neste årene kommer til å bli tøffere i Russland. Vi vil se en strengere lovgivning, og trenden er at Russland er i ferd med å drepe det frie internett, sier Kalikh til NRK.

Kalikh jobber som journalist og kommentator, og jobber blant annet med å avdekke korrupsjon og maktmisbruk.

Det er spesielt to trender som peker seg ut, og som har mye å si for hvordan ytringsfriheten kommer til å se ut i Russland i framtiden, mener Kalikh.

– For det første må vi ikke være i tvil om at Russland nærmer seg Kina når vi snakker om kontroll på internett. Det har vært en konstant repressiv lovgivning på dette feltet de siste 18 årene. Denne høsten er det innført lover som forbyr VPN-nøkler som ikke blokkerer sider som allerede er blokkert av russisk terrorisme og ekstremisme-lovgivning. For det andre er det stadig flere nettsteder som blir blokkert, og tallet er nå oppe i 250.000, sier Kalikh.

Gjennom runde formuleringer i lovverket kan i prinsippet hva som helst falle under paragrafene som ekstremisme eller terrorisme, mener Kalikh.

Ikke lenger et troll

Etter to måneder var det slutt for Ljudmila Savtsjuk, og hun sluttet sin etterforskning av trollfabrikken.

I dag jobber hun med å se på hvordan spesielt små medier i Russland blir påvirket av falske nyheter og propaganda.

Hun har ikke lenger kontakt med sine tidligere «kolleger» på troll-fabrikken.

– Jeg vet at dagens troll har fått beskjed om at de ikke får kontakte meg, sier hun.